Klovskardfjellet og omkrets

 Camp Stord

Vi har høsteferie og satser på å bli bedre kjent med Stord. Denne øya har fjell opp til 750 moh. og mye utmark med et godt nettverk av merkede stier. Vi har i vår og høst gått to langturer midt på fjellet her. Nå satser vi på å utforske resten. Basecampen har vi lagt til en liten AB&B-hybel i Fitjar, som blir sentralt for de fleste turene på Stord.

Klovskardvatnet 292 moh

Etter en grå dag med mye vær i går, er vi nå på vei til å gå en lang dagstur i Fitjar. I dag skal vi prøve å unngå vindmølleparken, og heller romstere i en stor omkrets sørover. Vi starter på samme plass som i går kveld, da vi fikk oppleve uvær (evt. kraftvær). 

Kinnavatnet 344 moh, Kinno speiler seg i vatnet

Dette været ser ut til å drive vekk når vi nå går den samme veien opp fra Olstjørna, men istedet for å vende østover , vender vi nå sørover ved Kinnavatnet, med fjellet Kinno (Kidno) som første mål. Stien starter ved vindmølla og opp Blåbærlia mot Litle Kinno.

Med unntak av noen små bratte partier går det jevnt oppover til ryggen, og deretter nokså flatt inn mot toppunktet. Høsten på Stord skinner i gull, og vi forundrer oss over at kommunen virkelig vil erstatte gull med propeller. 

Kidno 567 moh

Vi er hvertfall på vei vekk fra vindmøllene og fortsetter mot det vakre Mosavatnet. Det er en halvmåne av en rygg, og vi går egentlig i feil retning, men det er i et naturskjønt område, og etter en halvtime er vi på vei ned mot dalen. Der finner vi frem lunsjen og setter oss for å se på utsikten. På andre siden av dalen ligger Grønafjellet som kommunen planlegger å massakrere.

Mosvatnet med Grønafjellet bak

Svartavatnet og Midfjellet bak

Veien videre går gjennom dalen ved Mosavatnet. Været har blitt utrolig bra, og sola i sør skinner gjennom et tynt skylag, og skaper et magisk sterkt lys. Dalen følger vi i motlyset hele Mosavassheia ned til Tveitaelva. 

Mosavatnet 461 moh

Mosavassheia

Tveitaelva (øvre)

Omveien videre er opp til sentrum av turen; Klovskardfjellet. Vi krysser elva og går opp Klovskardet helt til vi møter stien vi gikk for 4 år siden . Nå går vi i motsattt retning over fjellet. Det er en bratt kneik opp 100 høydemeter, men så er vi der plutselig og får utsikten vi ikke hadde på forrige topp.

Botnavatnet mellom Klovskardfjellet og Kidno

Klovskardfjellet 555 moh

Utsikt nordover mot Kidno

Neste mål er dagens utpost, og er på grensen til Stord kommune i sør. Vi sikter mot Sørlia; - indrefileten på Stord. Det blir en lang etappe, først over ryggen på Klovskardfjellet, deretter en lang bakke ned til Klovskardvatnet, osv. Selve ryggen er ikke lang, og vi har nydelig utsikt hele veien ned til Smalahaugane, hvor vi vender sørover og ned mot vatnet. 

Ned mot Klovskardvatnet

Smalahaugane

Når vi krysser en liten myrbekk, merker vi at det spreller nede i vatnet. Det er en liten ørret som har forvillet seg til fjells, og når den merker rovdyra spreller den gjennom gresset i et forsøk på å komme unna. Vi forsøker å fange den, men lar den gå, i mangel på matlyst.

Ørret i myrbekken

Nå kommer vi ned til det vakre Klovskardvatnet. Høstlyset gir vatnet rettferdighet, og vi blir stående litt å meditere, men aller mest å vurdere.

