Jubileum på Vassnuten

Det er mitt 50 års-jubileum og jeg ønsker med Vassnuten til bursdag. Denne gikk jeg i all ensomhet i 2011, men nå skal jeg snart ha frue, og Godama har fulgt meg flittig på tur siden 2012. Det jeg ikke vet er at hun har andre lumske planer for dagen, så hun er hakket mer stressa på tid enn meg. 

Bjordalselva

Jeg gjør et forsøk på rolige steg fra parkeringsplassen innerst i Bjordalen. Her går vi ned mot jordet, over elva og brått til venstre, før vi følger Vassleitet langs Bjrodalselva opp mot Longåsdalen.

Godama har det travelt

Ved vatnet tar vi til høyre og følger en mer gjengrodd skogsveg 1 km frem til en privat hytte. 

Der er det grusveg som vi følger en liten kilometer i slakk stigning opp til myrene ved det det øvre Paddetjørnet. Vi tar stien inn mot Vassnuten gjennom løvskog, mens jeg forsøker å innhente hukommelsen fra 2011. Men jeg lykkes ikke, så har ingen ekspertråd å komme med på vei oppover skuldra av nuten. Godama har forresten ikke tid til mine memoarer. Hun har planer...

Vassnuten

Godama tenker på overraskelsen

Det visler litt i graset og der snor en orm seg gjennom. Det ikke første gang vi ser stålorm i år, så de later til å ha et godt år.

Det går jevnt oppover den neste kilometeren, før vi treffer en fuglemann som leter etter "bomber". Han har sett etter en fugl som sjeldent er i dette området, og har sine teorier om fattig landskap og trivsel og de greien der. Landskap skjønner vi oss på, men for oss vandrere er dette landskapet rikt på motiv.

Mot Skjoldafjorden

Vi kommer snart opp mot ryggen av nutet, og passerer en hidler jeg tror jeg kan finne i hukommelsen. 

Mot Ålfjorden / Sveio

Men nå stiger vi opp på ryggen og går de siste hundre metrene opp til tvillingtoppene her oppe, der man fra den ene toppen ser til den andre, og omvendt. Og bak begge er det utsikt enda lengre. En nydelig tur til bursdag er alt jeg kan ønske meg, men dagen er enda ung, så overraskelser, fest og fintfolk venter meg resten av dagen...

Middels

Tid: ca. 2-3 t t/r

Distanse: ca. 9 km t/r

Høydeforskjell: 350 m

Terreng: Skogsveg, grusveg, skogssti, fjellsti, jevn stigning, våte partier

Ut.no

Skjold i ring

I dag fristet en lang dagstur meg til Skjold. Jeg har de siste årene besøkt Skjold ved flere anledninger, men hovedsaklig i tilknytning til Longåsdalen, der DNT har hatt hytte, -nå overtatt av lokallaget. Planen i dag var å gå fra Skjold til Bjordal, og finne en måte å "runde" tilbake på. Det skulle vise seg at jeg havnet midt opp i et lokalt arrangement...

Det var ikke spesielt bra vær i sikte, men heller ikke uutholdelig. Meldingen viste lett regn, med solgøtt. Ved oppstart fra Skjold var det nærmest regnfritt, de jeg gikk opp de grusete veiene langs Stemmetjørnbekken, og ble ønsket "go tur" av husfliden.

Det er ganske bratt til å begynne med, men opp ved Stemmetjørn flatet det ut, selv om veien fortsatte i noen små høydekurver. Langs veien var det avstikkere til de små toppene rundt veien: Haukaberg, Ravnafjell og Valåsen. Sistnevnte skulle jeg komme ned fra noen timer senere...

Stemmetjørn 163 moh, sett gjennom vanntett filter

Det ble en kort pust og et bilde ved Stemmetjørn, før jeg fortsatte innover dalen, i oppognedterreng, skulle det vise seg, og på vei opp til Trolltjørna traff jeg plutselig på en speideraktig camp, og forhørte meg litt om hav dette var for fanteri!

En utpest turmann kunne fortelle meg at det var drikke og fruktstasjon for arrangementet "Skjold på tvers" som er et 24 km langt løp fra Hodnafjell og over til sammen 9 småtopper på nordsiden  av Skjoldafjorden. Her passerte de tvers over veien, på vei til Valåsen og så videre. Selv om jeg ble tilbudt både drikke og frukt, følte jeg meg verken sliten eller sulten, og fortsatte videre oppover dalen.

