Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 25. juli 2024

Trohornet 645 moh

Nordlendingen 2024

I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen

I 2018 ble reisen til  Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen" 

I år utforsker vi området fra Gildeskål til Hamarøy med basecamp i Storvika, Valnesfjord, Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, og en bonuscamp på Rødøy som avslutning på et 3 uker langt eventyr i nord. For tiden har nordlendingene det beste sommerværet i landet, og det fikk vi gleden av å oppleve i år også..

Camp Steigen


Vi har forflyttet oss fra Kjerringøy og nordover til Steigen, hvor vi finner en selvbetjent campingplass på Engeløya. Steigen ligger nord for Folda, og lenger inn i Vestfjorden enn Kjerringøy. Fra Nordskot i Steigen arrangeres seilkonkurransen "Vestfjordseilasen" som "Hæringen" har deltatt i mange år. 

Steigen har kulturhistorie fra romeralderen, og er en av de største jordbrukskommunene i Nordland, men vi er på jakt etter udyrket fjell, og upløyd hav. Her midt mellom turismen finner vi ro i flere dager, uten turistkøene i Lofoten eller Helgeland. Steigen er et paradis med fjellturer nok for et livsløp, men uten livsløpstandard. Sånn sett har vi det travelt...

Del 6 : Trohornet


Første fristelse er Trohornet, som omtales som en av de vakreste toppturene som finnes. Slik er fjellet hvertfall omtalt i det lokale friluftslaget og omegn. Vi tar sjansen på at det stemmer, og tenker at det i alle fall er vakkert. På en så vakker dag er det vel heller ikke mulig at noe blir stygt. Bare vindmøller...

Vi starter opp fra Mølleskog / Myklebostad, for Trohornet ligger nemlig på Myklebostadfjellet, og da må alt henge sammen. Det er god parkering, og mange biler står der fra før. Ikke overraskende på en så fin dag. Vi spaserer 20 meter før vi ser blådekt lyng. Godama som er blåbærjenta i egen person, begynner straks å innta antioksidanter, og jeg tenker dette kan bli en lang dag... 



Men så er vi i gang på fine skogstier som delvis har ganske bratt stigning opp til 300 moh. Det er tørt og fint i Nordland denne sommeren, så stiene er også tørre og fine opp hele skogen. På vår venstre side stikker Prestkona opp og frister oss. Det blir ikke i dag.


Prestkona 646 moh
Myklebostadfjellet: Ryggen vi skal følge til topps

300 meter over havet åpenbarer en gress og lyngbakke seg opp til fortoppen. Den breier seg over hele fjellet som en kappe og lyser i mot oss med sommerens farger og himmelens blåfargeverk. Sommeren er helt på topp i det vi strekker bena opp den slakke bakken til kammen og Klekkstinden. 

Mot Klekkstinden 566 moh




Vi er nå bare 50 høydemeter under fjellets høyeste punkt, og har god sikt mot fjellmassivet i vest. Plutselig ser vi en havørn sveve majestetisk over oss. Vi er nok ikke noe lett bytte for den holder oss på avstand og konsentrerer seg om mindre smågnagere enn oss. 

Ved Klekkstinden 566 moh

Prestkona, hanekammen og Steigberget

Sjefen

Det er enkelt å gå på kamsiden, men vi må ned i et bredt dalsøkk før vi kan stange i hornet. Her er det mer stein og mindre vegetasjon. Flatura er lett å gå på og snart har vi siste bakken foran oss. 


Vi går den siste bakken og over den øverste eggen frem til varden på toppen, og får en himmels utsikt på andre siden. Her lyser Bøsanden mot oss. Bøsanden har blitt en kultplass for fricampere (freak-campere), men fra Trohornet ser vi bare en bred hvit sand, med Mjeldberget voktende over seg. 




Trohornet 645 moh

I mellom alle fjelltoppene er det frodig jord, og ute i havet ser vi helt til Lofotveggen, med Skrova og Lillemolla i front, der vi strandet kajakkene i 2018.

Bøsanden og Mjeldberget. Lofotveggen i horisonten, Skrova og Lillemolla midt i bildet

I nord ser vi mot neste basecamp: Hamarøy, men i mellom ligger majestetiske Lundøya. I øst ser vi like inn i Innhavet. Det er en mektig panoramautsikt vi får, bare 645 moh, og vi nyter øyeblikket, mens vi planlegger en omvei på vei ned.

Mot Lundøya og Hamarøy

Sætertinden og Innhavet. Skjelltuva t.h.

Nå sikter vi mot Skjelltuva, som ligger over 200 meter lavere, men etpar kilometer nærmere den karakteristiske Sætertinden. Det blir en kort omvei, og snart er vi på vei ned fra dagen.


