Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Tysevatnet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tysevatnet. Vis alle innlegg

søndag 16. juni 2024

Rundtur i Sørlia på Stord


Denne ruta planla vi som en alternativ rundtur i Stords indrefilet. Vi hadde en del timer før regnværet skulle komme, så tok sjansen på å klare 13 km på noen timer. Denne turen har mange høydemeter og er sånn sett nokså krevende. Vi startet fra Lundsæter og går opp Tyseskaret, som er en ganske bratt stigning på 200 meter, men på gode stier. 


Ned mot Tysevatnet er stiene utstyrt med steintrapper, og er lettgått ned det bratte skaret. Nede ved vatnet er det kupert og vi skaffer oss en god del høydemeter den neste kilometeren. 

Tyseskaret


Men så er det skiltet gjennom Sørlileitet og opp til Sørliknatten. Her er det snill oppoverbakke på 120 høydemeter. 

Området ligger fredelig og frodig til med sauer som beiter fint etter lemmingen og lemen som holder seg fint unna bitingen.




Vi tar av litt for fort i retning Sørliknatten og kommer på en topp som vi må gå ned fra. Da legger vi fra oss sekkene noen minutter og løper opp til knatten. Det er overraskende god utsikt fra toppen, så en god fotostopp blir det før vi sikter mot neste mål: Mjølkeråna. Vi ser den fra toppen og håper vi finner en ikke alt for gjengrodd sti.

Tysevassdraget

Sørli

Melen, Kongsskog, Inste Sørlivatnet

Mjølkeråna, Skorafjellsåta

Vi må litt tilbake i skaret før vi finner merkingen til vår vei. Det er ikke godt skiltet mot Mjølkeråna, men en titt på kartet viser at vi er i retning. Stien bortover er så som så, men leder oss på rett vei. Vi passerer en idyllisk liten foss, og legger sekken fra oss igjen, før vi går opp mot Stora Tjødnadalen. Etter en liten halvtime er vi ved Mjølkeråna i utløpet av Stora Tjødnadalen.



Hvorfor det heter Mjølkeråna aner jeg ikke, men en liten foss melker hvertfall hele råna og dalstrøkene innafor... Det er ikke noe å si på det naturskjønne...



Men nå er vi sultne og finner tilbake til den idylliske fossen der følelsen av paradis og alt emosjonelt rundt et måltid vekker sult og tørst etter en pils og nakne føtter i iskaldt vatn. 





Øyeblikket gjør godt og vi blir motivert til mer brattbakke. Dagens bratteste kneik går opp i et skar rett mot Skorafjellsåta. 




Omtrent 250 høydemeter over når vi Såta og har siste turmål i sikte: Stovegolvet. 


Vi fortsetter i lett terreng gjennom smådeler, forbi småvatn og myrtjern over Skorafjellet. På denne strekningen tar vi litt snarveier fra den merkede stien, følger dyretråkk og gjengrodde stier med sikte på siste topp for dagen, og kommer lett frem til Stovegolvet. 






På Stovegolvet er vi på turens høyeste punkt, og skal bratt ned alle høydemetrene til Tyseskaret på 1/10 av turens lengde. Vi vurdere å ta kaffe og en pause inne i den nye hytta, men ser en byge i sør, og tar sjansen på å nå ned før den treffer oss. 


Det er en luftigere følelse å gå ned ryggen av fjellet. Her ser man rett ned til bunns nesten hele veien. Lenge fryder vi oss av nedstigningen, men så treffer regnet oss bare 100 meter før vi når Tyseskaret. da blir stien og bergene veldig sleipe, og vi glir i hytt og pine.





Plutselig hører jeg et menneske rullende nedover. Det er Godama som har glidd og snublet i bratta. Hun treffer meg nesten, men rekker å stoppe med et brak, og uten å treffe en merkepinne, som lett kunne ha spiddet hele sjelen. Vi kommer fra det med skrekken, og setter kroppen i 1,gir de siste metrene til Tyseskaret og ned til Lundsæter.

Svært krevende
Tid: 6-7 timer
Distanse: 13 km
Høydeforskjell: 500 m (1260 m totalt)
Terreng: Skogsti, fjellsti, berg, kupert, myrlendt, bratte partier, luftige partier, våte partier

Ut.no


tirsdag 11. oktober 2022

Tysevatnet og omkrets

Camp Stord

Vi har høsteferie og satser på å bli bedre kjent med Stord. Denne øya har fjell opp til 750 moh. og mye utmark med et godt nettverk av merkede stier. Vi har i vår og høst gått to langturer midt på fjellet her. Nå satser vi på å utforske resten. Basecampen har vi lagt til en liten AB&B-hybel i Fitjar, som blir sentralt for de fleste turene på Stord.

Steingjelsheddo

Turen i dag går vi sør for de høyeste fjellene på Stord. Her ligger det regulerte vassdraget til Tysevatnet. Det er en rekke vatn som er oppdemmet, med mye våtmark i dalene ovenfor, og fine høydepunkt på fjellene i mellom. Startpunktet er Lundsæter, som ligger langt opp i fjellveiene fra Leirvik. Her ligger en 90 år gammel kraftstasjon, men den ligger i et naturskjønt område. Vårt første mål herfra er Steingjelsheddo, som ligger stupbratt over kraftstasjonen. 


