Stemmerdalen

Fjordingen

I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Del II

Stemmerdalen

Fra Geiterygghytta til Østerbø

Geiterygghytta 1229 moh

I dag forlater vi Østlandet igjen og skal gå inn i Vestlandet. Vi skal krysse grensa fra Buskerud til Sogn og Fjordane, fra Østlandet til Vestlandet, fra fjell til dal...

Vi brukte mer enn god tid på turen fra Finse i går, og frykter at tempoet vårt er for tregt til en 22 km lang tur til Østerbø og Aurlandsdalen turisthytte i dag. Vi må kanskje skjerpe oss litt. Middag vil vi ha, tross alt. Vi beregner 12 timer i dag, på en 7-timers tur, og må starte tidlig. Vi er de første til frokost og forlater Geiterygghytta nærmere kl.9.00. Det skal holde til middagen kl.21.00.

Goturens tips:
Om du ikke vil bære tung sekk de 22 kilometerene fra Geiterygghytta, tilbys det transport for en hundrings. Dette gjelder også siste distansen ned fra Østerbø.  Vi oppdaget dette litt sent....

Vasshellertjørnene

Første del av turen går på grusvei. Rundt oss er vi omringet av høyspentledninger og monstermaster, og forstår at mye er regulert her. Gleden er at vi nå tar fatt på Stemmerdalen, som er øverste sving av Aurlandsdalen. Nedenfor oss har vi fremdeles fine vassdrag, og snart renner elva ned til Vasshellertjørnene. Geiteryggvatnet ligger i vannskillet, og tjernene elva her er de første i vassdraget som renner vest og inn i Sogn og Fjordane.

Etter en kilometer tar vi av på fjellsti der Vasshelleren ligger foran oss. Det er på tide å gå fra Østlandet til Vestlandet. Grensen går nemlig her, og i lia er vi inne i Sogn og Fjordane.

Vasshelleren

Vi går opp i høyden på nærmere 1400 meter, og kommer ikke særlig høyere i dag. Bakken kjennes godt med tung sekk, men ellers er det en grei intervall for de fleste. På høyden får vi utsyn mot den vide Rossdalen, og beveger oss i nedoverbakke mot alle bekkene der nede. I vest ligger Vestredalsvatnet som er regulert, og kraftledninger markerer seg tydelig i terrenget.

Vestredalsvatnet

Det er lav vannføring i år etter en varm og tørr forsommer, så ingen av bekkene i Rossdalen krever vading dette året. Starten av turen er derfor både lettgått og tørrskodd. Flaskene blir oppfylt, og vi fortsetter oppover mot 1400 meter igjen og neste høyde. Foran oss har vi nå markante Bolhovd, som stikker opp 100 meter høyere, men som kun blir en utfordring for kamera i dag.

Rossdalen

Bolhovd

Pause

Nå fortsetter vi over Turlien og holder oss i høyden, frem til Breibakkahalli. Der renner en elv ned mot Storebotn, og den følger vi nedover. I bekken har ikke fonnene tint skikkelig, men kalver fortsatt. Sauen er ferdig å lamme, så her beiter de høyt til fjells, og klarer forhåpentligvis å holde tregrensa lengst mulig nede.

Breibakkhalli

Vi runder lia der kartet sier Driftaskar og ser snart Steinberghytta nede i dalen. Denne lia gir et vakkert utsyn nedover dalen, på tross av at veien og vanndemningen gliser mot oss som en fremmed statsmakt.

Driftaskar

Vetlebotnvatnet

Steinbergdalshytta

Vi tar oss varmlunsj ved Steinbergdalshytta. Akkurat halvveis i turen. Vi har bare gått i 4,5 time, så er fornøyd med tempoet. Været er fortsatt upåklagelig.

En god pause blir det før vi vandrer videre. Steinbergdalshytta har vært stengt en stund. Den ble bygget i 1895, men solgt til private da kraftreguleringen tok til på 60-tallet. Etter 1965 har den vært i drift av private, men ble siden stengt. Nå går ryktene om at den åpner for sommersesongen i 2019. Da er det bare å følge med.. Det er et langt stykke mellom Geiterygghytta og Østerbø, så en hytte midt i mellom hadde ikke vært dumt..

Steinbergdalshytta 1060 moh

Vi skal ha en jevn stigning i liene over Stemmerdalen, før vi bakker oss nedover mot Østerbø. Det er 11 kilometer igen, så dagen er ikke fullbrakt ennå. Vi går i litt lavere terreng, så varmen merkes enda bedre i dag. Derfor stopper vi ved hver eneste bekk og fyller vannflaskene. Det bør drikkes mye i dag.

De neste 6 kilometerene er uttsikten upåklagelig og vi nyter blikket vi har ned i dalen. Men stiene videre er noe mer ujevne og steinete. Bena må setter foran oss med litt mer konsentrasjon. Nedenfor hyllene er det stupbratt, så det er en grunn til at vi bakker oss oppover.

Herfra ser vi også mot Øyestølgrovi, hvor en bekk fosser nedover mot Øystøl i det bratte terrenget. Nå kan vi også se demningen bak oss, og kraftledningene snur vi like godt ryggen til.

Øyestølgrovi

Øyestøl

Det blir en liten drikkepause, før vi staker ut neste milepæl: Grønestøl. Den ligger der hvor dalen svinger seg mest, og vi leser ut fra kartet at vi nok vil se Østerbø fra denne stølen. Vi fortsetter ned langs Raubakken, som også har steinete og ujevn sti, men snart åpenbarer det seg en foss som spiter mot oss, og blir tatt av de små vindpustene som slipper til. Vakkert...

