Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



onsdag 30. mai 2012

Alvanuten og omegn

Alvanuten (234 moh)
Planen i kveld var å gå tur i Ryvarden- området i Sveio, men pga av brannen i pinsa, blir denne utsatt. Dermed ble det månedens kommune; "Tysvær" som ble valget for kvelden. Kommunen har vært flittig brukt av goturlaget denne måneden, og i dag var det siste sjans, og månedens sjette tur til kommunen.

Fra toppen av Alvanutvegen
I kveld stilte goturlaget opp, på hele 107 moh, fra Aksdal og minste motstands vei til Alvanuten (224 moh) Tidlig i måneden passerte goturlaget Alvanuten på vei til Valhest, så det skulle bi godt å endelig bestige dette landemerket i Tysvær. Med friskt mot satte vi bena i fart oppover bakken, med unntak av Fredrik. Han var trøtt.

Stidele
Stidelet rett ovenfor parkeringen i Alvanutvegen, viser kun vei til Valhest, mens vi tok til venstre og mot den toppen rett der oppe. Egentlig merkelig at den ikke er merket. Vi har lagt merke til at det årlig er konsert på toppen her, og bet oss derfor merke i den manglende merkingen, og syntes det var merkelig.

Gjerdeklyvere nær toppen
Rett over tregrensa var det derimot tydelig at store arrangement finner sted i området. Her var det verken 1, 2 eller 3, men hele 4(!) gjerdeklyvere. Fredrik og Håkon stod derfor i positur, slik at dette ikke skulle gå i glemmeboka. Det tok ikke lang tid før goturlaget var på toppen, og et vakkert skue møtte oss. Det er bratt ned til Aksdal og vatnene i området, så utsynet er bra derfra. Rett innenfor toppen så vi en scene, og fikk dermed bekreftet myten om at det er konserter her oppe.. Neste gang tar vi med instrumenter (!) Vi ruslet bort dit og testet akustikken, og lydens bæreevne, til vi ikke fant det morsomt lenger.


Utsikt over Aksdalsvatnet, og Bongsatjørn
Fredrik hadde lest seg opp. Han hadde funnet ut at det gikk an å ta en rundtur, når man først var i gang. Noe utydelig, men likevel synlig, fant vi en sti som gikk nordover. På østsiden av toppen så vi et tjern, med det treffende navnet "Nutatjørna"

Nutatjørna, Skjold i bakgrunnen
Fredrik stolper Kvalen"
Vi kom aldri ned dit, men gikk i dalføret nord for vatnet. Der ledet stien oss mot Dyrsfjellet, med den markante bergformasjonen kalt "Kvalen", som ligner en.... Det var helt naturlig for Fredrik å stolpe denne, og finne cachen i området.

Nå fulgte vi stiene, lengste motstands vei, til Aksdal ved Hadlaland. Det gikk i slakk nedoverbakke og gri fart, hadde det ikke vært fo alle kommentarene..

Fra Hadlaland mått vi gå asfalten på Alvanutvegen og til parkeringen igjen.. Så måtte vi ta den stigningen likevel..


(trykk på kartet for å zoome)

Tid: ca. 2 t rundtur
Distanse: ca.7 km
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: delvis god merket sti, småkupert, noe bratt
Cacher i området: 5 + omegn

mandag 28. mai 2012

Bongsatjørna i dagslys

Bongsatjørna
I november var goturlaget på cachetur rundt Bongsatjørna, i svarteste natta. Jeg forstod fort at turen måtte være egnet for pinsetur med familie og kjæreste og kjærestens familie. I pinsehelga har det vært varmt, klamt, og like mye latskap som selskap. Men i dag blåste vinden friskt fra nord, og kjølte av lufta akkurat passe til en gåtur i området.

Bongsatjørna er en pytt som ligger like ved Aksdalsvatnet i Tysvær, så man få utsyn utover både begge. Vi parkerte ved Shell-stasjonen, og gikk forbi motellet og grusveiene som leder mot Aksdalsvatnet. Her lette vi etter cacher langs grusveien. Disse er plassert nært stien og er lette for barna å finne, i alle fall nå i dagslys.

