Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 24. september 2026

Kvassåsen

Kvassåsen t.h. over Voll-gården

Denne turen var helt usannsynlig for oss å gå, hadde det ikke vært for "Fjelltoppjakten", som er en fin målsetning med ikke mer enn 13.700 fjelltopper i Norge. Turen går fra Voll i Hervik, og virker enkel nok i turbeskrivelsen. heldigvis går vi den nå, for det er ikke lenge til ruta gror igjen.


Vi parkerer langs Hundsnesvegen ved Voll-gården, og går over enga til vi ser ei steinbu. Her skal det i følge en beskrivelse finnes en kjerrevei, men vi må lete litt lenger inn i skogen før den dukker opp. Kjerreveien er i ferd med å gro igjen, og ligner mer en sti. 

steinbua

kjerreveg

Vi følger denne opp til ca 100 moh, hvor vi har forstått at vi skal lete etter en sti inn i skogen på andre siden av bekken. Men her er det lite som tyder på sti, og vi satser derfor på noe nedtråkket gress, som like gjerne kan være av hjort eller sau. 

Mye busking langs ruta

Lenger opp på berget ser vi innimellom antydning til sti, der lyngen og furuskogen dominerer. Men når det flater ut, er det igjen gresset som skjuler stien for oss. Men ser det ut til at det er en slags sti, og vi følger den gjennom et lite dalføre i rett strekning helt til vi kommer til Vodlavatnet 113 moh. 

Litt mer tydelig sti øverst i bakken


Stien er overgrodd av gresset

Vodlavatnet 113 moh. Kvassåsen i sikte

Ifølge beskrivelsen skal vi følge vatnet og dreie mot høyre opp mot åsen. Vannet ligger der idyllisk og uberørt, tror vi, helt til vi ser en stemme/demning og skjønner at vatnet må ha vært viktig for gården der vi startet. 


Vi følger vatnet på østre/høyre side og har åsen på vår høyre side, helt til tålmodigheten blir satt på prøve og vi staker rett kurs mot toppen. Det er bratt berg oppover men vi treffer ikke toppunktet helt. Omtrent 40 meter under toppen kommer vi til et lite søkke. Her er det fullt av braker og urskog, så vi må buske oss gjennom før vi kommer opp til den neste ryggen. Her er det enda brattere, men ikke så langt, så etter 45 minutter på tur er vi på høydepunktet og kan ta bilder av utsiden.

Bratt opp på feil rygg

Voll nedenfor stupet, Botnavatnet og Hervikfjorden, sikt til Bokn i bakgrunnen 

Vi finner en bedre vei tilbake. Nå går vi litt lenger øst og i en dal mellom to skrenter ned til nordenden av Vodlavatnet. Da er resten av turen lett, siden i nå vet veien, og skjønner ikke hva problemet er, egentlig....

Nede ved Voll-gården selges det nyklekte egg i brunt, grønt og hvitt. Verdt å ta en handletur...

Enkel / Middels
Tid: 1-2 t t/r
Distanse: 3 km t/r
Høydeforskjell: 160 m
Terreng: Eng, kjerreveg, skogsti, berg, myrlendt, off-piste, bratte partier, våte partier

mandag 21. september 2026

Husafjellet

Husafjellet sett fra Kjerkevegen, Aksnes

Det er mange Husafjell i Norge, men denne er en beskjeden og bortglemt topp i Karmøy på fastlandssiden.  Goturlaget har vært en del i området nord for toppen, men aldri på denne. Og det med god grunn. Denne toppene er nemlig ikke så lett tilgjengelig som den ser ut. Vi staker ut en rute fra Aksnes. Der parkerer vi foran privat eiendom på veiskulderen til en anleggsveg, og går noen hundre meter mot T-forbindelsen og under den. 


Jeg har et falskt minne om at vi skal lenger mot Vormedal, men her har marka endret seg etter veibygging, så vi må snu nede på myrene og gå tilbake til undergangen. Vi går over en gjerdeklyver og utforsker venstre og høyre. Dessverre er jeg stabeist og overbeviser laget om at vi skal sørøst i retning fjelltoppen, altså til høyre. Dette fører til våte dyretråkk, bratt busking og kaving gjennom braker opp mot fjellryggen. 

Utsikt mot Kjerkevegen, og Tronefjellet i nord

På ryggen ser vi masta på den sørligste toppen og går gjennom et lite dalsøkk på tørrest mulig måte til masta.

Masta på den sørlige toppen

Utsikt sørover mot Bokn

Veien tilbake følger vi en bedre rute. Da går vi over til ryggen mot det høyeste punktet 122 moh, der det er en tydelig varde, og nedoverbakken ligger bratt mot veien. Det er bratt, og stiløst nedover, men ved hjelp av dyretråkk og fornuftighet kommer vi oss lettere ned fra fjellet på returen.

Husafjellet 122 moh

Husafjellet har et fint utsiktspunkt, men en stygg tur. Dersom du ikke skal samle på topper eller puls, er det lite vits å komme opp hit. Nedenfor er GPS-sporet til den enkleste veien opp, hvis du føler trang til busking....

