Flatskårnuten

Flatskårnuten 673 moh

Når man sitter i uværet og ser på denne nuten, ser det ut som en liten filletur vi kunne nådd mellom bygene. Nå har jeg surmult i regnværet her i vinduskarmen i flere år på grunn av denne toppen som ligger midt i utsikten, og gidder ikke mer. For i dag er været nydelig og det er på tide å klatre opp til Flatskårnuten.

Vi var ute her en dag og listet oss gjennom Amdalsgården med regnbyger i hælene. Men vi ble oppdaget og overraskende nok ønsket velkommen til å krysse tunet. Da fikk vi tips om små parkeringsplasser i området. Det er her vi parkerer vi idag for å slippe unna 150 høydemeter opp bakkene gjennom skogen fra Rødstjørna. Nå har vi god selvtillit og går gjennom tunet med hodet hevet og vinker til alle vi ser på gården. 

Vakre Amdal

Vi passerer et lite beite og etpar grinder før vi er inne på klovstien som leder oss opp den bratte dalen mot Skarsli. Her gror det lett igjen på sommeren, så vi går litt ivrig mot bekken, i stedet for å å gå til venstre i et litt uoversiktlig stikryss. 

Da er det bare å følge stien videre bratt opp til myrene 300 moh. Der finner vi hverken skilt til Flatskår eller Flatskårnuten. Derimot står det Forstølen. Men stien har riktig retning, så vi går mot den. 

Det er en fin klovsti mot den første stølen, bare 500 meter oppe i bakken. Her er det til og med sikret med wire mot stupet som kunne sugd døden ut av vandrere her oppe. 

Noen minutter oppe i bakken kommer vi til Forstølen og myser etter veien videre. Et litt gjengrodd skilt viser vei mot Stemmen, så vi ser antydning til sti i skrentene ved stølen.

Forstølen 400 moh

Det neste partier er bratt og litt klyving må til for å komme opp de bratteste partiene. 480 moh kommer vi til et stikryss med veiviser til Flatskår og Stemmen. 

Vi lar oss forlede til å gå mot Flatskår, fordi vi tenker at skaret ligger rett under nuten. Vi vet også at det er en telehytte der oppe, så da begynner vi å lete etter stien. Den forsvinner i gresset etter 20 meter, så da er det bare å klatre til skaret. Der er det svært bratte gressbakker, men vi gir oss ikke og kommer oss opp til telemasta. 

Nuten er ikke å se herfra. Derimot er det et bratt skar oppover, så vi gjør et forsøk på å klatre opp i skaret for å komme oss opp på bergene ovenfor. Det er litt vanskelig å ta seg frem, men heller ikke her gir vi opp og kommer oss opp på berget, hvor vi nå ser kanten av selve nuten.

Mellom oss og fjelltoppen har vi nå noen smådammer mellom bergene. Med sola til hjelp har en liten ormunge tatt seg ut av bolet og ligger og soler seg. Det må tas bilde av den før vi planlegger ruta opp til topps. 

Ormeunge

Vi ser noen fine men bratte svaberg. De ser fremkommelige ut så vi tar oss frem til de og klyver oss helt til topps. 

På toppen får vi belønning for kavingen. Her er det 360 graders utsikt av Sauda, Saudasjøen, Tengdal og fjellstrøka vi var i går. I det nydelige klare været forstår vi hvorfor vi kommer til Sauda hver helg...

Mot Tengdal / Nordheia

Mot Svandal / Saudafjorden

Returen blir bedre. Vi ser løa "Stemmen" i dalsida fra toppen. Terrenget ned dit ser fremkommelig ut, så da gir vi det et forsøk. Det blir en lettere nedstigning på noen fine hyller å gå ned fra fjellet og i retning Stemmen. 

Stemmen

Nederst ved løa må vi krysse ei lita myr. Derfra kan vi se fjellet rett foran nesa vår, og skjønner at vi valgte feil rute opp. Herfra er det sti nedover (se GPS-spor), som vi følger helt ned til lammefrikasséen vi skal ha til middag....

Middels

Tid: 3-4 t t/r

Distanse 6 km t/r

Høydeforskjell: 500 m

Terreng: Grusveg, klovsti, kjerreveg, umerket skiltet, off piste, myrlendt, svaberg, skog, utsikt

Ut.no

Kvanneskornuten 1252 moh

Tipset om denne toppen fikk vi av utfordringen "Sauda 7 Summits" som er krevende toppturer i Sauda, og som gir oss stadig nye tips til toppturer i Sauda. Det er mange stedsnavn med "kvann" i seg, grunnet planten som ble brukt til snop i vikingtida. Kvanneskornuten er høydepunktet i skaret som klyver seg gjennom fjellet fra Kvanndal i Åbødalen. Med sine 1252 moh er det lite planter å se her oppe, men derav navnet, altså...