Geocaching
Langs stiene er det satt opp steinbord som ikke blåser vekk. På en av disse satte vi oss og så på en idyllisk liten vik i Aksdalsvatnet. Her ble det boller og leskedrikk.

Rast ved Aksdalsvatnet
Vi sjekker bena for flått
Etterpå gikk vi videre og lette etter flere cacher. I vestenden av tjernet er det flere små bratte bakker, og man ser etterhvert hele tjernet på høyre side. Det var en del løvskog og gress i området, så vi så fort faren for flått. Og ved første leteaksjon, fant vi flått krypende oppover bena.



Men etter siste tur i skauen, hadde vi plukket av oss det som krøp, og ventet til vi kom hjem for en grundigere undersøkelse.

Bongsatjørna nordvest
Vi rundet tjernet fort, og havnet til slutt oppe ved Aksdal senter, der man kan gå på sykkelsti, og undergangen til bensinstasjonen. Det er også like greit å parkere ved sørøstenden av senteret.
Denne turen vil jeg spesielt anbefale for søndagsturer!



Tid: ca.1t
Distanse: 3km
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Grusvei, småkupert
Cacher i området: 6 + omegn


onsdag 23. mai 2012

Vårspretten light


Jeg har lenge tenkt å vise goturlaget de vakre heiene i Skudeneshavn-området. Den lille byen er jo kjent for sin trebebyggelse og båtfestival, og er jo også avstemt som Norges sommerby. Men for turgåere, er nok marka her en vel så bra opplevelse...

Dagens rute går fra Smedaveien / Vik, og rakt nordover. På disse stiene gikk jeg ofte, - tiden jeg bodde i Skudeneshavn. Det ser ut til at skogene er rasert i området, og at ryddearbeidet her ikke har gjort området særlig penere. Men etter noen hundre meter er man i uberørt mark, og kan nyte fine stier nordover. Jeg observerte også nye stier vestover, fra Storaborg, som ligger lengst syd på stiene...

Skudenes fjellag har jeg skrytt av før. De jobber iherdig for å få stiene tørre, og har lagt flere hundre meter med plankebroer langs ruta. Nettstedet deres er dog ikke like mye å skryte av. Likevel fikk jeg engasjert Fredrik, ved at fjellaget hadde lagt ut en rekke poster akkurat i leden vår. Håkon var med bare for moro skyld, og hadde som vanlig tatt med seg goværet.

Turorientering
Vi trasket fort opp til Bergemyr, der Fredrik allerede var på sin post nr.2. Ved Bergemyr var gjestene imponert over fjellagets arbeid, slik jeg også ble 10 år tilbake. Dette området er idyll i seg selv. Ved Bergemyr kommer man også inn på "Vårspretten", som arrangeres årlig i april, og er en 11 km lang rundtur om Røyningsbu. Det ble litt for mye for kveldens tur, så vi hadde en plan...


Litlavatnet
Vi gikk videre opp til Litlavatnet, der det er mulig å ta en avstikker mot New Zealand-hytta. Det var litt for kort for kveldens tur. Dermed forsatte vi opp til Ilsvatnet, der jeg fikk gjemt en skatt, og hvor vi beundret utsikten mot sør...

Ilsvatnet
Herfra observerte vi naturen: Bille, snegle, frosk... Så vandret vi videre, over Høgahåland og ned mot golfbanene. Ved"Jakobs brønn" observerte vi en huggorm, som gjemte seg i brønnen. Det ble en opplevelse, spesielt for turistene...


Vi fortsatte ned til New Zealand hytta, som jo har sin egen historie, og lette ekstremt lenge etter en post her. Men med litt hjelp av han "far" fant vi posten og kunne fortsette ferden.

Vi gikk for en alternativ sti rundt Allmannamyr. Denne går fra skogen og opp i høyden, mot Nauthidleren, -toppunktet i området, og man får utsikt store deler av stien. Ved foten av Nauthidleren, bestemte vi oss for kveldens topptur. Den lille bratte knausen ruver bare 80 moh, men er et av de beste utsiktspunktene over Skudeneshavn. Her oppe observerte vi vindmølle....

