Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 27. mai 2022

Justøya i hytt og pine

Camp Blindleia

I Lillesand ligger en beskyttet båtlei  som er populært for båtfolket. Leia er beskyttet av Justøya fra Skagerak i sørøst, og regnes som det "stilleste vannet" i hele landet.  I dette området ordner vi oss basecamp for å utforske området til lands og vanns.

Justøya i hytt og pine

Maurviga

Det er Justøya som gjør størstedelen av jobben for at Blindleia skal være beskyttet mot Skagerak. Den ligger tett inn til fastlandet med en "kanal" på 3-4 km og har svaberg mot havet og frodige skoger og åkre mot fastlandet. Vi får god hjelp av "TellTur" for tips om å utforske denne øya, og mens vi venter på perfekte padleforholdene, bruker vi dagen i dag til en haug med småturer på Justøya.

Bergsvatnet og 17.mai


Første turmål går fra den lille skolen på øya. Her går vi rett til skogs i et lite dalsøkk som smalner inn til ei lita kløft. Stien er god, og har bare ett lite vått parti. 


Vi fortsetter over et lite eid før vi ser Bergsvatnet foran oss. Vatnet er omkranset av berg. Hvorfor navnet, aner jeg ikke. 

Bergsvannet

Fra vatnet fortsetter vi en rundtur og går gjennom løvskog på fine stier til et interessepunkt med krigshistorisk sus. Her er det satt opp en minnestein til minne om den standhaftige læreren som organiserte 17.mai tog gjennom skogen, rett etter at landet var okkupert i 1940.


Fra minnetavla går turen videre forbi gamle gårdsbruk og på gårdsveien frem til bilveien, hvor vi ser neste turmål...

Friluftsområdet Saltviga


Vi krysser hovedveien og går en kilometer på asfaltert vei ned til ei badestrand. Saltviga er et offentlig friluftsområde, og her er det ordnet til grillplass, toalett og natur, for spesielt interesserte. 


Ut fra vika strekker det seg svaberg mot Skagerak. Vi følger en skogssti utover mot bergene og får nyte området i solskinn og blest.


Utsiktspunkt Vedeheia

Vi er på retur til skolen på asfaltvei, da vi kommer over dette utsiktspunktet. Fra en utydelig start gjennom en litt utydelig sti når vi en litt diffus topp med en gammel skytestilling . 


Dette er et gammelt krigsminne men ligger i et naturskjønt område med god utsikt mot vest. Fort gjort.


Tilbake til bilen bestemmer vi oss for å jukse litt, og kjører etter is. Men det er mislykket siden alt er stengt og det har blitt ettermiddag en vårdag. Sommerens båtturister har ikke ankommet, så sørlendingene roer an. Etter litt leting gir vi opp og sikter mot neste turmål, nord for den populære uthavna Brekkestø.

Festung Maurviga

Det er ikke særlig trivelig med krigsminnesmerker, men kystfort ligger ofte på gode utsiktspunkt, så vi tar turen ut til Maurviga kystfort, der et stort område med ruiner og bunkerser tilgjengelig for skuelystne og krigshissere. 

Nystad

Det er grusvei helt ut til fortet, så turen er enkel å gå. En god kilometer ut mot Skagerak ser vi rester av ugjerninger. Jeg er litt lite interessert i materialet, men ser en mørk sky nærme seg i nordøst. Dermed ordner alt seg med motiv og resultat likevel, og vi kan gå tilbake til basecamp for å få oss is.



Enkel
Tid: 15-60 min pr. tur
Distanse: 1-4 km pr. tur
Terreng: Asfaltert vei, grusvei, skogssti, berg, stort sett tørt

torsdag 26. mai 2022

Olashei naturrestervat

Camp Blindleia

I Lillesand ligger en beskyttet båtlei  som er populært for båtfolket. Leia er beskyttet av Justøya fra Skagerak i sørøst, og regnes som det "stilleste vannet" i hele landet.  I dette området ordner vi oss basecamp for å utforske området til lands og vanns.

Olashei naturreservat


Vi har etablert basecamp i Lillesand på jakt etter godværet. Vi kjenner at det kunne vært deilig med padling og vanntilvenning etter en heftig turvår i fjell og mark. Men verten og virkeligheten forteller oss at selv om Lillesand er regnet for Norges stilleste vann, er det nettopp senvåren det blåser mest her. Så i vente på en vidunderlig vindretning går vi på skogstur i heia likevel. For fjell finnes det ikke på Sørlandet. Her kalles alt "hei", nemlig.


Valget faller på Olashei naturreservat nord for Lillesand, fredet pga.furuskog, eikeskog og få andre arter. Vi gleder oss til å telle artene på én hand, og håper å slippe unna med det. Foruten om vinden er været praktfullt for en gotur. 

Vi starter fra Storemyrbrua. Det er ei bru som ligger over en elv ved en stor myr, til info.