Klovskardvatnet 292 moh

Her må vi nemlig vurdere å ta bratteste vei over Melsåta, eller lengste vei via Skjeningetjørna. Vi velger den siste, siden vi aldri har vært der før, og siden veien ser grei ut med noen kilometer kjerrevei inn til dagens siste mål; Ytste Sørlivatnet. Stien ned til sletta skal vise seg å være svært fuktig, men tørrskodd har vi gitt opp for lenge siden. 

Det er 1,5 km vassing ned til kjerreveien, før vi fortsetter på god og delvis oversvømt kjerrevei mot Sørlia. Den siste kilometeren går gjennom et skogholt med svært glatte steiner i veien. Her har vi høyt tempo opp til vatnet, for nå er vi sultne.

Skjeningetjørna

Med fravær av gass i dag, blir det dessverre bare kanelboller til middag, og vi tar en forkortet pause for å rekke tilbake til bilen før solnedgang og enda mer sultfølelse.

Ytste Sørlivatnet 248 moh

Veien tilbake går via Klovskardvatnet, over Smalahaugne og via Botnavatnet. Siste etappe går vi forbi Ådnetjørna og ned på grusvegen tilbake til bilen. I det vi setter foten på vegen har sola gått ned og det begynner å mørkne. Men nå er vi på trygg grunn, og labber oss endelig ned til mål, 24 km og 11 timer etter at vi startet.

Botnavatnet 323 moh

Tveitaelva (nedre)

Svært krevende

Tid: ca. 10-11 timer med pauser

Distanse: 24 km

Høydeforskjell: ca.1000 m totalt

Terreng. Grusveg, fjellsti, myrlendt, berg, kjerrevei, bratte partier, våte partier, flate partier

Kraftturen

Camp Stord

Vi har høsteferie og satser på å bli bedre kjent med Stord. Denne øya har fjell opp til 750 moh. og mye utmark med et godt nettverk av merkede stier. Vi har i vår og høst gått to langturer midt på fjellet her. Nå satser vi på å utforske resten. Basecampen har vi lagt til en liten AB&B-hybel i Fitjar, som blir sentralt for de fleste turene på Stord.

Det er tredje tur denne tredje dagen på Stord. Vi har i dag vært på Huglo og i Fitjar sentrum. Nå skal vi gå rett inn i vindmølleparken i Fitjar. Der har kraftlaget ødelagt hele Midtfjellet og har planer om å ødelegge mer. Men det er ikke lov å kjefte på kraftutbygging når prisene er 10 ganger så høye som normalt, så vi viser godvilje og kommer oss avgårde for å observere kraft i kraftig vær.

Olstjørna

Utgangspunktet er Olstjørna, hvor det er parkeringsplass og utgangspunkt for trim og tur i Fitjar. Det er allerede frisk bris og regn i lufta når vi går opp grusvegen til det Midtvatnet 367 moh. 

Midtvatnet

Det gyldne landskapet kommer i sin rett i dette våte været, og det gjør også allværsjakkene. Vi forsøker å ha høyt tempo, siden det bare er 2 timer til solnedgang. Nå i gråværet kan der fort bli mørkt, men det ser ut til å være lysløype langt oppover, heldigvis.

Svartavatnet

Etter en liten halvtime er vi oppe ved veis ende; Svartavatnet, og vender nordover mot Midtfjellet. Oppover myrlendt terreng går vi på sti, mens været stadig blir verre. Når vi nærmer oss høyden kjennes det som om kuling lirker i klærne. Vi følger veien langs Beinatjørna og sikter mot Beinatjørnvarden.

Beinatjørna

I et øyeblikk forsvinner vindmøllene i det tette skylaget, og vi skjønner hvor vakkert det egentlig skulle vært her, men så blåses skyene vekk, og vi ser propellene igjen. 

Vi fortsetter til varden mens vinden øker på. På toppen klarer vi knapt å stå oppreist i vindkastene. Et turskilt har gitt seg og ligger på bakken. Rundt oss går alle vindmøllene på høygir. 