Jah... da var det bare å traske hjem igjen...En fin rundtur på nesten 7 km.




(trykk på kartet for å zoome)

Tid: ca. 1,5 t rundtur
Distanse: ca.7 km
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: god merket sti, småkupert
Cacher i området: 6 + omegn


søndag 20. mai 2012

Løer i Lauvåsen

Maldalsvatnet
I går var jeg og godama en tur i Maldal, Sauda, for å rekognisere. Da fant vi en sti som skulle lede oss gjennom Lauvåsen, og forbi 8 gamle løer, som har vært i bruk til å lagre høy, i flere århundrer. Vi bestemte oss derfor for å ta denne kulturelle runden i dag, i anledningen at "skribetenten" har blitt voksen.

Det var trolig årets første tegn på sommer, om ikke vår, da vi heiv av oss jakkene og tråkket opp de bratte stiene fra Maldal. Vi startet på ca 410 moh, ved en god parkeringsplass, hvor det var flere stivalg.

Den første løa ligger bare 450 meter fra parkeringsplassen, men likevel 50 høydemeter over, og kalles for "Reinsdalløa". Vi glodde litt på denne, før vi "klatret" opp til Krokavatnet (551 moh) hvor "Peraløa" ligger. Denne var oppkalt etter husmannen Per, som stelte beitene i området rundt vatnet. Her sluttet også traktorveien, og vi gikk inn på merket (gul) sti.


Peraløa med Lauvåsnute bak
Krokavatnet ligger tydeligvis i et snøhol, siden vi måtte vasse i snø rundt hele vatnet. Vi var tidlig ute, til høyden å være, fant vi ut. Litt skeptisk til ikke å ha ski på beina, fortsatte vi likevel videre, og passerte Krokavatnløa på andre siden av vatnet.

Vi vurderte nøye om vi skulle fortsette ruta, da det var rimelig tungt å vasse i våt snø, men da vi kom over neste myr, gikk stien litt nedover igjen, og dalen foran oss så mye mer bar ut. Vi kom ned til "Longamyrløa" og "Nyaløa", som lå litt mer inn i sola. Den sistnevnte var i bruk frem til 1967.

Nyaløa 571 moh
Skaraløa
Nå svingte stien nordover og opp Lauvåsen. Det var bratt stigning før vi snart var oppe ved Skaraløa (615 moh) Denne lå der ensom med en singel bjørk til venn. I bakgrunnen fikk vi se Vardanuten (1036 moh).  Men vår ferd gikk videre nordover og etterhvert østover. Nå ble det igjen vassing i snø, og merkingen forsvant i den. Dermed memorerte vi kartet og leden, og "svømte" oss fra barflekk til barflekk.

Ved foten av Lauvåsnuten (831 moh) tok vi en rast i bakken, med gode brødskiver, kaffi og noen deilige "Freia". Det var helt vindstille, vårlige varmegrader, og et utsyn som begeistret oss.

Rast ved Lauvåsnuten
Så var det tid for å finne resten av løene. Vi passerte varden ved 726 moh og hadde endelig nådd toppunktet på turen, selv om "noen" i goturlaget tidligere hadde trodd vi allerede hadde passert dette punktet. Nå bar det i nedoverbakke. Myrene lå nytinte og våte nedover liene, men vi hadde allerede blitt søkkvåte av snøvassingen, så dette tok heller ikke motet fra oss.

Vardanuten (1035 moh)
Høyeste punkt. t.v. Lauvåsnuten (831 moh) t.h. Reinsnuten (1167 moh)
Øvste Lauvåsløa (702 moh)
Første løe i nedoverbakken var "Øvsta Lauvåsløa" som var skakk av terreng og muligens også snøtyngde. Litt lenger ned i bakken lå "Nedsta Lauvåsløa". Vi var kommet til øverste del av Maldalen. Her var det store snøfonner, og vi så gul merking bare hundre meter forbi bekken, så vi valgte å ikke gå inn til Maldalsstølene. Derimot ble vi imponert over den ruvende Reinsnuten, som stod som en varde rett ovenfor oss. Det finnes gode stier til Reinsnuten, og det tar nok ikke lang tid før vi ender oppå den toppen også.