Trolltjørna, 171 moh, sett gjennom bjørk..

Jeg kom snart til Trolltjørna, som lå tildekket av en rekke bjørk langs vannkanten, men ellers fint...
Ikke lenge etterpå var jeg ved veiens ende, og hadde kommet til Holmavatnet.

Holmavatnet 183 moh

Herfra fikk jeg velge. Et veldig vanskelig valg, faktisk! Skulle jeg gå på vest eller østsiden videre mot Bjordal? Det var merket begge veier, men jeg følte meg som en god sosialist og gikk til venstre. Denne stien fulgte jeg noen få hundre meter, før jeg kom inn på en kjerrvei

Gårdsveien ledet meg ned til Bjordal, og jeg rundet Rossafjell i lett gange, stadig bratter ned mot vakre Bjordal.

Kjerreveien ned mot Bjordal

Utsikt mot toppene i øst

Ei løe i bakken

Ved ei løe nede i bakken fant jeg ly for regnet, unnet meg en sjokolade, og knipset meg selv, før jeg brøt opp igjen og vandret nedover resten av bakken.

Bjordal (111 moh) er kledd med grønne enger, og i bakgrunnen ser man Ulserhaug, det høyeste fjellet i området. I bunnen renner Bjordalselva ut i det lille Bjordalsvatnet.

Vel nede i gårdsgrenda stod jeg overfor et nytt valg: Skulle jeg runde Bjordalsvatnet og følge veien, eller skulle jeg ta meg en snarvei over åkrene, og spare en kilometer? I forhold til turbeskrivelsen, befant jeg meg mye lengre vest en jeg skulle, så ved å krysse åkrene ville jeg komme meg inn på stien som jeg egentlig skulle vært på.  Dette viste seg å være en god plan. Etter noen få hundre meter var jeg ved stikrysset, der turbeskrivelsen fra UT.no sluttet. herfra var jeg på egenhånd...

Vakre Bjordal, med Ulserhaug i bakgrunnen

Mot Longåsdalen

Kjerreveien fra Longåsdalsvanet

Ved Holmavatnet hadde jeg studert turkartet til det lokale fjellaget, og fant ut at det gikk en sti fra Vassnuten og mot Søljåsen. Tidligere har jeg gått flere turer opp kjerreveiene opp Longåsdalen, og også tatt av veien mot Tveit, som er utgangspunkt for Vassnuten. Derfor var sannsynligheten stor for å finne stien mot Søljåsen også...

Dermed gikk jeg opp de lange bakkene til Longåsdalsvatnet (191 moh), og tok av mot Tveit, der oppe ved vannkanten. videre bratt oppover på mer gjengrodde veier, ved foten av Vassnuten. Etter en halvtime langs denne ruta kom jeg til stidelet mot Vassnuten osv, men her var ikke stien mot Søljåsen. Likevel var det skiltet. Jeg gikk videre bortover.

Vassnuten i sikte

"Æ kjenne nåkka..:" var tanken som slo meg, etter å ha gått 200m videre langs den øde, og høyst mystiske veien mot Tveit. Og fornemmelsen var riktig. Følte meg nært klasrsynt. Men det var absolutt ikke det jeg var. Heller blind, for jeg hadde nettopp passert et lavt skilt, som viste veien til Søljåsen.

Finner du skiltet?

Lettet over å ha funnet stien, gikk jeg bare litt opp i skogen, og fant en stein til å ta dagens lunsj. Jeg hadde vært på tur i 2,5t. Så da satt jeg der da, mens den varme kroppen min raskt ble kjølt ned, og jeg så tåka senke seg over toppene, rett over hodet mitt. Det var snart på tide å bryte opp igjen, og jeg fortsatte vandringen.

Selfie med kaffekanne

Oppover mot Søljåsen (394 moh) ble merkingen svakere, og stien mer og mer utydelig. I tillegg kom jeg stadig lengre inn i tett tåke, og sikten var dårlig. Det ble mange stopp oppover mot Søljåsen, og et par ganger måtte jeg snu og starte på nytt fra forrige merke. Tåka holdt seg tett, når jeg famlet meg opp mot toppen, men så fikk jeg øye på en varde, som jeg trodde var toppunktet. Derfor var jeg i stuss når stien vente sydover og ikke vestover, som var retningen jeg skulle. Med dårlig sikt var det heller ikke lett å vite.