Liabrekkå

(På denne turen ville ikke kameraet mitt virke, og mobilen ble glemt igjen. Dermed hadde jeg ingenting å dokumentere med, så hele denne turen ble fotografert av Godama.)

Vi har vår første hele dag uten regn i værvarselet og satser på en dag ute for å komme opp til denne toppen. Området langs ruta er kjent for oss fra tidligere turer i Tengdal.  Tengdalsnuten besteg vi for første gang i fjor, så ruta inn dit er ferskvare for oss. I dag skinner sola fra blå himmel, men trues av fjordtåka som trekker oppover mens vi starter å gå. Etter tidligere erfaringer fra høsten kan tåka stige opp til topps utover dagen. Vi gir likevel dagen en sjanse og går fra parkeringsplassen ved Tverråna i Åbødalen. 

Tåkeskyene er på vei fra fjorden

Etter grusvegen opp til åkerlappen i Bakka er det bratt opp Liabrekkå, der det fortsatt er kjerreveg fra gamle dager. Men så kommer vi inn på nybrottsveg der det i dag ser helt forferdelig ut. Her er det nemlig skogsmaskiner i arbeid, og lager et gjørmehol av veien en kilometer opp mot Tengdal. I tillegg møter vi selve maskinen som breier seg så mye at vi nesten må hoppe ned i skrenten. Men det er bare nesten og vi overlever maskinen. Videre må vi gå noen omveier for å slippe å vasse i våt gjørme, men historien ender godt og vi kommer til den store kontrasten i Tengdal der en gammel hyttegrend fortsatt ligger i fred, med gammeldags hyttestil blottet for ny teknologi. Skuldrene ned. Pust rolig....

Tengdal

Vi fortsetter opp den harde motbakken inn i Grønstølsdalen. Den første bratta tar oss opp 300 høydemeter før dalen flater noe ut, men vi tenker ikke så mye over motbakken, for her renner Tengdalselva ivrig og vannrik på bratte berg og fyller opp kulper nedover, til den endelig fosser ned mot Tengdal. Et nydelig skue. Skyene i fjorden er glemt når vi kommer innover dalen og skimter brattkneika vi skal opp i dag.

Grønstølsdalen 

Det er fint terreng innover. Oppe i brattbakkene ser vi to karer på vei ned fra fjellet. Vi går i retning der de kommer ned og møter de i stikrysset til Tengdalsnuten ved Nonskiljene. 

(Dette er et rart navn, men har betydning som solur i naturen. "Nòn" er i norrønt tiden for middagstid,  "skilje" er et søkk eller skar. Så når sola stod i en kjent vinkel i søkket var det middagstid.

Nå forsøker vi å planlegge ruta opp i den bratte lia. Her er det nemlig ikke sti. Vi ser oss ut noen hyller og noen renner med ur og går i retning ei hylle rett under Nonskiljenuten. 

I gressbakkene er det bratt men greit å gå, mens urene har litt løse store steiner, så vi trår litt mer forsiktig. Det tar likevel ikke lang tid får vi er i flatere terreng omtrent 1000 moh. 

Da er det lett å stake kursen videre. Nå fortsetter bakkene over berg og inn i skar. Disse er forholdsvis enkle å komme seg gjennom, så det blir ingen tung tur opp til 1200 moh. 

Terrenget videre er lettgått gjennom skarene

Der passerer vi et fint lite tjern, og med skiftende skydekke ser vi allerede at utsikten kan være enorm her oppe. Videre fra tjernet passerer vi en varde 1225 moh, før vi må ned i et lite søkk og følger nordsiden av neste høyde. Her tetter skyen seg rundt høydedraget.

Tjern 1207 moh

Da er det bare å følge berget til topps, men nå har det skyet til og vi ser svært lite. Når skyene tynnes ut i korte øyeblikk skjønner vi hvor høyt oppe vi er, men før vi får sjans til å sette oss ned er det kun 20 meter sikt, så vi bestemmer oss for middagspause under skyene.

Kvanneskornuten 1252 moh

Vi kommer ned til skaret på 1100 moh før vi finner en spiseplass med utsikt. Hjemmelaget termosmat kommer fram og ferdigkokt kaffe  blir fort konsumert før nullpunktet på gradestokken gir oss beskjed at vi må røre på oss.

Ettermiddagssola lyser fint over dalen men forsvinner foran tærne våre mens vi går ned mot Tengdal. 

Tengdsalsnuten blir liten fra denne høyden

Nede ved Liabrekkå står svarte får klar til å mates. Men svarte får har enda ikke mistet omdømmet, så vi passerer og ser ned mens vi går ned bakken til bilen.

Krevende

Tid: 5-7 timer t/r

Distanse: 14-16 km t/r 

Høydeforskjell: 1040 m

Terreng: Grusveg, kjerreveg, fjellski, off-piste, svaberg, ur, bratte partier  

Ut.no