Nå gjettet vi på gangtiden nedover, og gikk fort ned langs Maldalselva. Det var bedre stier, selv om vi her også måtte forsere snøfonner på vei ned. Dagens fugleobservasjon ble tatt av denne fuglen, som stod rolig og voktet på reiret sitt, som nok ikke var langt unna. Det er en løvsanger, men den er veldig gul, så jeg har spurt ornitologen. Han kunne bekrefte min antagelse...

Løvsanger i Lauvåsen
Nå gikk vi videre nedover, til vi havnet ned forbi "Nyaløa" igjen, og snart kom ned til parkeringen, og startpunktet for turen. Det finnes vel ikke bedre måter å feire fødselsdagen på...



(trykk på kartet for å zoome)

Tid: ca. 3-4t rundtur
Distanse: ca.8 km
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: traktorvei, merket sti, delvis bratt
Cacher i området: 0

onsdag 16. mai 2012

"Off-pist" ved Holmavatnet


Forskjellen på sti og ikke sti, lot seg merke, da vi i kveld tok turen fra Mjåvatnvegen, mot Ytre Holmavatn for å finne turorienterings-poster i villmarka. Vi startet fra et stipunkt midt på vegen og vandret freidig inn mot Butjørn, til demningen ved Ytra Holmavatnet. Dette er terreng vi ikke hadde gått før, og vi skjønte fort hvorfor...

Butjørn
For etter demningen ble stien mindre tydelig og vi befant oss brått i voksende skog:

Etter den "fantastiske skogplantingen" i forrige århundre, har ikke skogen på Karmøy blitt holdt nede. Det lønner seg ikke nok. Derav bondeopprøret vi har i år (?) Resultatet er at skogen kryper over myrområder som dette. Det er heller ikke særlig mye beite i området, så brakene vokser fint og dekker det som er igjen av lysninger. Nå er det juletrær her, men om ti år, er det nok høyvokst granskog i området. Følg med å se (!)

Krypende juletreskog
Klovning-steinen
Når man ikke har sti å følge, som i dag, er derfor terrenget noe ulendt. Inn i den krypende juletreskogen gikk vi, og fant en kløyvet kampestein vi straks døpte til "Klovning-steinen" -inspirert av Utsira turen i vinter... Videre inn i den krypende skogen fant vi den første posten, godt plantet i en myr-renne, slik at vi fikk lov å bli våt med en gang. På orienteringskartet til Fredrik, så vi en bred sti rett i nord, og etter å ha fått halve jula i øyekroken, var dette en fristelse vi ikke kunne motstå.. Vi fulgte dermed stien østover til Ytre Holmavatn, og fortsatte letingen i nordlig retning langs neset som grenser mot det som "Norgeskart" kaller for  Nøkksvatnet, og som sikkert het det en gang før reguleringen...


For oss nøkket det i ben og armer, da vi prøvde å ta oss ut på nesetippen, der posten skulle ligge. Her var det ingen sti. Derimot tettvokst med braker, gran, og stein. Enkelte plasser var det så tettvokst med braker, at vi ikke fant skogbunnen engang (!). Det ble derfor en omstendelig tur utover, som sikkert aldri kommer til å gjentas. Men med godt humør og høy motivasjon, fant vi til slutt både skogbunnen og posten.

Vassing Mathilda
Det var nok for i kveld, og vi ønsket en snarlig tilbaketur i lettest mulig lende. Fredrik var våt til beinet. Det regnet nemlig vannrett i kveld, og våte greiner strøk over alle klærne våre. Vi var også lei av å karre oss frem i kratt og skog, så Fredrik mistet tålmodigheten (glad likevel) og vasset seg gjennom en hel vik, før vi fant lysning i marka, og kunne gå i lettere terreng, og tilbake til startpunktet. Se den lille filmen om "Vassing Mathilda"





(trykk på kartet for å zoome)

Tid: ca. 2 t. roting
Distanse: ca.3 km rundt i granskog og braker
Vanskelighetsgrad: krevende
Terreng: ulendt, småkupert, dyretråkk
Cacher i området: 0


søndag 13. mai 2012

Heggelifjellet

Heggelifjellet (252 moh)
Et av de mange ukjente områdene for goturlaget er marka mellom Førlandsfjorden og Skjoldastraumen i Tysvær. I dag tok vi første turmål i området. De oppmøtte var Jackson 2 og Østli & søn. Fredrik hadde funnet turmålet i "Gå tur i Tysvær" og var klar for søndagstur, tross meldinger om forverring av været. Kanskje var det en geocache som lokket...?

