Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 28. juli 2024

Bratta i Brennvika

Nordlendingen 2024

I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen

I 2018 ble reisen til  Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen" 

I år utforsker vi området fra Gildeskål til Hamarøy med basecamp i Storvika, Valnesfjord, Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, og en bonuscamp på Rødøy som avslutning på et 3 uker langt eventyr i nord. For tiden har nordlendingene det beste sommerværet i landet, og det fikk vi gleden av å oppleve i år også..

Camp Steigen


Etter en dag med regnvær, hviledag, biltur og googling har vi funnet et område vi ønsker å utforske nærmere. En times reise fra basecamp finner vi dagens turmål:

Del 11 : Bratta i Brennvika



Den sørligste halvøya av Steigen strekker seg ut mot Leines og gaper rundt Brennvika. Her er det alpine topper rundt hele vika, og mange av disse er for klatrevant traversering. Vi har gått på noen egger før, men dette er på tydelige og godt brukte stier. Off-piste traversering har vi ikke erfaring med, og jeg er dessuten vettskremt, så vi har holdt oss unna. Men i en ordfattig beskrivelse ser det ut som om en eller to av de høyreiste toppene er mulig å komme seg opp på for lavmælte. Vi sikter mot den høyeste av det, og tross ordfattig beskrivelse satser vi på å komme oss opp til solnedgangen. Dette ble resultatet:

Første forsøk over sanddynene

Oppstarten er dårlig med et feilaktig veivalg. For hvorfor skal man gå en omvei på stien, når man bare kan følge stranda. Svaret ligger i elvene som renner ut på stranda. Her må det vades, eller bades. Det orker vi ikke i dag. 

Brennvika


Så da må vi tilbake til utgangspunktet og restarte. Vi følger grusveg og traktorveg langs hele stranda. Det er jo en opplevelse i seg selv, med de fantastiske omgivelsene og opplevelsen av å være alene på tur. Steigen har enda ikke blitt en turistattraksjon, heldigvis for oss..



Til klatrerutene går vi ikke

Brattbakken og Stortinden er i sikte hele veien

Langs traktorvegen må man over flere elver og bekker. Vi går litt feil over den første og må nøye oss med vading likevel. På returen finner vi ut at det ikke var nødvendig. Det finnes nemlig ei gangbru lenger ned mot stranda...

Skottindan er godt synlig også herfra

Vi fortsetter på det som mer og mer blir sti, men er optimister med tanke på kvaliteten, og tenker at det ikke bare er DNT som får til fine stier...


Dette frem til vi møter veggen. Og det i praksis... Etter å ha passert Heimstelva, går vi brått inn i skogen i et greit skogsterreng 200 meter, men så kommer utfordringen. 


Bratta ved Heimstelva

Det er en foss og et bratt skar oppover, og deretter inn i dårlig sti, med løs jord og røtter. De 350 høydemetrene går oppover med klyving, klatring og kaving, som gjør at det går svært sakte fremover. Til tider blir vi litt oppgitt over hvor vanskelig det er å komme seg opp her, men gir opp gjør vi ikke. 





Etter en time med klyving opp brattveggen, er vi endelig oppe ved Heimstelvvatnet og synes vi fortjener middag. Kokeapparatet er med, så et ordentlig måltid blir det. Litt spennende er det at skyene legger seg helt ned mot oss, og vi får ikke øye på Laukviktinden. Vi tenker at det kanskje letter...

Endelig oppe

Skyene renner ned fjellsidene

Middagspause

Men nå må vi videre i umerket terreng. Vi ser noen varder oppover svabergene, og gir de et forsøk. Men gradvis vender vi vekk fra gps-sporet og må forsøke å runde tilbake. Utsikten klager vi ikke på, derimot...


Skyene ligger tungt over Laukviktinden

Mot Stortinden



Vi returnerer mot middagsbordet, men finner ingen naturlig veier å gå. Skyene dekker toppene og demotiverer meg en god slump. Til slutt bestemmer vi oss for å returnere. Brattbakken har vært hard, og vi skal ned igjen... Så da ble denne turen bare "bratta i Brennvika" Hvis vi mot alle odds skulle returnere til denne stien igjen, ville vi valgt Stortinden, dit hvor vardene trolig leder....

Nede til solnedgang

Krevende
Tid: 3-4 t
Distanse: 7 km t/r
Høydeforskjell: 380 m
Terreng: Traktorvei, umerket skogsti, ulendt, bratt, berg

fredag 26. juli 2024

Bøsanden etter solnedgang

Nordlendingen 2024

I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen

I 2018 ble reisen til  Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen" 

I år utforsker vi området fra Gildeskål til Hamarøy med basecamp i Storvika, Valnesfjord, Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, og en bonuscamp på Rødøy som avslutning på et 3 uker langt eventyr i nord. For tiden har nordlendingene det beste sommerværet i landet, og det fikk vi gleden av å oppleve i år også..

Camp Steigen


Del 10: Bøsanden

Det er noen dråper sol igjen før regnet kommer, og solnedgangen er nær, så vi gjør et forsøk på å nå Bøsanden, som er en populær strand for fricamping. Vi har i 2 dager sett stranda fra Trohornet og Prestkona, og forstår hvorfor den er populær. 

Bøsanden sett fra Trohornet

Den er nemlig nordvest-vendt med utsikt rett mot Lofotveggen og solnedgangen, så dette må være et populært Insta-punkt, eller hva det nå heter. Vi tar hvertfall jernhesten og suser inn til Bø, som er noen kilometer unna basecamp. Så løper vi ut på fine plankebruer ut over, men før vi når stranda har sola lagt seg ned bak Lofotveggen. 

Lofotveggen i horisonten, med Vågakallen (946 moh) som høyeste topp

Da åpenbarer det seg et eventyrlig lys over horisonten, som farger de grønnkledde fjellene bak oss rød. I nordenden av stranden reiser Eidtinden seg og spyr ut skyer som om den skulle vært en vulkan...


Bøsanden og Eidtinden (471 moh)

Fra Steigberg

Og med denne opplevelsesrike dagen på Engeløya sikter vi til andre steder i Steigen, men først en dag med regn...

Fløyelspadling ved Røssøya

Nordlendingen 2024

I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen

I 2018 ble reisen til  Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen" 

I år utforsker vi området fra Gildeskål til Hamarøy med basecamp i Storvika, Valnesfjord, Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, og en bonuscamp på Rødøy som avslutning på et 3 uker langt eventyr i nord. For tiden har nordlendingene det beste sommerværet i landet, og det fikk vi gleden av å oppleve i år også..

Camp Steigen

Måtinden og Hanekammen som bakteppe ved Røssøy

Del 9 : Fløyelspadling ved Røssøya

Vi har vært på topptur, plukket rips, laget middag og kost oss etpar timer på basecamp. Men i sjøen er det fløyel, så vi lar oss friste til en liten tur i kajakkene, med skuldrene nede og nytelse framfor hastverk.

Det er svært mye langfjæra rundt Røssøya, så vi tar ikke lange turen i dag heller. Men i dag er vannet fløyel så vi fotograferer hverandre ivrig...

Mot Skottindan



Vi rekker kveldssola i dag også

Men vi har hatt utsikt fra fjellene mot Bøsanden i 2 dager, så vi tenker oss en liten utflukt til kvelds...