Skitur til bautaen

Vi har aldri vært på Tinden (Søre Tinden), og enda mindre på ski dit, så i dag er vi i grunnen bare på leting etter skispor som vi har fått beskrevet av lokalkjente. Beskrivelsen sier at det er skispor fra Breiborg opp til en bauta 864 moh Fra bautaen bruker de å tråkke skispor til Tinden, er det sagt. Her går også sommerstien. 

Breiborg 675 moh

Men med en så snøfattig vinter og en så mild uke bak oss er vi spente på om noen går opp dit i det hele tatt, - for tiden. I går besøkte vi Bjørnanuten der det bare var et tynt snølag.. I dag er det det andre og siste dag med oppholdsvær denne vinterferien. Planen er derfor bare å følge Hellandsbygdvegen fra bommen på Breiborg og opp til "bautaen" 200 meter høyere. 

Hellandsbygdvegen

Hellandsbygdvegen er vinterstengt til Røldal frem til vinterferien, da den åpner opp til Breiborg. Men her må man vente til sommeren før veien åpner videre. I dag ser vi at det er et oppkjørt skispor på veien opp bakkene, så da får vi en fin skitur.

Skylaget er skiftende, men det er stille luft og innimellom kommer sollyset fram, om enn ikke rett på oss. Vi må nøye oss med overskyet hele veien opp.

Skiturlag på vei til Bjørnanuten

Det er en jevn og fin stigning opp til Midtvatnet, og enda lettere inn til Tverrdalen, der vi tidligere har krysset veien ved å gå "Nasjonalen". 

Tverrdalen

Vi fortsetter opp den lengste stigningen. Her svinger veien seg oppover mot skuldra av Tindane. Oppe ved et gjensnødd tjern ser vi noen skråninger der vi kan tenke oss at vintertraséen er, men i dag ser vi ingen skispor, og tenker med oss selv at det kanskje var like greit. 

Ingen skispor mot Tindane i dag

Like etter tar vi siste slakke bakken opp til bautaen. Den er reist til minne om en direktør som bidro til veien, så dersom andre har lyst på bauta, er det bare å bidra... Vi setter oss ned med medbrakt kaffe og sjokolade, og nyter utsikten til Sauda og Suldalsheiene. Vi enser Skaulen i skylaget og får øye på flere andre topper vi har opplevd i utsikten.

Svartkulp

Svarthøl

Veien videre mot Svartavatnet

Nedoverturen er en nytelse for både stivbente og familiebente, med fin slakk bakke og passe fart helt ned til Breiborg igjen, bare med noen hundre meter flate langs traséen.

Mot Breiborg og Reinaskardnuten

Enkel / Middels

Tid: 1,5  - 2 t t/r

Distanse: 7 km t/r

Høydeforskjell: 190 m (370 m totalt)

Terreng: Skispor, jevn stigning, vei, utsikt

Ut.no

Bjørnanuten

Bjørnanuten omtales av fjellvante lokalkjente som "den lille humpen alle nå skal gå på". Humpen på 1119 moh. ligger mellom Reinaskardnuten og Heimste Tinden (Tindane) ovenfor Breiborg, og er en lett tilgjengelig tur uten særlig dramatikk. De middels bratte bakkene gir en jevn fin nedkjøring dersom du er kjent og har fint vær. Det er tross alt 500 meter stigning og over en mil tur/retur, så en enkel tur vil jeg ikke kalle det. Men slik oppfattes det for de tøffeste, altså.

I vinter er det svært snøfattig i Sauda. Vi har hatt kun én langtur på ski i år, og det er nå 6 uker siden. I mellomtiden har det vært tørrfrost og travelt. Tidligere i uka etablerte vi oss på basecamp Gohytta, og da kommer regnværet. I dag har vi ventet en liten uke på noenlunde turvær. Vi må høyt opp for å finne skiføre, og da er Breiborg det høyeste vi kjenner til i Sauda. Dagens tur starter 675 moh.

Breiborg

I natt har det kommet et fint lite pudderdag med snø her oppe, men temperaturen har steget, så det er kram snø vi starter i fra skysstasjonen og opp den vanlige traséen som kalles "Nasjonalen". Denne følger vi 3 km inn til Botnavatnet. Med dagens klima kan vi ikke krysse vatnene innover, så vi holder oss i kantene, og ser flere råker i vatnet på vei bortover. Foran oss ser vi at værvarslingen har feilet, for her tetter skyene seg i høyden.

Øyvatnet 713 moh

I Botnen ligger det en enslig hytte som vi sikter mot. Vi krysser elva og følger ferske skispor. Disse ble laget av "Saudaguiden" etpar timer tidlige, og etter en prat med han er vi trygge på at vi er trygge i hans fotspor. 

Botnavatnet 712 moh

Det er derimot ingen sikt, men vi håper at tåka letter, for såpass heldige pleier vi å være. Vi krysser oppover men må nøye oss med å følge skispor. For sikten er varierer fra etpar hundre meter og helt ned til 20 meter.

300 høydemeter fra Botnavatnet klyver vi nesten i blinde, uten sikt til mer enn skisporet. Da overrasker det oss at vi plutselig kommer til kanten av et skar. Vi har kommet til elva, og liker ikke helt å gå her på kanten uten sikt. Slike kanter er typisk rasutsatt, så vi vender litt inn fra kanten. Da ser vi at vi snart skal krysse elva lenger borte, der sporene krysser skaret på det laveste punktet.

