Hardangervidda Vest dag 1

Hardingen

Hardangervidda Vest

Vi har 2 ganger tidligere hatt basecamp i Hardanger for å utforske den mektige og storslåtte naturen ved fjordene. I 2017 hadde vi basecamp i Kinsarvik, og i 2024 i Kvinnherad . I år sikter vi høyere og langt til fjells med telt som camp og skal bruke en uke i den vestlige og mest kuperte delen av Hardangervidda. Hovedårsaken er at forvaltningen truer med å stenge det meste av Vestvidda, og spesielt rundt området vi har drømt om: Hårteigen. På denne turen skal vi oppleve at nedstengninga av stiene er i hælene på oss...

Dag 1

Hjølmo - Hedlo

Denne ruta er vi delvis kjent med, siden vi i 2017 gikk inn fra Hjølmo til Vivelid. I dag skal vi dobbelt så langt. Dagens mål er å passere Hedlo, og sove i telt i nærheten. Vi er ganske sent ute, etter å ha kjørt hjemmefra og brukt meste av dagen til det. Fjellvegen opp Hjølmadalen er en opplevelse i seg selv, med utallige kuverter på smal vei opp til 850 moh. Her opp er det faktisk gratis parkering. Utrolig....

Hjølmo 850 moh

Det er tunge sekker vi drar med oss, med proviant for opptil 8 dager. Håpet er litt lavere tempo enn i Stølsheimen, og forhåpentligvis noe mindre kupert. Men første bakken kjennes ikke slik. Vi har en bratt bakke som oppvarming fra Hjølmo og til nesten 1000 moh. Allerede på Veierslia ser vi konturene av Hårteigen...

Hårteigen i horisonten

Om det var bratt opp, så er bakken like bratt ned til flatene rundt Vivelid. Nå er vi tilbake til nesten samme høyde som vi startet; 875 moh. I 2017 gikk vi bare inn hit, og spiste komler på hytta. En fin middagstur som vi ser mange turister velger på denne fine dagen. 

Vivelid turisthytte

Men etter Vivelid er det stille rundt oss. Nå går vi inn i ukjent terreng, med en fin oppstigning gjennom Fjotene, der det er et stikryss som ikke betyr så mye for oss i dag, for vi skal strake veien til Hedlo og går gjennom dalen til dagens høyeste punkt 1000 moh. 

Elva Veig følger oss de to første dagene

Fjotene 950 moh

Utsikt mot Sandvadet og elva Veig 1000 moh

Fra Fjotene går vi ned i løvskog og på et veldig steinete underlag langs leden til Hedlo. Hytta er en gammel skysstasjon og turisthytte. Navnet kommer fra en stor stein som ga losji i forbindelse med stølsdriften i tidligere tider. For hundre år siden, i 1926, ble det tatt i mot gjester. Senere ble den bygd ut frem til 1950, og drives fremdeles av samme familie. Den står der gul og fin når vi passerer den, og selv om jeg fristes til en pils, er fruen pietistisk og synes det er for tildlig å fortjene noe...

Hedlo 945 moh

Vi går bortover langs elva Veig frem til vi finner en flate på noen enorme oppsprekkede bergheller. Selv om jorda er skrinn, finner vi vi litt mose å ligge på. Der lager vi turens første hjemmelagde mat, og legger oss i turens første selvoppsatte telt..

Meget krevende

Tid: 5-6 dager

Distanse: 81 km

Høydeforskjell: 840 m (1850m totalt)

Terreng: Fjellsti, skog, berg, myr, vidde, dal, flate partier, bratte partier, våte partier,

Ut.no

Grønaheinuten

Grønaheinuten 1299 moh

Ruta opp til Grønaheinuten er en tur jeg ikke hadde hørt om før, og i et område jeg heller ikke trodde gikk an å gå tur. Det er flere fjelltopper rundt Fossdal, og de ender stupbratt ned mot dalen og ser ufremkommelig ut. Men Saudabuen har funnet veien og lagt toppen til utfordringen "Sauda 7 Summits", som vi er med på for andre år på rad. 

Fjellene rundt Fossdal

Grønaheinuten er den lengste turen i utfordringa, og i dag griper vi sjansen, nå som vi har mengder med soltimer og en glimrende sommerdag. Men vi har lagt oss til gamle vaner og starter ikke før etter en god frokost som varer til ettermiddagen. Vi starter fra Buer, Mjelkhaug, der det er skiltet til Fossdal. Dette er en fin rute gjennom skog, over elv, og til man får fossen midt i fleisen og kan nyte det vakreste Åbødalen har å by på.

