Kvannenuten 974 moh

I dag blir Goturen med på sin første fellestur siden begrepet ble oppfunnet. Det er Saudaguiden Ronny som har spandert tur på oss fordi Godama er så flink å legge ut "Story" og framsnakker "Sauda Seven Summits" for hver tur vi tar utfordringen. Dermed blir det tidlig morgen på oss, for første gang siden begrepet ble oppfunnet. For ellers liker vi lange og sene frokoster med egg, bacon og en kaffeskive på toppen. Såpass voksne har vi blitt. 

Frosten sniker seg inn om natta

Turen i dag starter vi fra Gohytteveggen til turstart ved skitrekket i Svandalen der vi møter Ronny og turfølget. Målet er Kvannenuten, den andre av tre "Kvanner" i årets utfordring. Toppen ligger på grensen til Etne, midt i Indre Etnefjella. 

Det bygges stadig nye anleggsveger i fjell og daler rundt Sauda, både lovlige og kriminelle. Også i dagens rute skal vi gå en del på anleggsvei, men for å få mer frihetsfølelse, velger Ronny å ta ruta gjennom skogen nede ved Vondajuvet. (Navnet trenger ingen nærmere forklaring) Ronny leder oss gjennom i løvskog opp til Heimra Kvelven. Det var denne stien vi endte ned på i den tåkete høstturen vår i 2013. I dag er det klarvær og vi skal får se fjellområdet i solskinn. Ved Heimra Kvelven vi går inn på anleggsveien som tar oss 100 høydemeter opp til  minikraftverket . 

Anleggsveien er ikke så mye å si om, annet enn at den nå har turveg-bredde, og er en rask transportetappe opp til Nore Kvelven 550 moh, der vi kommer inn på fjellsti. Jeg har stadig spørsmål om skirutene til den lokale eksperten, og selv om han beklager grunneierens uforholdsmessige utfrysning av turgåere her oppe, begynner jeg å lage planer om en vintertur oppover i dette området, for allmennretten kan umulig plage noen i Saudafjellene.

Allmennheten på tur

Ved Nore Kvelven

Vi går nå på tydelige gode stier med Ravnafjell på venstre side.  Etterhvert hilser vi på høyspenten, og må krysse Svandalselva. Videre går vi opp en liten skrent til Klypekleiva 690 moh. Der deler stien seg til mer og mindre brukt og vi tar av til høyre/nordover mot Svandalsvatnet. 

Klypå 650 moh

Stikryset ved Klypekleiva

Det er nå naturen viser seg vill og vakker, der elva skinner i knallblå farger i formiddagslyset mot det gylne underlaget av gress på vei inn i vinterhvilen. 

Kvannenuten i sikte

Vi krysser elva i skaret 765 moh

Rett før Svandalsvatnet 765 moh skrår vi til høyre/øst for en bratt haug og finner an gammel demning ved en skrent. Denne er enkel å krysse og nå tar vi kurs for østsiden av Svandalsvatnet og inn til myrlendte "Tobakkskleivene". Dette gammeldagse navnet har ikke gått gjennom sensuren til Helsedirektoratet eller Kartverket, men Ronny har fortalt at grunnen til navnet trolig kommer av at stedet er lunt i omgivelsene, og en god plass å ta seg en pipe....

Svandalsvatnet 765 moh

Vi har nå bratteste bakken foran oss. Tobakkskleiva har en bekk som renner bratt nedover, men på siden er det en gressbakke som har vokst over steinura, og vi klatrer opp den. Med litt andpust og med heftig lårbruk kommer vi oss opp 100 drøye høydemeter på under 15 minutter, og kan vende nordvest mot toppen i mer behagelig terreng.

Vi går bratt opp gressbakken på venstre side av bekkeløpet

I jevn stigning opp de siste høydemetrene går vi i lettere terreng, med blanding av gressbakker og berg. Vi passerer små fine tjern som speiler seg i glansen av blå himmel. Frosten har kommet til 900 meter denne natta, så isen ligger tynt på de minste tjernene.

Lenger oppe blir det gradvis mer utsikt. Vi ser nå Bakkavatnet, Svandalsgryvlene og Bordheia som vi besøkte i fjor. 

Jevn fin stigning mot toppunktet

Bakkavatnet i sikte, Bordheia (bak t.v.) Svandalsgryvlene (bak t.h.)

Vi når toppen etter 2,5 timer på tur. Da har vi hatt et godt tempo og noen pustepauser. Været er helt perfekt. Det er vindstille og verdens klareste luft. I nordvest ser vi Løkjelsvatnet og helt nord til Ulvanosi og Englafjell i Kvinnherad. I sørvest ser vi til Lysenuten i Vindafjord. 

Løkjelsvatnet bakerst, Ulvanosi og Englafjell i horisonten t.h.

