Dronningruta: Stø - Stø

Gjuratinden

Camp Vesterålen

Vesterålen blir første del av våre eventyrlige opplevelse i nord. Vi etablerer basecamp på Oppmyre camping på Langøya, der vi deler opplevelser med Gosøstera, Gosvogeren og Gohunden. Fra basecamp drar vi på goturer i turområdene til Øksnes, Andøy, Hadsel og Bø.

Del 1: Dronningruta: Stø - Stø

Ruta fikk oppmerksomhet etter at NRK i 2018 direktesendte hele ruta minutt for minutt, med Lars Monsen. Havtåka har begynt å lette, men ikke helt, da vi legger ut på andre del av Droningruta.

Stø

I går hadde vi en varm sommerdag og mye fluer. Avslutningen var perfekt med midnattsol, fortsettelsen neste morgen begynte med havtåke. Etter en pause i Nyksund og ompakking i basecamp, drar vi ut i optimismens ånd. Bilen parkeres denne gangen på Stø, og ruta går over fjelltoppene rundt Langvaddalen, 7 km, før vi avslutter de 4 kilometerene langs fjæra inn til Stø igjen.

Det er klarvær ved oppstart, og stien starter i en bakke på 200 høydemeter til Kallskaret. Oppover får vi mer og mer utsikt mot Stø.

Kallskaret 

Skipssanden

Forbi Kallskaret kan vi se ned på Skipssanden, hvor vi teltet i natt.

Allerede nå ser vi tåka ligger noen meter over oss, men etterhvert som vi går opp mot Nonstinden, letter den litt og vi får bredere utsikt.

Havtåka leker seg mellom toppene opp mot Kjølen, og skaper sin egen magi, der de fosser over fjellsidene. I grunnen er dette en større opplevelse enn om været skulle vært helt klart.

Vi kommer oss opp på Kjølen og har snart klarvær. Nå ligger tåka under oss, og vi latterliggjør den, fordi den ikke hindrer utsikten vår lenger. Det er en opplevelse å se skyene leke med fjellene her oppe i Vesterålen. Det er visst ikke sjeldent, men det gir området sitt eget særpreg.

Klotindene

På Kjølen får vi utsikt mot de karakteristiske Klotindene. Det ser ut til at vi skal holde oss over tåka videre langs ruta, men skyene er i bevegelse og gir oss ingen garanti. Nå, mens det er klarvær, benytter vi sjansen til en pause og setter oss ned for ren nytelse av naturen.

Så går i inn i tåka. Langs Sørkulen ser vi ikke stort annet enn at det er bratt. Stien er lett å gå på, og høydefølelsen blir ikke overveldende, siden tåka gjør lufta uklar. Noen steder har det gått små jordras, men vi er ganske trygg på at vi føler oss trygg.

Vi passerer Sørkulen uten å legge særlig merke til den, men så går vi nedover et stykke, før det bratter seg opp igjen, og vi skjønner at vi har nådd Finngamheia.

Klotindene ligger nært og med tåka passerende forbi, dannes det et magisk øyeblikk og et vakkert syn av de spisse fjellene, med dalen og det lille Klotindvatnet liggende der nede.

Klotindene

Inn i tåka igjen. Nå ligger den tynt over heia, og sola vises godt i bløtt lys. Sikten er dårlig, men stien tydelig over heia, og vi føler at væropplevelsene står i kø.

Fra Finngamheia og ned mot Øvermælen er det bratt og luftig. Vi får hjelp til høydeskrekken, med tett tåke nedover, men innimellom kommer det et gisp, når skyene letter og vi ser hvor vi er. Stiene nedover er sikret med kjetting og tau, så vi forstår at dette er litt mer krevende terreng.

Men det går raskt nedover, og vi er snart på skaret hvor vi hadde vår første rast i går.

Langvaddalen

Resten av turen har vi nettopp opplevd, men nå er havtåka over oss, så vi går raskt langs fjæra mot Stø, og avslutter Dronningruta, etter en og en halv opplevelse av den. På Stø er gamle betongvegger og tufter dekorert med hvalkampanje.

Stilig, men med et klart utenlands preg av propaganda. En senere samtale med en marinbiolog, lærer oss at det står bra til med hvalbestanden, så det er visst bare å slappe av, og nyte hvalbiff med god samvittighet...

Middels/Krevende

Tid: 8 timer i Goturtempo

Lengde: 11 kilometer

Høydeforskjell: 450 meter / (totalt ca. 700 meter)

Terreng: Gode merkede fjellstier, berg, steinete, våte partier, delvis bratt

Camp Vesterålen del 1: Dronningruta: Nyksund - Skipssanden - Stø

Orginalruta UT.no

Camp Vesterålen, sånn ellers:

Dronningruta Nyksund - Stø

Padling i Oppmyrebogen

Møysalen

Måtinden
Breitinden

Dronningruta: Nyksund - Stø

Langvaddalen og Enge, Langøya

Vi lengter etter nord. I fire uker skal vi være fotturister i Vesterålen og Lofoten. 