Fossdalsfossen (Kuvestølsnuten bak)

Kvannegrødnuten t.v. Grønaheinuten i horisonten t.h.

Det er 2 km opp til Fossdalsvatnet og 200 høydemeter, så det er en god bakketur til oppvarming. Været er nydelig men varmt, så vi har mye drikke med og trenger det stadig vekk. 

Fossdalsvatnet

Vi har aldri vært lengre inn en Fossdalsvatnet, så for oss blir dette rene ekspedisjonen. Vi har fått noen tips av de lokalkjente, dog. Vi følger tydelig sti ned til vatnet, før vi følger den første elva oppover i lia. Det er en del dyretråkk mellom mennesketråkk, og noen forvirrede pasienter ser det også ut til har gått her oppe. Men vi følger elva så godt vi kan, og snart er vi på en sti som er enig med seg selv.

Opp til Gråbotnen er det enkelt å komme seg frem. Vi må opp noen bratte bakker før vi er helt inne ca.920 moh. Det er overveldende høye fjell rundt oss, der de viser den skumleste siden av seg selv og forsøker å ta livet av motet vårt. Etterhver kan vi se en bratt gressbakke som vi har hørt om. Den ser ikke veldig fremkommelig ut, men vi satser på at lokalkunnskapen og erfaringen ikke spiller oss et puss.

Når vi kommer til Gråbotnen dreier vi hardt mot venstre og har den mest eksponerte etappen foran oss. På østsiden ligger Storaheinuten, som vi klarte å gå på ski til. Men her er terrenget mye brattere og skredfarlig.  Gressbakkene som er blandet med ur heller bratt ned mot dalbunnen. 

Gessbakkene vi må opp

Gråbotnen

Her er det smale stier som ligner mest på dyretråkk i bratthenget et par hundre meter bortover. Vi går nå i retning Kvannegrødnuten, før vi dreier nordover og kommer til et tryggere og mindre bratt parti. Mens vi går oppover bratterrenget hører vi overraskende tordenskrall, og det begynner å regne litt. Men heldigvis gir det seg fort, og bakken blir ikke faretruende våt. Vi våger derfor å forsette. Det var ikke meldt regn i dag...?

Over brekka 1000 moh ser vi nå ryggen til Grønaheinuten. Det ser greit ut å komme oss opp, men nå går vi kun etter kart. Vi sikter opp gressbakken til snaufjellet mot øst. Det er brattere enn forventet, men god fremkommelighet. 

Bratt bakke fra 1000 - 1200 moh

På snaufjellet er det mange fordypninger. Noen har snøfonner igjen, eller smeltedammer, mens det ellers er nokså blankskurte fjell. Noe enkel klyving og små avsatser må vi gå før vi er på høyde med toppen 1290 moh. Da ser vi varden og kan gå i lett småkupert fjellterreng bort til varden 1299 moh.

Varden i sikte

Grønaheinuten 1299 moh

Her oppe ser vi Folgefonna oppsiktsvekkende godt. Og foran fonna ligger Indre Etnefjellene mot Åkrafjorden. Dette er fjellpartiet i DNT-Gullruta mellom Storvassbu og Simlebu. 

Folgefonna og Indre Etnefjella

Vi har hørt litt tordenskrall på vei opp, og nå ser vi tordenvær i øst. Dette følger vi nøye med på en stund, og vurderer at det er på vei sørover og ikke i vår retning. Da er dagen reddet og vi kan gå ned i spektakulært ettermiddagslys, og deretter ned i skyggenes dal, dalen som ikke har noe valg med alle de høye fjella som omkranser den...

Tordenvær i sikte 

Krevende

Tid: 6-7 t t/r

Distanse: 15 km t/r

Høydeforskjell: 870 m (900 m totalt)

Terreng: Delvis merket sti, delvis skiltet, dyretråkk, off piste, myrlendt, ur, bratte partier, snaufjell, snøfonner, klyving 

Ut.no

Voss til Vik - dag 4 og 5

Stølingen

Voss til Vik

Dag 4

Langavatnet - Lars-Olavatnet

Jeg har lovet å være fotballinteressert i anledning Norges deltakelse i VM 2026. Vi har ikke beregnet å komme til kvartfinalen, men når det skjer med så stor jubel, kan vi ikke annet en å rekke det. Vi går inn i den mest østlige delen av det som regnes som Stølsheimen, mellom gamle Hordaland og Sognefjorden. Her beregner vi en 5 dagers telt-tur fra Voss til Vik med tung sekk. Det er en rute på 85 km i et mer kupert område enn først antatt. Men også villere og mindre berørt enn forventet.