Det går en grusvei innover etpar hundre meter før vi får full oversikt over turmålene i heia. Herfra går vi på skogssti. Oppe i marka her skal det visstnok ha vært en slalombakke, men vi ser lite tegn til det. Artene i området har gjenvunnet naturen og alt er greit.



Oppover de første hundre metrene er det altfor mange arter til å telle men så har vi ikke kommet til naturreservatet enda, så vi tellingen får komme senere. Den eneste bekken; Store Hattbekk spruter ivrig gjennom et skar på vei mot det vernede området. 


Fra Røyrmyr tar vi til høyre opp noen trapper til Sovehei. Godt tilrettelagte stier gjør turen helt "søndag".



Her endrer landskapet seg til mer tellbar fauna. Det er lav furuskog, som suger til seg de få næringsstoffene i det tynne jordlaget som flekkvis dekker berget. For meg blir det som å vandre i Kittelsens malerier for 200 år siden, da grantrærne ikke dominerte landet vårt.



Sovehei

Det er lettgått her oppe over bergene, og her hvor landskapet åpner seg er det en nytelse. Vi kommer snart til et skilt der det står "Sovehei". Her er det utsikt mot Lillesand og selve Skagerak. Men rasteplassen er opptatt, for en godt etablert piknik rett der borte ser ikke ut til å røre seg. Vi fortsetter videre.


Nå kommer vi inn i selve naturreservatet. Det er her vi skal begynne å telle de få artene som er her oppe. Selv kjenner jeg bare igjen furu og eik, så kommer bare til 2. Berget er faktisk like morsomt, der det er sprekker og farger i hytt og pine. 



Og slik er omgivelsene en stund før vi kommer ned i et søkke og fortsetter opp en avstikker til neste hei; Vardehei, som fremstår ganske lik som Sovehei. 

Mot Vardehei 

Vi returnerer tilbake til hovedtraseen og vender mot selveste Olashei. Stien opp dit går i et mer frodig dalsøkk før vi kommer opp mot høyden og fortjener kaffe og litt frisk drikke. Forbi steinen vi sitter på løper det joggere og turgåere i høyt tempo, og vi kjenner litt på latskap der vi sitter og koser oss, men konkluderer med at gotur fortsatt er gotur. 

Etter et godt knippe god samvittighet fortsetter vi opp mot dagens høyeste punkt. Nå får vi oversikt. Her ser vi det store vannsystemet Grimevannet. Østre og vestre del er knyttet sammen til et av de fineste fiske og padleparadisene på Sørlandet. Så hvorfor padler vi ikke? Til ettertanke....

Grimevannet

Det tar ikke lang tid før vi er oppe på høydepunktet Olashei, der de skryter på seg 166 moh, mens kartverket jekker heia ned til 165... Det har nettopp vært høytid og all slags helligheter, så flagget henger fortsatt fint i nasjonalromantikkens faste borg her på bibelbeltet.



Nå er vi greit fornøyd, og finner stien ned mot bil og basecamp. Det glisne berglandskapet domineres av furu, flere av disse med liten beslutningsevne hva vekstretningen angår. Da er det like godt å utnytte naturens sære valg og ta seg en hvil.

En kvil i furua (foto: Ingeborg Dale Mannes)

Enkel/Middels
Tid: ca. 2 timer rundtur
Distanse: 7 km rundtur
Høydeforskjell: 120m (totalt 250)
Terreng: kupert, grusvei, gode skogstier, berg, stort sett tørt

søndag 22. mai 2022

Vardafjellet

Camp Bømlo

Vi har kommet til mai du skjønne milde, og har ordnet oss avspasering og mange inneklemte fridager. På Bømlo er det både padlemuligheter og turmuligheter, så vi etablerer basecamp midt i Kuleseidkanalen. Herfra skal vi utforske Bømlo høyt og lavt, inn og ut, sør og nord, øst og vest.

Tur 15: Vardafjellet


Det er på tide å avslutte ekspedisjonen på Bømlo, for nå kommer snart regnet. Vi tar en kveldstur til sentrale Bømlo, og velger oss ut et "TellTur"-mål som ligger i det som må være det mest populære friluftsområdet på Bømlo.



Vardafjell ligger i utkanten av lysløyper og joggestier ved Raunavatnet i Svortland. Stiene inn til "Fet" er universelt utformet, men derfra begynner stien. Vi går i gradvis stigende terreng gjennom barskog på gode fine stier, med plankebroer over alle de våte partiene. 





Her er det lett å gå, så vi fortsetter i høyt tempo over myr og berg helt til vi når Vardafjellet. Det blir en kort seanse, og etter en bitteliten matbit er vi på returen, og klar for å avslutte camp Bømlo.

Utsikt fra Vardafjell

Enkel
Distanse: 6 km t/r
Høydeforskjell: 140m
Terreng: Grusvei, gode skogsstier, plankebroer, tørre stier