Beinatjørnvarden 500 moh

Selv tar vi et krafttak og setter fart på veien ned igjen, og vender tilbake til bilen noen minutter etter at lysene er tent. Det gjør ikke noe. I dag er strømmen billig... 

Enkel

Tid: 1,5 t rundtur

Distanse: 6 km rundtur

Høydeforskjell: 220 m

Terreng: Grusveg, fjellsti, våte partier, jevn stigning

Vind og vindmøller på Fitjar

Camp Fitjar

Del I

Himmelfartshelg og avspasering på samme tid, gjør at jeg får sjans til å etablere basecamp i Fitjar på Stord. Det er litt kartstudier og planlegging som gjør at jeg velger denne plassen. Nord på Stord har ikke goturlaget gått noen turer. I tillegg er vårens fokus kajakkpadling, og Fitjar har en skjærgård tett med øyer og holmer. Jeg etablerer meg på Fitjar Camping, som ligger ved inngangen til halvøya Kråko. Her er det lune viker og fjorder, kanaler og en evighet av padlemulighter. Det skal vise seg  å bli nok et eventyr med fire turer på like mange nydelige dager.

Camp Fitjar

Vind og vindmøller

Foreløpig har bare halvparten av Goturlaget anledning til å ta seg ferie. Jeg bruker formiddagen til å stelle basecamp og planlegge tur. I dag blåser det stiv kuling, så padling blir ikke aktuelt. Jeg er fortsatt amatør...

Men vind og vindmøller hører sammen, så jeg tenker å beskue disse energiviftene på nært hold, og samtidig få en rundtur ned til mer uberørt landskap sør for vindmølleparken. Da blir det en liten biltur for å få unna asfalt opp til parkering ved Olstjørna 280 moh. 

 Det er, på sitt vis, billedskjønt med de hvite vindmøllene. Og hvem vet? Kanskje er dette verneverdig kulturarv om hundre år? Med en gang jeg går ut av bilen hører jeg lyden av propell...

Jeg starter turen lett. På grusvei opp mellom noen møller, før jeg ser et turskilt mot Beinatjørnsvarden, som er målt til nøyaktig 500 moh. Det må være ganske nytint her oppe, for bakken er våt. Men surklelydene overdøver ikke vind i møllene. Det gjør kanskje vinden. Det blåser 10-15 m/s her oppe...

På kanten får jeg utsikt over skjærgården som frister så veldig. Det er krevende å fange motivet, uten at en vinge stikker seg frem, men med blottet øye ser jeg holmer og skjær tett i tett mot Rubbestadneset på Bømlo.

Rett over kanten passerer jeg en ny vindmølle, og må gå etpar hundre meter på grusvei, før jeg finner stien mot Beinatjørnsvarden igjen. Over neste haug, må ser jeg enda en vindmølle, og må krysse grusvei igjen, før sti leder meg opp til toppunktet 500 moh. Her er det vinden som utfordrer meg. Jeg klarer knapt å stå i ro for å ta bilder, spå gir meg etter noen få. 

Så er det veien videre da. Nå tenker jeg meg ut av vindmølleparken og inn i villmarka. På andre siden av toppunktet er det, utrolig nok, en vindmølle til, og enda en lenger borte.

I mellom meg og villmarka er det enda noen hundre meter med anleggsvei, før jeg ved Midtfjellsåta endelig tar sørover og inn i villmark. I et øyeblikk bak knausen kjenner jeg ingen vind. Jeg stopper opp litt, og nyter nesten stillheten. For bak meg er fortsatt lyden av vindmøller tydelig.

Fra såta og nedover mot Svartavatnet blir det igjen bløtt. Men jeg er glad for å være i det fri. Det nytinte fjellet er gyllent av vissent myrgress. Lenger nede er Svartavatnet mørkeblått og nesten svart, kanskje?

