Vårskitur til Brekkestølnuten

Vi har hørt om flere som går til Brekkestølsnuten på ski, men har syntes det hørtes bratt og rasfarlig ut. Nå på våren ligger snøen tettpakket og trygt i bakkene så vi våger oss opp på fjellet. Baksiden er at vi må gå et stykke på bar bakke før vi når frem til snøen. Fra Skeivane går som vanlig opp veien til brua ved Fossetveit, og videre inn langs elva før krattskogen står der foran oss. 

Brekkestølsnuten i sikte

Vi har tidligere opplevd våtmark og myr oppover denne bakken, men nå har det lenge vært tørt så vi er fornøyde med hardpakket bakke under oss.

Tørt og godt i dag

Rett over skoggrensa ligger det snøflekker spredt oppover Brekkestølsheia. Men det er mye bart oppover, så vi venter med å ta på oss skiene til vi er nærmere 700 moh. Her oppe ligger snøen sammenhengende og vider seg utover og helt til topps. 

Ca. 670 moh

Det er mindre bratt enn hukommelsen her oppe så vi staker nokså rett kurs oppover mot toppunktet uten problemer. Det blir en jevn stigning hele veien til vi har 100 høydemeter igjen, og må sikksakke oss opp den siste brekka før toppunktet. Til topps bruker vi totalt 2,5 t. 

Det er bemerkelsesverdig godt vær i dag. På toppen har vi kalkulert inn motvind som tidligere erfart, men i dag er alt stille og vakkert og vi kan nyte dagen ordentlig. 

Vi tar oss god tid til bilder, før vi kjører ned disse fine bakkene etpar hundre høydemeter og setter oss med mat kaffe og utsikt. 

Resten av turen ned er det nydelig og avslappende helling så lenge snøen varer, og på noen få øyeblikk er vi nede på bar bakke, forundret over at vi ikke har gjort dette før...

Middels / Krevende

Tid: 3 - 4 t

Distanse: ca. 8 km t/r

Høydeforskjell: 740 m

Terreng: Grusvei, skogsti, myrlendt, bratte partier, off piste

Ut.no

Vårskitur til Breikvam

Vi har en plan om å få vårskitur til Dyrskardnuten. Denne toppen ligger som en av skuldrene til Skaulen, og er nesten 1400 moh. Beste vei opp er fra Breikvam. Dit går det vei, men den er vinterstengt, så nå på våren håper vi på å få kjørt opp og dermed halvere avstanden til toppunktet. Men det skal vise seg å være feilslått vurdering, for allerede 350 moh er veien nedsnødd, og snøscootertrafikken dominerer fremdeles. 

Vi bestemmer oss derfor for å ta på skiene og gå opp til Breikvam, i det minste, og vurdere veien videre derfra. Dermed parkerer vi best mulig og labber vi oppover veien på ski gjennom traktorspor et lite stykke, og snøscooterspor fra Svortetjørnstølen ca. 450 moh. 

Etter de første bratte bakkene flater det mer ut i småkupert terreng. Nedenfor oss har vi Allmannajuvet, og vi får mer oversikt over dalstrøka Fiveland, Herheimsdalen, og etterhvert Hellandsbygd.

Hellandsbygd i sikte

Vi nyter terrenget når skogen blir tynnere ca. 600 moh og får en skikkelig påskefølelse en måned for seint. 

Breikvam ligger i et søkk, og med utsikt mot Dyrskardnuten og Avhoggnuten. Noen skiløpere har kommet seg opp i bakken eig kommer rennende ned. I de bratteste partiene har det gått snøras, så vi ser at de styrer seg nedover motsatt ende av dalen. Slike ting er viktig å få med seg. 

Dyrskardnuten midt i bildet

Men vi bestemmer oss for å snu her. Etter en varmlunsj og påskekaffe med appelsin og sjokolade, vender vi hjemover, som er en fin slakk tur i nedoverbakke, og uten anstrengelser....

Middels

Tid: 3-4 t t/r

Distanse: ca. 12 km t/r

Høydeforskjell: 400 m

Terreng: Vinterveg, Scooterløype, bratte partier, jevn stigning, flater ut, skog, fjell

Ut.no

Botnanutane 2026

Gradvis, men i sakte tempo, blir det mer snø i skiløypene våre rundt basecamp Gohytta i Svandalen. Stabil vinter ser det ikke ut til å bli i år heller, så når snøen ligger så fint som i dag må vi benytte muligheten. 

I dag kommer vi oss gjennom nykjørte spor helt rundt Botnanutane, som er vår faste langrunde her i Svandalen. Vinterlandskapet bærer preg av uvær og fuktig innslag, og snøen ligger med store furer og renner. I Djuvsbotn er det en god miks med skispor og naturens egne element. En tur opp her er aldri helt lik....

På vår faste kaffeplass plassere vi kaffen, og fortetter hjemover etterpå...

På hjemveien har en spissmus våget seg opp av bakken, så da kjenner jeg litt på naturfotograferingen:

Les mer om Botnanutane