Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 25. november 2023

Blåtimen i Åbødalen


I år kommer alt tidlig. Både høsten, jula og ribba er litt på forskudd. På TV har skisesongen startet, og det skal ikke mer enn 20 cm snø før man kan gå på ski. 


I dag setter vi personlig Saudarekord med å gå årets første skitur. Vanligvis venter vi til februar med slike lyster, men med det tidlige snøfallet og et påskelig vær klarer vi ikke hold skiene unna, og kommer oss opp til Åbødalen. Som jeg har sagt mange ganger tidligere: Åbødalen er mitt skiparadis, og denne dagen bekrefter det nok en gang. 


Tidligere erfaringer har vist at det lønner seg å gå på vestsida tidlig på dagen og avslutte på østsida, der de fleste hyttene ligger. Man følger da solretnignen og sikrer seg sol hele dagen. I dag traff ikke denne teorien helt. Sola ligger for lavt til å skinne på vestsiden, der Tengdalsnuten skyggelegger dalen. 

Sola lyser kun på tretoppene her på vestsida
Dermed så vi bare solstrålene over tretoppene, og på vestsiden av dalen i dag, mens vi selv gikk blåtimen oppover mot Kvanndalen og Gjøstein, hvor vi har tenkt å runde i dalen. 


Men været er nydelig, stille, kaldt og stemningsfullt. Sporene er hjemmelagde, og vi føler vi går tilbake i tid, da far trukket spor til resten av familien... 


Oppe ved Kvanndalen følger vi ruta mot høyre og ei lita hyttegrend ved Klekkstølen. Her ligger haugene kupert i terrenget, og en ny utsikt åpenbarer seg rundt hver sving.


Hyttegrenda ved Klekkstølen består av noen få enkle fjellhytter. Rundt hyttegrenda renner flere bekker og elver og derfor er området omgitt av mange bruer. Heldigvis for oss, for elva er ikke frosset til enda.




Buernuten i solskinn
Gjøstein
Nå går vi over til Storamyr, som er en stor myr på andre siden av Buerelva. Denne kan vi krysse ganske rett frem. Vi ser fotspor der folk har tråkket gjennom og i våte myra. Ski er dermed det beste valget i dag. 



Storemyrtjørna
Ved Storemyrtjørna ligger hyttene tettere, og det skjønner vi, for akkurat her får vi solskinn, og kan gå resten av turen i vintersola ned til Jeskedalen igjen hvor bilen står.





Enkel/Middels
Tid: ca. 2 t rundtur i goturtempo
Distanse: 6 km
Høydeforskjell: 110 m
Terreng: Skiløyper, skiltet, jevn stigning, bratte partier

tirsdag 31. oktober 2023

Kjerringtuva fra Vorrå

Kjerringtuva 84 moh

Det er siste sjansen for "Telltur"- konkurransen, og vi haster oss til årets siste mål, Kjerringtuva. Her har Goturlaget vært før, med varierende suksess. Men denne gangen satser vi på å finne toppen, sånn rett før solnedgang, rundt regna. Vi starter fra gamlevegen ved Vorrå, og går over Helgaberg og gjennom kulturlandskapet, som viser seg vakkert i høstlyset.

Vorrå-vågane



Stien virker godt ryddet videre innover marka, og vi klarer oss rimelig tørrskodd helt til vi kommer til stidelet som viser vei til Kjerringtuva. Der er det mer fuktig....

Helgaberg

Fine stier innover marka

Da er det bare å komme seg opp, og det går rimelig fort. Sola står lavt når vi er på toppen, men fjellet lager lange skygger over hjemveien. Det lave sollyset gjemmer søppelplassen, heldigvis. 

Enkel
Tid: ca. 1,5 t t/r
Distanse: 5,5 km t/r
Høydeforskjell: 82 m
Terreng: asfalt, sti, småkupert, flatt, tørt, våte partier 

mandag 30. oktober 2023

Dyrafjellet - Karmøys høyeste


Vi er på "Telltur" - jakt de siste dagene av konkurransen, men på tur fordi vi avslutter oktober med nydelige klare høstdager, rett før sola går ned. Dyrafjellet er det høyeste i Karmøy kommune og ligger på fastlandssiden, inneklemt i et hjørne mot Haugesund og Tysvær. Goturlaget trodde vi var på fjellet for 12 år siden. Da bommet vi med etpar hundre meter og fant en "geocache" på en like høy topp i stedet. Den gangen startet vi fra nabolaget på Skre, mens vi i dag følger merket sti fra infoskilt ved Toskatjørn. 


Det er verdt å merke seg at stien brukes av storfe, og er som et stort gjørmehol å regne. Selv etter flere dager med tørke, var det svært fuktig og ødelagt sti de første hundre metrene. Men over neste gjerdeklyver blir stien tørrere og bedre. Vi følger myrene over til andre siden av fjellet og får utsikt nedover Førresfjorden. 


Til slutt er det bare å følge ryggen opp til topps, hvor vi akkurat rekker solnedgangen, og labber ned igjen.

Enkel
Tid: ca. 30-60min t/r
Distanse: 2 km t/r
Høydeforskjell: 110 m
Terreng: Storfebeite, fjellsti, gjørmete, jevn stigning