Første etappe går bratt oppover anleggsveien, og nesten til den første demningen. Her er det en del gravearbeid i dag, så vi må gå noen omkjøringsløyper opp fra Tysseskaret og til myrene ovenfor. Været ser truende ut, men vi har trua på oppholdsvær og lar oss ikke skremme av en og annen regndråpe.

Tysseskaret

Myrene er full av vann etter noen våte dager, og vi forstår at vi bare kan glemme tørrskodd og de greian der. Vi vasser like godt gjennom myra og litt nedover til neste myr, hvor vi skal til venstre og opp Botnabakken. 

Godama vasser i myra med Stovegolvet som bakteppe

Myra nedenfor Steingjelsheddo

Men nå begynner det å pøse ned. Dermed går tempoet opp. Stiene fra myra og opp mot toppen er god og stiger jevnt uten å være alt for bratt. Halvveis oppe i skaret slutter det å regne, og vi får utsikt mot Tysevatnet. Etter en jevn stigning kommer vi til en avsats 480 moh, der stien møter en brattere sti fra kraftstasjonen. 

Med Tysevatnet i bakgrunnen


Nå ser det ut til å være svaberg til topps. Mens vi nærmer oss toppunktet på 529 moh. åpner himmelen seg og vi får verdens beste høstlys. Gresset blir til gull og fjellet til diamanter, Humøret blir til lykke, og magen får lyst på mat. Og slik er det ofte om høsten. Vi blir alltid sultne. Det blåses kaldt på toppen, og vi har lange planer i dag. Vi bestemmer oss derfor for å ta lunsjen i lavere terreng.

På berget til topps

Utsikt mot Stovegolvet og Sørlia


Utsikt mot Tysevanet

Tilbake på myra må vi vasse etpar hundre meter før vi er på bedre sti igjen. Vi finner osss en stein og lager til lunsj, før vi fortsetter mot neste mål. Her får vi utsikt mot ærverdige gamle natursteinsdemninger langs Tysevatnet.

Tysevatnet 339 moh

Tyseskaret

Ned mot Ravatnet er det bratte berg, så vi må en liten omvei til Vaulane før vi er på retningen igjen. Da blir det bratt oppoverbakke ved Ramnaskolten før vi følger en ganske bratt skråning ned mot Ravatnet. 


Ravatnet 343 moh

Vi følger vatnet noen hundre meter før vi tar av mot venstre og inn til Hovtrongsvatnet. I sør har vi Klovfjellet på vår vestre side, mens vi sikter rett vest og frem mot Prestevarden. Det er kupert med noen klyvepartier langs Hovtrongsvatnet, og med litt sleipe berg tar det lengre tid enn beregnet å ta seg fram.

Hovtrongsvatnet 333 moh



Når vi har passert vatnet kommer vi inn i et svært fuktig område. Her følger vi myrer opp til 425 meters høyde, før vi går nesten helt flatt frem til Prestevarden. All subbingen tar tid, så nå må vi endre planene og korte inn turen noe. 






Prestavarden 422 moh

Mens vi egentlig hadde tenkt oss til Sørlia, bestemmer vi nå oss for å gå tilbake til Hovtrongsvatnet og opp leden som heter Breidalsbrekka. Stien skal lede oss til dagens siste mål; Sørliknatten. 

Breidalsbrekka


Fra vatnet blir det en god oppstigning, delvis bratt, men på gode stier. Stigningen er på nesten 200 høydemeter, og turen fortsetter i slakk nedoverbakke over Tysevatnet og ned til den nordlige vika av vatnet. 

Sørliknatten i sikte

Tysevatnet



Sørliknatten 453 moh


Klokka nærmer seg faretruende solnedgang når vi rasker opp tempoet til Sørliknatten. Denne delen av turen går på stier opp langs bergkanten over Aravetnet, så videre opp til en myr og gjennom et skar opp til topps. På toppen får vi kjenne på de siste solstrålene. De har det ikke vært så mange av i dag, men nå gjelder det å returnere før det blir for mørkt.


Turen tilbake til Lundsæter kraftstasjon går vi langs vatnet. Her er det veldig mye opp og ned, tidvis bratt, men på gode stier. 


Ved sørlige delen av Tysevatnet er det sherpatrapper opp gjennom et trangt bratt skar ved Eldhushøgda. Men nå har det blitt så mørkt at det ikke nytter å vende seg til skumringen lenger. Det er bratt ned til parkeringsplassen, så hodelyktene må på. I mørket kjennes bakken ned Tysseskaret lang, og vel nede er det svarte natta. Dagene begynner å bli korte nå. Vi må nok stå opp tidligere...

Krevende
Tid: ca. 10 timer 
Distanse: ca. 18 km
Høydeforskjell: totalt ca. 1.000 m
Terreng: Skogssti. fjellsti, myrlendt, bratte parti, mange fuktige parti