Svartavatnet 390 moh

Lenger nede i lia må jeg over myrlendte områder, og terrenget blir mer kupert, mens motvinden blåser over vatnet, og lager hissige bølger mot vannkanten. Jeg går nå på sti som er en del av arrangementet "Stord på langs". Men her blir jeg ikke lenge. Jeg har nemlig tenkt meg over Kidno (Kinno).

Kidno i sikte

Stien herfra har noe nedslitt merking. Smeltebekker har lagd flatt gras, og kan lett forveksles med sti, så opp Kjelaspranget må jeg stoppe opp en del for å finne veien. I et øyeblikk tråkker jeg nesten på en huggorm, men hopper lett sidelengs når den freser mot meg. Men huggormen er mer redd enn meg, og snoker seg inn under en stein, den feigingen. 

Rimbareidsætre, Svartavatnet

Jeg famler meg opp lia, og etterhvert aner jeg ikke forskjell på bekk, sti eller dyretråkk. Oppe ved Rimbareidsætre har jeg mistet alle spor av sti, og må lete litt på kryss og tvers før jeg endelig ser stien igjen, og et godt skjult skilt mot Kidno.

Finn skiltet!

Det blir en bratt men kort stigning før jeg er på høydedraget til Kidno. Toppene her oppe er på 550-571 moh. så jeg får god vid utsikt over hele Fitjar og like ned til Stovegolvet i Stord. Skjærgården brer seg vilt med flekker av øyer og holmer mot Bømlo. I sørvest ser jeg den karakteristiske Siggjo, som naturlig nok har vært et seilingsmerke.

Kidno, Siggjo i horisonten

Mosavatnet

Stovegolvet

Det er lett å gå her på høydedraget, og fjellet strekker seg i en svak bue mot sør og vest. Med lette ben vandrer jeg til foten av det høyeste punket 571 moh, og går opp til varden.

Kidno 571 moh

Den beste utsikten får jeg på toppen lengst vest. Der ser jeg Botnavatnet ligger som en sort flekk nede i Botnen, og får en anelse av Ryfylke og vestlandske bratte fjell. Nå ser jeg marka mot sør, hvor jeg planlegger å ta med Godama senere i ferien. Den ligger der mye mer uberørt, og skjermet fra vindmølleparken, som har forfulgt utsikten min hele dagen i dag.

Botnavatnet 323 moh

Ute i havet blir kveldslyset stadig vakrere, og tydelige solstråler skinner gjennom hullene i skyene, og skaper nok et naturlig kunstverk.

Jeg må tenke på å runde av, men har en utfordring: På kartet stor det nemlig ikke merket noen sti ned mot Olstjørna, så jeg må vurdere "off-piste" på vei ned fra fjellet. Da lønner det seg å studere landskapet nøye. Jeg sikter mot lettest mulig terreng, minst mulig myr og vil helst unngå større områder med tettvokste braker.

Men mens jeg studerer landskapet, kommer det et par løpende mot toppen hvor jeg står. De snur fort og løper ned igjen. Kanskje finnes det en sti ned mot vindmølleparken likevel. Jeg avventer min egen vandring litt og følger med på hvor de løper. Og til min store lettelse vender de mot ytterkanten av vindmølleparken. Det er bare å tråkke etter.

Snart oppdager jeg at det faktisk er merket sti akkurat i den retningen jeg vil gå. Jeg følger stien ned til grusvei, grusvei ned til parkeringen, parkering ned til bilen, og bil ned til Camp Fitjar. Det er greit å gå i motvind når det er 20 varmegrader... Nå går snart solen ned....

Tid: 4-6 timer
Lengde: ca.12 km
Høydeforskjell: 2 x 300 meter
Terreng: Grusvei, delvis merket sti, myrlendt, berg, delvis bratt, kupert
Vanskelighetsgrad: Middels / krevende