Middels
Tid: 1 t t/r
Distanse: 2,5 km t/r
Høydeforskjell: 80 m
Terreng: Grusveg, busking, bratt, myrlendt, våte partier, umerket, delvis dyretråkk

lørdag 22. august 2026

Dyrskardnuten

Dyrskardnuten 1369 moh

Det er så mange "Dyrskard" i Sauda, Ryfylke og Vestlandet for øvrig, at det kan være greit å vite hvor du er før du starter på tur dit. Navnet er nemlig ikke mer avansert enn at det er skar som dyr kommer over, og da tenke vel Bonden Bjørnar at "Der kan det mogleg også eit einkelt menneskje gå?" Så da gikk han, og det ble en fjelltur av det hele. Dette har skjedd mange steder, tror jeg....

Veien mot Breikvam og Dyrskard

Dette Dyrskardet er på grensen mellom Sauda og Suldal, med utgangspunkt fra Breikvam i Sauda. Vår interesse og kunnskap om toppen kom gjennom utfordringen "Sauda 7 Summits", som vi er med på andre året på rad.  I dag blir det målgang, med siste toppen for året.

Vi har forsøkt oss i retningen på vinterstid i år, men med for lite kjennskap til terrenget snudde vi før rasfaren. I dag er det bart, med sommer på hell i høyfjellet, og vi kan kjøre med bil helt opp til 740 moh. Vi halverer dermed lengden og høyden, så da blir turen mye enklere. Noen enkel tur er det likevel ikke. Det er både bratt og delvis stiløst, og gode beskrivelser finner jeg ikke. Så følg heller med på denne, eller lenken min til UT.no, nederst i innlegget.

Breikvam 740 moh

Én ting vet vi med sikkerhet. Vi skal opp til Dyrskard og finne toppen derfra. Da er det bare å krangle om hvilken vei vi skal gå. Vi forsøker oss i bort til en sti fra Breikvam og på østsiden av dalsøkket. Stien virker tydelig bortover en kilometer og frem til skråningen. Der følger vi fortsatt tydelig sti oppover mot Dyrskardbotnen. 

Mot Dyrskarkdsbotnen


Svartavatnet og Birkelandsheiene i bakgrunnen
Breikvamselva

Dyrskardbotnen er en flate der elva kommer fra flere retninger. På flaten må vi derfor krysse elv to ganger og opp nordsiden av botnen. Der skimter vi dyretråkk eller en lite brukt sti i bakke opp mot ei bratt ur gjennom brattskaret. 

Dyrskardsbotnen 940 moh


Vi krysser elva, med litt hopping og bading og kommer oss opp på vollen der tråkket er. Snart passerer vi 1000 høydemeter, akkurat der elva er vakrest og fjellsida strekker seg over i føydalismen, mens vanlige folk som oss må gå selv... Foran oss har vi nå dagens hardeste bakke.


Ura er bratt og vi tar oss opp til 1150 moh før det flater ut i et gudsforlatt område. Her oppe er det nesten bare gråstein, med unntak av irrgrønn mose i de våteste søkkene. Ellers er det bare gråstein foran oss. 




Det er bratt opp ura

Goldt og steinete opp mot Dyrskardsvatnet

En halvkilometer videre kommer vi til Dyrskardsvatnet. Vi har fått tips om å følge nordsiden / venstre side av vatnet, og går over en kolle som skiller vatnet fra tjernet rett ved siden av. Her er det grov steinur. Noen har plantet småvarder i hist og pist til ingen nytte, for her mister vi synet av de med en gang vi bestemmer oss for å følge de. Men retningen er udiskutabel: I øst ligger ryggen opp mot Dyrskardnuten, bare 200 høydemeter over oss. 

Med sikt mot Dyrskardnuten




Relieff av Moder Natur

Et passende værskifte kommer med gråterrenget, Fra vest kommer legger det seg skyer over fjellene i hastig tempo, men vi har fremdeles klar sikt på bakken. Vi følger vannkanten i grovura, og deretter i vekslende berg og ur oppover Gråbotnane, til toppen av Dyrskard, 1275 moh. 

Dyrskardsvatnet 1167 moh
Gråbotnane og ryggen til Dyrskardsnuten



Nå kan vi bare følge ryggen til topps. Skyene har kommet før oss, og det blir ingen utsikt fra toppen, så vi spretter like godt en minimal sjampanje og feirer suksess i årets utfordring. 

Dyrskard


Dyrskardnuten 1369 moh

Vi har et lite håp om at skyene skal forsvinne, men tåka tetter seg til, så vi tar frem gps-sporet vårt og famler oss ned fra fjellryggen ned til Dyrskardsvatnet. 


Skyene har lagt seg tykt her også, og slipper regnet ned foran fjellsidene, så det blir en våt tur helt ned til 900 moh før sikten åpenbarer seg og vi kan se Breikvam.


Breikvam 740 moh

Krevende
Tid: 4-5 t t/r
Distanse: 11 km t/r
Høydeforskjell: 630 m
Terreng: umerket fjellski, ur, berg, bratte partier, stort sett tørre stier, bekker, utsiktspunkt

Ut.no