Enda flere eventyr for Goturlaget...

Camp Vesterålen

Vesterålen blir første del av våre eventyrlige opplevelse i nord. Vi etablerer basecamp på Oppmyre camping på Langøya, der vi deler opplevelser med Gosøstera, Gosvogeren og Gohunden. Fra basecamp drar vi på goturer i turområdene til Øksnes, Andøy, Hadsel og Bø.

Del 1: Dronningruta: Nyksund - Skipssand - Stø

Denne blir vårt første turmål i Vesterålen. Ruta fikk oppmerksomhet etter at NRK i 2018 direktesendte hele ruta minutt for minutt, med Lars Monsen. Vi tar minuttene på alvor og opplever hele ruta, sekund for sekund over 2 dager. Med oss har vi telt, og har planer om å sove inn midnattsola på Skipssanden. Vi går fra Nyksund og ned på stranda først, i motsetning til alle anbefalinger, og i lovende vær. Det skal vise seg å vise seg.

Oppmyre, Langøya

Vesterålen har tatt imot oss med strålende sommervær, og etter etablering av basecamp på nydelige Oppmyre camping, kjører vi til det fraflyttede og tilflyttede Nyksund, lengst nord på Langøya. Fiskeværet ble fraflyttet på 60-70-tallet, men tyske studenter bygde opp samfunnet til et kunstner og turistsamnfunn på 80-90-tallet.  (kilde: Wikipedia) For oss i Goturlaget er det et bildeskjønt motiv, og startstreken for årets første sommereventyr.

Nyksund

Med oss har vi Elisabet, Nils Gudmund, og Gohunden Lopi. De har lenge vært flittige følgere av Goturen, med et ønske om å få erfare noe av de naturopplevelsene vi er med på. Med litt slurvete kartstudier har jeg planlagt turen som ganske flat, men med litt mer grundighet hadde visst at denne turen ikke starter flatt i det hele tatt.

Nyksundvatna

Vi går dermed i oppoverbakke opp og forbi Nyksundvatna (60 moh) og videre opp mot Nyken, før vi lar oss overvelde av en allerede slående utsikt. Skarven min får fly litt for bedre oversikt, og resten av Goturlaget må finne seg i å bli plaget av fluer. Fluene blir tiltrukket av kroppslukt og livnærer seg på svette, men det er ingen i Goturlaget som innrømmer å ha svettet opp disse 100 høydemeterne.

Fluer

Vi fortsetter opp til eggen Øvermelen. Det er en bratt åsside, og Finnmarkingene synes det er mye brattere enn Finnmarksvidda. Med pust pes, flere fluer (men ingen svette) tar vi en god rast oppe på eggen.

Herfra går jeg og Godama videre alene. Finnmarkingene returnerer til basecamp for å være i beredskap til eventuelle redningsaksjoner, eller værmelding, mens vi går bakkene ned på andre siden og ned til Langvaddalen og fjærsteinene bortenfor.

Langvaddalsvatnet

Det er kanskje enda brattere på andre sida. Stiene er ujevne og steinete mellom kratt og trær, men det tar ikke lang tid før vi er nede på havnivå igjen.

Etter å ha passert etpar hytter, går vi på en morenerygg som sperrer Langvaddalsvatnet (Langt-navn-dalsvatnet) inne, og med 14 meter høydeforskjell er det kanskje ikke sikkert det er et vann lenger, når polene smelter. Men her er det godt å få påfyll i vannflaska. Det er en varm dag og drikke er viktig.

Veien langs fjæra er ca. 3 km lang. Vi går og nyter sjøluft og synet av rullesteiner, mens vi tenker på at vi skal sove i telt. Det har vi aldri gjort sammen, så vi er litt bekymret over snorking og andre kroppslyder. Vi får et stopp i grendahuset Enge, og tar oss en drikkepause. og nyter byggverk.

Enge 

Etter det er det bare noen hundre meter til Skipssanden, og vi begynner å rigge telt. I dag har vi med oss kokeapparat og vi lager oss et godt måltid før sola begynner med sitt eget show.

Skipssanden

Sola lys blir bløtere gjennom hele kvelden, og snart kan vi ta bilder som minner om midnattsol. Utenfor gjengir havet solstrålene på sin egen måte. Stranda blir gyllen og fjellet farges rødt i det sola står lavere og lavere på himmelen.

Før midnattsola når midnatt er vi ferdige med å forevige øyeblikket, og vi kryper inn i teltet, klar for å teste ut nye soveposer og underlag. Et siste gløtt blir det før vi legger oss.