Skjelltuva

Skjelltuva 430 moh

Men dagen er enda tidlig kveld, og dette er det tidligste vi har startet på gotur denne sommeren. Vi  fortsetter planleggingen for kvelden. Kanskje en kajakktur...? Men nede i lia blåner bærene mot oss igjen, så jeg går med på en aldri så liten dugnad. Vi plukker med oss nok blåbær til flere dagers syltetøy, og er fornøyd med kortreiste søtsaker...


Krevende
Tid: 3-4 timer t/r
Distanse: ca. 9 km t/r
Høydeforskjell: 620 m (760 m totalt)
Terreng: Skogsti, fjellsti, lynghei, berg, ur, jevn stigning, bratte partier

mandag 22. juli 2024

Eidetinden 1020 moh

Nordlendingen 2024

I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen

I 2018 ble reisen til  Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen" 

I år utforsker vi området fra Gildeskål til Hamarøy med basecamp i Storvika, Valnesfjord, Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, og en bonuscamp på Rødøy som avslutning på et 3 uker langt eventyr i nord. For tiden har nordlendingene det beste sommerværet i landet, og det fikk vi gleden av å oppleve i år også..

Camp Kjerringøy


Del 5 : Eidetinden


Eidetinden fant vi som turmål når jeg fikk i gave en luksusovernatting og gourmetmiddag på Kjerringøy bryggehotell. Vi klarer ikke å ta oss luksus uten å ha fortjent det først, så da måtte vi finne en skikkelig utfordring, og denne toppen kom opp. Eidetinden er en markant topp på Kjerringøy, som jeg første gang la merke til på en seiltur til Kjerringøy og Karlsøyvær i 2020  

Fra Karlsøyvær 2020. Eidetinden er den høyeste t.h. i fjellmassivet

Den gangen tenkte jeg at denne toppen kun er for klatrere eller for 20 åringer med adrenalinbehov, men nå er jeg blitt stor gutt, og forstår at alt ikke er slik det tilsynelatende ser ut... Vi har studert beskrivelser, inntegningene og GPS-spor, og vurderer turen som trygg men krevende.


Etter en lat dag fylt med mat og god drikke legger vi ut på jakt etter enda en midnattsoljakt, og starter kl.18.30. Tiden betyr ikke så mye her, for det er godt lys hele dagen, og litt svalere temperatur om natten. Vi ser et par biler ved parkeringsplassen på Låter, og tenker at det kanskje er folksomt opp til tinden i dag. Men nå går vi alene, opp gjennom løv, og nydelig furuskog de første 300 høydemetrene til Låtevatnan. Stien er stort sett enkel å gå på på fine stier oppover.



Vi ser Eidetinden helt til topps fra de første metrene, men legger også merke til Seta, som reiser seg som en nissehatt til høyre / sørsiden av Låterskaret. 



Oppe ved Låtervatnan treffer vi en familie, men forsøker å unngå de. Og lykkes. Vi har forlengst vendt frykten opp mot fjellene, og lurer på hvor vår hjelp skal komme fra. Men vi finner den langt inne i motivasjonen og trår til oppover mot veggen som står bastant og høyreist foran oss. Vi går til venstre / nord og begynner på selve utfordringen.

Seta

Eidetinden

Stien er ikke spesielt vanskelig de første hundre metrene, men bratter seg gradvis opp mot 50% stigning. Dette merkes. Utsikten nedover er den samme de neste 600 høydemetrene, men høydefølelsen kjennes når vi klyver over de bratteste kneikene.



Strandåtindan / Seta



Stien er enkel å finne, men på ett parti ser stien ut til å gå oppover et bratt svaberg. Noe som ser risikabelt ut. Vi finner derfor en vei gjennom ura til høyre /vest, og balanserer oss over store steiner til vi er tilbake på stien igjen, og fortsetter trygt oppover. Dette hadde vi ikke trengt å gjøre, finner vi ut på vei ned igjen. Stien går ikke opp svaberget men til høyre for det. Dette så vi ikke nedenfra....


Vi bruker nesten 2 timer på veggen opp til topplatået. Da er den en enkel spasertur på noen få hundre meter bort til toppunktet 1020 moh. Her er det bare å trekke pusten, og ta inn over seg hele panoramautsikten, som strekker synet milevis i alle retninger:


Strandåtindan / Seta

Utsikt mot Folda / Husbyviktinden

Opplitindan

Eidetinden 1020 moh

Etter en lang fotostopp er det klart for vandringen ned igjen. Det er hardt å gå ned slike bratte sider, men på 70% av tiden vi brukte opp kom vi ned igjen til start, og kunne klappe oss selv på skuldrene, for i morgen blir det hviledag og luksusdøgn på Kjerringøy Bryggehotell....


Meget krevende
Tid: 5-6t t/r
Distanse: 7 km t/r
Høydeforskjell: 1015 m (1045 totalt)
Terreng: Skogsti, berg, steinur, tørt, svært bratt, små våte partier