Tåke på Søljåsen

Etter mye diskusjoner (høylytt) med meg selv, tok jeg sjansen på å følge stien videre mot sør. Dette var en god plan. Det tok ikke mange minuttene før jeg så postkasse og god merking og navneskilt over åsen. I tillegg var det politibånd og laminerte plakater i hytt og pine. Jeg skjønte at jeg nå kom inn på trasèen til "Skjold på tvers"..

Utsikt på Søljåsen, sett gjennom tåke

Nedover bakken gikk jeg, klar for å gå over to topper til, før jeg endelig skulle komme ned til Stemmetjørn og veien hjem. Nedover bakken så jeg klare spor etter stor aktivitet i dag. Stien var "oppgåtte" og gjørmete.

Etter en stund kom jeg ned til Søljeskaret og krysset gårdsveien for så å komme over neste høyde (den uten navn 346 moh). Nå lettet tåka litt, og jeg fikk se glimt av Skjoldafjorden. Jeg lettet litt selv også, og bestemte meg for at denne turen måtte gjentas i klarvær.

Utsikt mot Skjoldafjorden

Ned fra høyden gikk jeg i et bratt heng og på andre siden av skaret der nede, gikk en bratt sti opp mot Valåsen, danes siste topp. Det var ikke langt ned, men fuktige stier gjorde at det tok litt tid å gå forsiktig nedover, med slitne ben. Og rett etter bratt nedover, var det lårene som skulle få gjennomgå, når jeg gikk bratt opp fjellsida til Valåsen (313 moh) Det blir en kjapp tur opp bakken, og etter kort tid er jeg ved et nytt stidele...

Opp mot Valåsen

Om jeg hadde vært kjenningsmann skuller jeg ha gått videre mot toppunktet, men det fristende skiltet til Stemmetjørn gjorde at jeg med slitne ben valgte å gå det jeg trodde var kortesete retur til bilen.

Ned fra Valåsen

Uten å vite det gikk jeg nå nordvest, isted for sørvest, som jeg trodde. Åssiden virket derfor lang, og utsikten forvirrende, helt til jeg kom hjem og leste kartet.. Men ned kom jeg selvsagt, og nede ved stidelet og veien hjem, hadde speiderene forlatt åstedet, ingen drikke eller frukt var å hente, og det var bare å labbe skuffet nedover bakkene til bilen. Heldigvis var det en kvikklunsj igjen i sekken, som ble konsumert i rekordtempo...

Skjold i ring

Tid: ca.5 t

Distanse: ca.15 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: skogsvei, skogsti, myrlent, kupert

Vassnuten rundt

Vassnuten 461 moh

Min 3. og siste tur i Longåsdalen for denne gang. I utgangspunktet var den første og siste turen planlagt som èn tur, men pga manglende merking og stier som står for forfall, ble det to toppturer + en tur med barn. Jeg fikk ikke ro i sjelen før Vassnuten var besteget, men i dag var muligheten der, og været, faktisk....

Når man våkner til at en solstråle skinner gjennom vinduet og ser at den blå himmelen åpner seg, er det et tegn på at man må få fart i beina, og dra på impuls. Slik gjør Rogalendingene det, nemlig!

Stidele - Vassnuten rundt

Jeg parkerte som før i Bjordal, og gikk kjerreveien opp til Longåsdalsvatnet slik som forrige gang. Oppe ved vatnet kunne jeg i dag se hele fjellet til topps. Det er bratt. Så er det sagt... For å gå runden rundt Vassnuten må man følge skilting før vatnet, så dermed tok jeg noen steg tilbake, og fulgte veien opp mot Paddetjørna. Hele veien oppover var det mer eller mindre gjengrodd kjerrevei. Sikkert gøy med terrengsykkel her :-)

Opp bakken kommer man tett innpå den bratte nuten, og den står der majestetisk, selv med sine beskjedne 270 høydemetre over vatnet som ligger ved foten. (derav "Vassnuten"?).