Lia fra Øyestølsgrovi til Grønestøl tar oss en god time, men nå ser vi det endelige målet, og langt ned i dalen ligger Aurdalsvatnet og dagens mål. Vi nyter været, fremdriften og naturen og setter oss ned for en kort pause. Nå er det bare resten igjen..

Grønestøl

De siste 3 kilometerene går vi i godt tempo på stadig bedre stier før vi ender opp på asfalt og inn til Aurlandsdalen turisthytte. Vi rekker dusj og siste servering, før vi kan hvile ut før siste etappe ned Aurlandsdalen. Totalt brukte vi 10,5 time på dagens etappe, og er fornøyd med tempoet.

Aurlandsdalen turisthytte 820 moh

Vi blir ønsket varmt velkommen på DNT-hytta og blir mer enn mette, slik man pleier på de betjente hyttene. Ved Aurdalsvatnet ligger også Østerbø fjellstove som er et privat eid hyttetun hvor det er plass til både camping og telt.

Krevende

Tid: 8-10 timer

Distanse: 22 km

Terreng: bakketerreng, skråterreng, fjellsti, steinete

Resten av turen:
Hallingskarvet vest
Aurlandsdalen

Aurlandsdalen

Mens vi var i Aurland holdt været seg pent og stabilt, så vi bestemte oss for å bli en dag til, for å gå Aurlandsdalen, på en kløversti fra Vassbygdi til Østerbø, med en stigning på 800 høydemeter. Dette stykket er 16 km langt. I sin helhet er dalen 40 km lang, og strekker seg inn til Hardangervidda. Jan Terje hadde gått denne dalen flere ganger tidligere, og kunne skryte hemningsløst a naturen her. Så jeg hadde høye forventninger til turen. JT´s tante anbefalte oss å gå opp dalen istedet for ned, siden noen bratte hyller i dalen kunne være skumle når man gikk nedover.

Oppstart fra Vassbygdi. Hele Aurlandsdalen foran oss

Den første halvannen timen gik i slak oppoverbakke, med elven som bruste rett ved stien. Noen bratte partier var det, men på god og tørr sti. Vår første korte stopp var ved Almen. 200 m før vi kom hit, så vi et "ferskt" ras. JT kunne fortelle at det hadde gått ras her året før. Derfor var stenene lyse. Jeg ble bergtatt av de store bergmassene som lå nederst i dalen. Enkelte kampesteiner så ut til å være opp til 20  kubikk...
Oppe med Almen, lå denne lille sætra, beskyttet under kampestener, med sauer som beitet fredelig rundt.

Almen

Foran oss lå nå en kløft med loddrette fjellvegger rundt, og en buldrende foss nederst i kløfta. I tidligere tider var dette partiet en stor utfordring å passere, med sitger i fjellveggen, men i 1870 ble det sprengt ut en berghylle her: "Sinjarheimsgalden" Denne hyllen var en luftig opplevelse å gå, med fossen som ble mindre og mindre under bena våre.

Sinjarheimsgalden

Vel oppe fra den stupbratte fjellhylla, kom vi til den majestetiske garden "Sinjarheim". Den rauvet høyt opp i bakken. Denne garden var i drift frem til 1922, og ble brukt som sæter til 1964. Nå er det frivillige lag som bruker den til museum, turisme, og som beite til sau. Garden fremstår som en mini-landsby med flere driftshus og fjøs, klemt økonomis sammen, for å spare jordlappene opp på dette lille platået.

Sinjarheim

Nå hadde vi lagt bak oss de største stigningene, og tok en velfortjent pause, med tantas innbakte ost - og skinkehorn. Men vi hadde en mil igjen frem til målet, og vandret videre.

Vi kom snart til den bratte passasjen "Skori", der vi med tydelighet kunne se arbeidet som ar lagt i denne kløverstien, der veiene var tilrettelagt for kløvet hest.

Skori

Etter enda en bratt stigning, kom vi opp til Vetlahelvete, en stor jettegryte, med uant dybde, liggende der dalen bredt seg ut, for en lten stund. For å komme hit, måtte vi ta en liten avsikker. Synet var spektakulært, og JT kunne fortelle at det i mørkere tider ble brukt til å senke ned forbrytere som ikke tilstod.

Vetlehelvete

Fra Vetlehelvete er det et stidele, der man kan velge den historiske Bjønnstigen over fjellåsen. Bratt opp i  henget er det funnet fram en sti, som skal være spektakulær for de høydeskremte. Idag syntes vi stigningen holdt, så vi valgte den nyere stien gjennom dalbunnen. Det var ingen skuffelse. Ikke langt stidelsen ligger vakre Berekvam, frodig og voldsomt, med fossefall i full kraft, selv på sensommeren, og en bro overhengende, slik at fremferdselen blir fremragende.

Berekvam

Stienn videre går gjennom det frodige dalføret forbi Vetlevatnet og gjennom det trange passet Holmen, før dalen utvider seg, lyset blir mer fremtrende og man kommer opp til vakre Nesbø.

Nesbø

Fra Nesbø må man igjen gå en hulle; "Nesbøgalden" før man har en km igjen til Østerbø. Vi gikk over elva ved Vikjaneset, hvor JT´s onkel kom og hentet oss til middag. En fantastisk fin dal jeg kan anbefale. Turen tok 7 timer i rolig tempo.