Ronny er fornøyd

Det er bratt ned mot Fiskedalstjørna

Det blir en god pause i finværet, før retur til perfekt middagstid. På veien tilbake velger vi å følge den lettvinte anleggsveien helt ned til skitrekket, men afterskibaren er stengt.

Krevende

Tid: 4-5 timer t/r

Distanse: 10 km t/R

Høydeforskjell: 630 m

Terreng: Gruset turveg, skogsti, fjellsti, berg, myrlendt, bratte partier, utsikt

Ut.no

Røldalssåto 1422 moh

Røldalssåto 1422 moh

Denne toppturen synes jeg er et verdig minne som innlegg nummer 1.000 på denne bloggen. Røldalssåto, eller "Såta" som det står på kartet er en høyreist topp over Sandvatna og Ekkjeskaret i fjellområdet mellom Sauda og Røldal. Her er det 500 meter rett ned på begge sider, og ingen lette ruter opp. På Ut.no er den merket "svært krevende", og det stemmer dersom man tar med klyve-etappene oppover, men egentlig er den ikke så ille etter den første kneika. Den er heller ikke spesielt eksponert, og føles trygg selv med høydeskrekk.

Vi tar utfordringen i år også og blir med i "Sauda 7 Summits". Etter å ha besteget den ukjente Kvanneskornuten forrige helg, får vi en ny helg med fantastisk fine dager, og hiver oss på denne turen, før snø og vei møter vinteren. 

Det er en lang skygge med en vinterlig kald bris i Ekkjeskaret 900 moh, når vi strekker oss ut av bilen etter kjøreturen fra Sauda. Vi kan bare håpe på at den enorme veggen foran oss gir le for vinddraget som kommer nordfra. For der skinner sola under blå himmel, med høstlige farger og klar sikt helt til topps 500 meter over oss.

Vi følger skilting ned til bekken og finner et vadested, før vi må passere en haug der stien klyver seg i skrenten over Halvfjerdingsvatnet (Halvfjerding er 1/8 av en gammel norsk mil, så vannet er nok ca. 1,4 km fra et eller annet). Snart er vi ved selve veggen, som for oss ser ut som 90 grader, men i virkeligheten "bare" er 36 grader. Over ura er det en klyvetur opp den bratte gressbakken, men den er kort og snart er vi oppe i menneskelig helling. 

Rutas bratteste helling

Videre er det nå en grov steinur med enorme steiner før vi kommer opp på et sva for å finne ut at det ser like langt ut til topps som ved start. Og slik føles det fremover, men klokka viser at vi stadig øker med 100 meter, og 100 til,  for hver gang vi sjekker. Dette er en ekte bakketur....

Ruta oppover varierer mellom svaberg, steinur og noen små avsatser. Den er ikke vanskelig å gå oppover, med unntak av noen små bratte klyve-etapper. I upåklagelig vær føles denne turen ikke spesielt krevende.

Det er noen få klyve-etapper oppover

Omtrent 1200 moh blir det mindre helling på svabergene. Vi går i trappelignenede formasjoner helt opp til ca.1330 moh der vi møter en løs steinur og må klyve litt til det øverste platået. Snøen ligger fremdeles her selv om sola har rukket fram. Men det er is i vanndammen så her har gradestokken krøpet under 0 grader.

Snø ca. 1300 moh

På topplatået er det flatere, men ikke flatt. Vi kan nå se den siste bakken foran oss, og går i et lettere terreng før vi kommer til et lita skar som vi må ned i. Når vi kommer opp av skaret runder vi nuten på vestsida mens vi følger ryggen opp til varden. Det er en markert vandring fra høst til vinter når vi kommer på vestsiden, der sola ikke har tatt tak enda. Nattefrosten ligger igjen og rimer til gresset, mens østsida har beholdt høstfargene en liten stund til. 

Topplatået

Varden 1422 moh

Vest mot Tindene og Kyrkjenuten

Nordvest mot Sandvatna og Folgefonna

Vi finner en perfekt sittekrok på sørsiden av varden. Der lager vi dagens utemiddag. Snart strømmer det flere toppturister frem, med samme mål og smil som oss. Vi får til og med feiret toppstøtet med sider fra Hardanger, noe som passer godt, nå som vi har kommet inn i Ullensvang kommune. 

Perfekt sørvendt sittekrok

Hele gjengen følger hverandre tilbake i de bratte nedoverbakkene og de lokale inviterer oss på nytt toppstøt i morgen. Det skal vise seg å være en god idé...

Ettermiddagslys ned mot Ekkjeskaret

Krevende

Tid: 3-4 t t/r

Distanse: ca. 5 km t/r

Høydeforskjell: 530m

Terreng: Sti, ur, berg, bratt, klyving, tørt, utsikt

Ut.no