Det er tydelig at kjentmenn som har laget sporene foran oss, for her har de truffet perfekt på et punkt i elva som er trygt å krysse, uten risiko for usikre snøbruer. 

Vi fortsetter videre oppover Flåna fra ca. 1000 moh. Navnet og opplevelsen viser at bakken flater noe ut. Nå blir det også noe bedre sikt innover, og de høye ryggene rundt oss frister med synlighet. Lyset spiller nydelig mellom det tynne skylaget, og motivene peprer inn og forsinker fremdriften, for her må apparatet frem...

Det er et lett terreng med noen småbakker opp til toppen men utsikten uteblir. I noen glimt ser vi likevel inn mot Berdalsbotn og ut mot Reinaskardnuten. 

Her oppe er det helt vindstille, og temperaturen er god, så vi bestemmer oss for å lage middagen vi har tatt med oss. 1119 moh. spiser vi fiskeburger og salat, med kaffe og sjokolade til dessert, før vi begynner på nedkjøringen.

Veien ned skal bli verre enn forventet. Temperaturen har sunket. Slushen har fått en tynn isskorpe og for fjellskiene blir det litt tungt å bryte gjennom skorpa og holde svingen. Men det verste er sikten. Tåka har tettet seg i lia, og vi har ingen sikt. For det meste ser vi bare 5 meter foran oss. 

Ukjent som vi er i terrenget stopper det helt opp for oss, og vi bruker en time på å komme oss ned til Botnvatnet. Rett før vi når Botnavatnet har mørket kommet over fjellet, men vi har gode spor og klarer å venne oss til mørket, de siste 3 kilometerene tilbake til bilen.

Middels / Krevende

Tid: 3-4t t/r

Distanse: 11 km t/r

Høydeforskjell: 440m (564m totalt)

Terreng: skispor, off-piste, kupert, flatt, jevn stigning, bratte partier, utsikt

Ut.no

Rundtur i Åsbufjellet

I Auklandshamn har vi vært flere ganger og spradet mellom småheier, vatn og våger. Landet her har mange navn som alle stammer fra eikeskogen som trolig preget landskapet i sagnene: Eikeland, Økland og Aukland er navn som ligger tett på hverandre her i området. 

I dag skal vi inn i de fleste heiene her på en god rundtur, med utgangspunkt fra Vestrevågen / Øklandsneset. Der er det en liten parkeringsplass for to biler. Stien går i myrlendt slakk oppoverbakke til Slettafjellet 131 moh. I dag er været på grensen til regn, men vi satser på å komme oss tørre gjennom ettermiddagen, selv med litt yr i lufta. Vi kommer oss raskt opp til toppunktet og finner lett stien videre til neste mål, som er Åsbufjellet.

Slettafjellet 131 moh 

Veien til neste topp er gjennom Risdalen, et utmarksbeite, der det går en liten flokk med sau. Vi følger en kjerrevei litt ned i dalen før vi ser skilting til Emberlandsnipen. Det fjellet har vi vært på etpar ganger men skal ikke dit i dag. Leden fører likevel samme vei, så hvorfor ikke? 

Risdalen

Koronastien (anno 2020?)

Vi kommer snart opp til dalsøkket midt på Åsbufjellet, og ser skilting til toppunktet. Det er noen hundre meter i lat stigning opp til 180 moh, og med utsikt stort sett til lavt skydekke, -i dag. 

Åsbufjellet 180 moh registreres

Da er det bare å returnere til stikrysset og fortsette oppe i høyden frem til rasteplassen "Sjelefreden"ved fjellets høyeste punkt, 183 moh. Her er det også utsikt til lavt skydekke, så vi holder ikke pusten, men går nå ned i Ormadalen og opp på neste åsrygg. 

Mot "Sjelefreden"

Koronastien er godt merket

Der passerer vi Skardtjørna og nærmer oss hovedtraseen til Emberlandsnipen. Ved stikrysset vender vi nordover mot dagsturhytta Nipaståvo, hvor vi setter oss inn for kaffe og sjokolade. Men det er kaldt og rått i dag, så for ikke å fryse bestemmer vi oss for returen ganske raskt.

Skardtjørna 150 moh

Nipaståvo

Vi fortsetter vestover og krysser Ormadalen igjen før vi går opp i dagens første bjørkeskog i skråningene av Tindafjellet. Det høres i grunnen ut som vi er på en skikkelig fjelltur, men disse fjellene er bare for småhauger å regne i Vestlandsk sammenheng.

Vi slutter ringen tilbake i Risdalen og følger returen over Slettfjellet tilbake til parkering og bil, og varme klær og hjemtur. Denne turen opplevde vi i grått kaldt kyst-vintervær, men skogen og landskapet er sjarmerende, og ofrer nok flere fine motiv en finværsdag.

Ringen sluttes i Risdalen

Middels

Tid: 3t rundtur

Distanse: 8 km

Høydeforskjell: 145m (500m totalt)

Terreng: Sti, skogsveg, myrlendt, kupert, lett stigning, våte partier

Ut.no