Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 30. september 2026

Gåsafjellet

Gåsafjellet 133 moh

Kveldene begynner å korte seg ned mot ettermiddagskaffe, så vi rekker ikke de lengste turene etter arbeidstid. Men i dag forsøkte vi oss helt til Bømlo. Vi tok ferga fra Buavik og til Langevåg, før vi kjørte et par kilometer mot Andal inn til Vedvikevatnet og fant en slags parkering ved kjerreveien som skulle ta oss mesteparten av veien inn til Gåsafjellet.  

Kjerreveg 1 km innover

Denne turen blir mer som en enkel skogstur, der vi går på kjerreveg i flåttgraset inn til Sætradalstjørna og litt forbi. Omkring oss er det nydelig skog av naturlig kystfuru som vokser på de bratte bergene rundt oss. Disse er spesielt fine og trolske der de står og etterligner Kittelsen-maleriene fra 1800-tallet. 


Vedvikevatnet 

Etter 1 km kommer vi til et lite dalføre på nordsiden/venstresiden av stien. Der har det vært anleggsmaskiner og puttet rør i myrene, slik at vi kan fundere hva de er for. Midt i myra finner vi en bratt sti bratt opp en liten skrent før vi kommer opp i et litt flatere område med furutrær glissent spredt utover. 


Da er det ikke langt opp til toppunktet der bergene stikke opp av skogen og vi finner utsikt til Langevåg-området helt bort til Espevær.

Nordvest mot Berge

Sørvest mot Espevær

Sørøst mot Bømlafjorden/Sveio

Enkel
Tid: 1,5 t t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 119 m
Terreng: Kjerreveg, skog, myrlendt, bratte partier, våte partier

mandag 28. september 2026

Sandvevarden

Sandvevarden 108 moh

Vi får panikk når finværet kommer med såkalt "Indian summer", som kanskje heller burde kalles årets første sommerdag på Karmøy. Denne uke får vi opp mot 20 grader, og klarer ikke sitte inne. Vi tar i dag gjensyn med en liten rundtur Goturlaget var på for første gang i 2012. Nå med nytt støtteapparat for å få orden på ting. 

Langemyr

Vi følger stien fra Libakkane, slik som alltid, fordi her kan man parkere. I nydelig vær passerer vi myr og kraftlinjer der oppe frem til stikrysset midt på myra. Her burde vi funnet stien til varden, men det er så bløtt at vi fortsetter litt til før vi finner en elendig sti med varden i sikte. Etter å ha kavet et par minutter er vi til topps og tar de nødvendige bildebevisene 108 moh.

Sandvevarden 108 moh

Nedover forsøker vi oss på den mest brukte stien. Der møter vi på fortvilte sau som venter på "mjøl" og maser frem til vi er ute av syne. Det minner oss på at det er tid for gode lamme og sauemåltid.... i sesong.

Fårikål, lammecarré, lammeskank, lammelår og lammefrikassé venter på mat

Vi fortsetter på gårdsvegen ned til gården på Sandve, og passerer nydelig kveldssol og gamle kvernhus, før vi kommer ned til asfalt. Derfra 700 meter til start.    

Turens beste motiv


Kulturarv ved Løkaberg

Enkel
Tid: 1 t rundtur
Distanse: 4 km
Høydeforskjell: 90 m
Terreng: Gårdsveg, sti, berg, våte partier ved varden

Ut.no


torsdag 24. september 2026

Kvassåsen

Kvassåsen t.h. over Voll-gården

Denne turen var helt usannsynlig for oss å gå, hadde det ikke vært for "Fjelltoppjakten", som er en fin målsetning med ikke mer enn 13.700 fjelltopper i Norge. Turen går fra Voll i Hervik, og virker enkel nok i turbeskrivelsen. heldigvis går vi den nå, for det er ikke lenge til ruta gror igjen.


Vi parkerer langs Hundsnesvegen ved Voll-gården, og går over enga til vi ser ei steinbu. Her skal det i følge en beskrivelse finnes en kjerrevei, men vi må lete litt lenger inn i skogen før den dukker opp. Kjerreveien er i ferd med å gro igjen, og ligner mer en sti. 

steinbua

kjerreveg

Vi følger denne opp til ca 100 moh, hvor vi har forstått at vi skal lete etter en sti inn i skogen på andre siden av bekken. Men her er det lite som tyder på sti, og vi satser derfor på noe nedtråkket gress, som like gjerne kan være av hjort eller sau. 

Mye busking langs ruta

Lenger opp på berget ser vi innimellom antydning til sti, der lyngen og furuskogen dominerer. Men når det flater ut, er det igjen gresset som skjuler stien for oss. Men ser det ut til at det er en slags sti, og vi følger den gjennom et lite dalføre i rett strekning helt til vi kommer til Vodlavatnet 113 moh. 

Litt mer tydelig sti øverst i bakken


Stien er overgrodd av gresset

Vodlavatnet 113 moh. Kvassåsen i sikte

Ifølge beskrivelsen skal vi følge vatnet og dreie mot høyre opp mot åsen. Vannet ligger der idyllisk og uberørt, tror vi, helt til vi ser en stemme/demning og skjønner at vatnet må ha vært viktig for gården der vi startet. 


Vi følger vatnet på østre/høyre side og har åsen på vår høyre side, helt til tålmodigheten blir satt på prøve og vi staker rett kurs mot toppen. Det er bratt berg oppover men vi treffer ikke toppunktet helt. Omtrent 40 meter under toppen kommer vi til et lite søkke. Her er det fullt av braker og urskog, så vi må buske oss gjennom før vi kommer opp til den neste ryggen. Her er det enda brattere, men ikke så langt, så etter 45 minutter på tur er vi på høydepunktet og kan ta bilder av utsiden.

Bratt opp på feil rygg

Voll nedenfor stupet, Botnavatnet og Hervikfjorden, sikt til Bokn i bakgrunnen 

Vi finner en bedre vei tilbake. Nå går vi litt lenger øst og i en dal mellom to skrenter ned til nordenden av Vodlavatnet. Da er resten av turen lett, siden i nå vet veien, og skjønner ikke hva problemet er, egentlig....

Nede ved Voll-gården selges det nyklekte egg i brunt, grønt og hvitt. Verdt å ta en handletur...

Enkel / Middels
Tid: 1-2 t t/r
Distanse: 3 km t/r
Høydeforskjell: 160 m
Terreng: Eng, kjerreveg, skogsti, berg, myrlendt, off-piste, bratte partier, våte partier