Det finnes vel ikke en mer nydelig morgen enn å våkne til stillheten midt i fjellheimen, der ørreten vaker i elva like i ved, og når du åpner gluggen på teltet, sitter det en tålmodig og uredd sommerfugl på sure sokker, mens dagen åpner med et nydelig solskinn og fantastiske omgivelser. Slik var det i dag. Midt i Grøndalen i Stølsheimen. I dag har vi ikke hastverk. Vi skal gå maks 10 km, og kan bare nyte morgenen så lenge den ikke blir kveld....

Vi tar oss tid til skitt fiske, et renslig morgenbad og en lang god frokost, med overdrevent mange kaffekopper, før vi endelig bryter opp og bestemmer oss få å gå lenger inn i dalen. 

Fra Langavatnet går vi nå over et myrlendt område forbi Skjervheims-Grøndalen, før vi vender brått østover inn i dalen og opp til Svartvatnet. Dette er det første av i alt syv vatn vi skal passere gjennom dalføret og opp til Vikafjellet. Det er en liten stigning mellom hvert vatn, for her kommer vi fra turens laveste punkt på 810 moh. Mot vatnet er det en glatt bratt bergside som vi forsøker å gå skånsomt ned...og klarer det.

Svartavatnet 871 moh

Det går raskt å passere vatnet og opp på et berg over til Grøndalsvatnet. Lenger borte ligger det en støl med navnet Mørkves-Grøndalen. Opprinnelig var dette stølen til Mørkve i Myrkdalen, og var i drift til 1970-tallet. Stølen ligger under de bratte fjellsidene av Grøndalsnuten. Og på alle kanter er det høye fjellvegger, Men dalsidene er selvsagt grønne...

Grøndalsvatnet 879 moh

Mørkves-Grøndalen

Videre går vi i lett terreng opp til Vetlevatnet og passerer 900 moh. Foran oss har vi Tverrgavlane som blir dagens bratteste bakke opp til 950 moh og dagens høyeste punkt. Nå snor dalen seg nordover igjen og vi har et flatt parti så langt øyet kan se. Dessverre ser vi også konturene av Vikafjellsvegen og forstå at vi er på vei ut av villskapen...

Tverrgavlane

Holmavatnet har en holme i seg, naturligvis. Det er lettgått og flatt nordover i dalen som på kartet er merket "Sendedalen". Dalen utvider seg mer til et viddelandskap og jakthytter er strategisk plassert på høyder og langs vassdraget. Vi angrer litt på valget av å korte ned turen, når vi ser hvor raskt og lett det går fremover, og spesielt når bilveien blir mer og mer tydelig i horisonten.

Holmavatnet 917 moh

Spesielt idyllisk ligger Kringlevatnet som kringler seg i smådammer langs stien, mens stien snor seg mellom de. Denne etappen går altfor fort. Snart er ser vi Lars-Olavatnet foran oss, og trenger egentlig ikke å campe mer, så nært målgang vi nå er. Men denne kvelden skal også nytes, så vi slår leir ved elva og lager oss en god middag før sola går bak Skabotsvarden. Da blir det tidlig kveld...

Kringlevatnet 909 moh

Lars-Olavatnet i sikte

Siste camp

Dag 5

Lars-Olavatnet - Vikafjellet

Vetlavatnet

Så nært veien som vi nå er, blir det rene transportetappen til biltransporten som vi nå har avtalt med slekta til Godama. Vi står opp i rimelig tid, og skynder oss avgårde mot veien. Men vi har avtalt henting ved fylkesgrensa, som er 2 km lengre opp i bakken. Vi passerer Lars-Olavatnet og Vetlavatnet ligger lengre ned i bakken, mens i spiser høydemeter opp til 975 moh. 

Fylkesgrensa Vikafjell

På kommunegrensa til Vik , og tidligere fylkesgrensa til Sogn og Fjordane, blir vi plukket opp og transportert resten av veien til Vik, der senger er gjort klare for oss, og oppvarmingen til kvartfinalen er i gang. Det hele ender med et surt tap, så fotballen var ikke verdt hastverket. Vertskapet derimot....

Svært krevende

Tid: 4- 5 dager

Distanse 51 km 

Høydeforskjell: 470 m (1564m totalt)

Terreng: Anleggsvei, gruset sti, fjellsti, daler, myrlendt, snaufjell, vatn, utsikt, våte partier, bratte partier

Ut.no