Stidele ved Paddetjørna

Jeg gikk til sammen en liten time på kjerrevei, før stidelet til Vassnuten. Derfra var det merket sti opp ryggen som ligger sør for nuten. Det føles som en stor omvei, men alternativet er klatretur. Opp ryggen merker man høydemeterene godt, Med lite trær så jeg Skjoldafjorden og toppene rundt Vats.

På veien opp hørte jeg et vindaktig hves, og skvatt til da en huggorm, snodde seg rett på stien ved siden av meg. Jeg gosnakket litt til han, og sa at jeg ikke hadde tenkt å skade han, dersom han ikke ville skade meg. Han svarte at det hørtes ut som en fornuftig ide, men at jeg måtte bestå en prøve først. "Ja, hva kan vel det være?" sa jeg spørrende.  "Du må gå videre uten å skjelve" svarte ormen. "Ja, det skal jeg vel klare, så sant du gjemmer deg i krattet igjen!" svarte jeg. Så kappåt vi grøt og gikk hvert til sitt.

Langt oppe i bakken stod det skilting til Vassnuten, men jeg så ikke et stidele. Dermed stod jeg og undret mens Fredrik sendte sms og skrøt av sine lekeplass - utfordringer i dag. I det jeg undret, kom det gående en lokal mann med bikkje som jeg hilste på. Jeg snakket varmt om Longåsdalen, og vant hans tillit. Da slo jeg til og spurte om stien rundt og stien opp til Vassnuten. Han sa at stien videre her også var utydelig, og at jeg nok fort ville forville meg på dyretråkk. Men han pekte litt, slik at jeg forstod hvor leden videre gikk.

Dermed studerte jeg litt kart og trasket videre opp mot toppen. Nære toppen stod en vegg foran meg, men stien gikk pent og pyntelig rett under den, og jeg var snart på toppen (461 moh) Det er to topper der oppe, og jeg snakket med meg selv om hvilken som var høyest. Ble ikke enig. Litt mye vind var det her oppe, men en fantastisk utsikt i alle retninger, og litt lenger ned i bakken kunne jeg tydelig se Longåsdalshytta, som jeg var på for to uker siden. Dessuten så jeg Ulserhaug på andre siden av dalen, og var glad jeg ikke prøvde å gå ned derfra, den gangen i skydekket...

Twin Peaks

Nå speidet jeg videre østøver for å se merker etter sti og varder. Terrenget her er ikke så vanskelig å tråkke i, så jeg benyttet meg av retningssans og "brøytemetoden". Jeg siktet mot Bergahaugen (411 moh) som lå slakt der borte i øst, og som jeg leste av kartet at jeg skulle gå over.
Opp mot neste topp gikk jeg delvis i dyretråkk og delvis på merket sti. Her har DNT gitt opp, skjønner jeg... Så min oppfordring går til bygdelaget, for dette er et vakkert område, som flere kan ha glede av.

Mot Berghaugen 411 moh

Etter litt kryssing og brøyting, kom jeg opp til Berghaugen, og kunne se resten av leden ned dalen til Longåsdalsvatnet. Jeg hadde håpet på litt bedre sikt mot Vatnedalen, men dessverre har tregrensen krøpet helt opp hit. Dermed konsentrerte jeg meg om den delvis merkede stien ned til vatnet.

Midt nede i bakken var jeg på kjerrevei igjen, og slik gikk resten av turen, langs Longåsdalsvatnet, og like ned til Bjordal med de grønne enger, på under timen. Denne distansen er bedre beskrevet her.

De grønne enger i Bjordalen

Det er helt greit med litt kart - og kompasskunnskaper i fjellområdene rundt Longåsdalen. Enkelte steder er stien godt merket, mens i andre områder er den verken godt merket, eller tydelig. Dermed må man regne med litt navigering på egenhånd. I noen områder er det svært bratt, selv om terrenget stort sett er greit å krysse. Jeg anbefaler området på det varmeste. Det er det nærmeste man kommer høyfjellet for haugalendinger, og er bare en liten times kjøretur fra Haugesund.

3 turer rundt Longådaleb

Tid: ca. 5 timer  rundt i greit tempo
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: Middels bratt, mye kjerrevei, delvis tydelige stier
Cacher i området: ingen