Fra Aksdal kjører man E39 og tar av mot øst på fv780. Deretter tar man av på fv778, og følger denne til Sætra, og stistart. (Se kart nederst). Det var nye veier for meg, og landsbygda her har jeg aldri sett, eller tenkt særlig på. Vakkert var det også...





Fra parkeringen er det en fin traktorvei i en bakke opp til Stemmevatnet, et idyllisk lite vatn rett der oppe. På veien passerte vi grønne beiter, og en hest, som opptok oppmerksomheten til unge Henry, mens Joachim var mer opptatt over hvor hesteskoen trykket.


Oppe ved vatnet fikk vi se en velegnet rasteplass for enda kortere utflukter, mens vårt mål lå 130 meter høyere...

Stemmevatnet


Fra Stemmevatnet slynger løypa seg, med en nesten umerkbar stigning, men høydemeter ble det likevel. Vi var overveldet over den enkle stigningen, men spesielt av den fine furuskogen opp liene her. Det gjorde godt for nordnorske hjerter å gå mellom annet enn gran...

Snart var vi 100 høydemeter over Stemmevatet, uten å ha merket det i beina. Nå kom vi til et lite dalsøkk, før den virkelige stigninga skulle begynne. Foran oss så vi Varafjell, som vi tok for å være Heggelifjellet, helt til vi nesten var oppe, og snudde brått i en annen retning. Varafjellet er jo på stakkarslige 250 moh, mens Heggelifjellet ruver stolt på 252 moh (!) I det siste skaret kjente vi tydelig nordvesten jobbe mot oss, og det forverret seg da vi endelig nådde toppunktet.



Varefjellet (250 moh)

Det blåste så godt at gogutten måtte finne ly, og Jackson 2 måtte finne skatten. Jeg fant motiv, og så bar det fort ned igjen til mildere strøk, pølser på termos, varm sjokolade og noen regndråper, før vi fant ut at det like godt kunne være godt hjemme...

Jackson utnevnte denne turen til dn vakreste turen på Haugalandet, med stjerner i margen for fine stier, pent landskap og barnevennlig område. Det sier jo litt...


(trykk på kartet for å zoome)

Tid: ca. 2 t tur/retur 
Distanse: ca.8 km tur/retur
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: god merket traktorvei og sti, noe bratt mot toppen
Cacher i området: 1



onsdag 9. mai 2012

Håvås rundt på sykkel

Sandvassbrekkene
Goturlaget var på kanten av trim, da de dro ut på sykkeltur fra Skåredalen i Haugesund, via Førre, Nodland, Håvås, Kattanakk og Djupadalen. Vi plukket opp noen cacher, og peste stort sett på...

Det gikk raskt fra flatene i Skåredalen, og farten ble enda større ned til Førre, der motbakkene ventet oss, og vi tråkket opp dalen til Nodland.

Fra Håvås, mot Kattanakk var det mange oppoverbakker, og vi tenkte friskt på rådet om å sykle andre vei, men var glade for å være barske, og tråkket hver sin gang opp bakkene..

På toppunktet i de bakkete Sandvassbrekkene, bar det i utforkjøring ned til Kattanakk, via Djupadalen, og rundet Eivindvatnet tilbake mot Skåredalen igjen.

En fin runde denne vindstille kvelden, og mest i natur:




(trykk på kartet for å zoome)

Tid: ca. 1,5 t rundtur i rolig sykkeltempo
Distanse: ca.20 km
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: sykkelsti, grusvei, kupert
Cacher i området: 16 + omegn