Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Stangelandsmarka. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Stangelandsmarka. Vis alle innlegg

lørdag 21. mars 2020

Balkohytta

Melstokkevatn
Det er bare 3 dager siden Goturlaget gikk en kveldstur rundt Melstokkevatn. Denne gangen går jeg en morgentrim alene, og velger en hybrid-variant. Jeg tar med sykkelen til Stokkastrand og sykler opp gårdsveien til Melstokkevatn. Med meg har jeg foggelen. Nå skal vi se hvordan ting henger sammen, "sånn så fogglane ser det"



Først går jeg langs østsiden av vatnet før jeg på nordsiden følger skiltet sti inn til Balkohytta. Turen fra hovedstien er 700 meter fra denne kanten. Det er fine stier fra vestsiden, og jeg går tørrskodd og på myk skogbunn hele veien inn til hytta.

Nattefrosten kommer av og til på denne årstiden, og i skyggefulle partier ligger frosten og koser seg med myrgresset. Små myrpytter har fått kjempe mot frosten. Det er vel vakkert!




Ved hytta blir det en matbit før jeg slipper foggelen løs



Balkohytta
Jeg fortsetter videre mot østsiden av vatnet. det er fine stier også her, og etter noen hundre meter er jeg på hovedstien og runder vatnet slik som sist.



Middels
Tid: 1,5 t
Distanse: 7 km 
Terreng: Grusvei, skogsti, småkupert, våte partier

onsdag 18. mars 2020

Melstokkevatnet

Sunnanå
Det var liksom denne stien da. Hver gang jeg har passert Melstokkevatn har denne stien vekket undring og nysgjerrighet. Hvor går den og hvordan ser den ut? Er det en pølsekiosk i enden?

De siste årene har vi ikke vært så mye på tur i eget turområde. Men situasjonen i verden gjør det slik at vi blir pent nødt å søke opplevelser her hjemme. Selv er jeg godt kjent i Karmøymarka, men det er fortsatt stier jeg ikke har prøvd ut, og dette er en av disse.

Målet for runden i dag er å runde Melstokkevatn. Det er intet nytt, men å gå fra Sunnanå er noe jeg aldri har gjort. Det er denne stien jeg har undret på, og nå prøver vi. Det er ingen parkeringsplasser i grenda, men vi finner en bred sving, slik at vi kan sette bilen på kanten. Det er heller ingen skilt eller veivisere, så her gjelder det å bruke kart.

Til å begynne med går vi på kjerrevei gjennom et beite. Det er bløtt og nedtråkket av alle sauene, og mye gjørme i vegen. Men på bakketoppen går vi inn på en skogsvei gjennom granskauen. Her er stien stort sett tørr med noen fuktige partier. Stien er 1,5 km lang inn til Melstokkevatn.




Kveldslyset legger fargene i bløtt mens vi runder vatnet. Her er det mange steder med vakre motiv som må foreviges før vi returnerer til Sunnanå og vår nyoppdagede sti.




Middels
Tid: 2 t
Distanse: 7 km
Terreng: Kjerrevei, skogsti, småkupert, delvis fuktig

fredag 17. juni 2016

Svært kort tur til Reiarsvatnet


Jeg er på sykkeltur rundt halve Sør-Karmøy, men også for å prøve ut en kort sti til Reiarsvatnet i Stangelandsmarka. På Austre Karmøyvei står det et rødt skur og skilting til både Buvassdalen og  Reiarsvanet. Det er plass til noen biler på parkeringsplassen. Ellers er eierene svært hyggelige, og fortjener at en ikke blokkerer veien. Jeg har sykkel, og er smooth.

Det er raskt til høyre mot en liten hytte, og deretter sti opp i marka. En liten kilometer, så liten at den nesten ikke kan beskrives, og på et kvarter er man oppe ved vatnet. Reiarsvatnet er demmet opp, det er åpent terreng, og kanskje ikke det mest spennende området på Karmøy, men passer godt for nybente og smågått folk.


Reiarsvatnet

Enkel
Tid: 15 min èn vei
Distanse: 1 km èn vei
Terreng: Grusevei, skogssti, noe myrlendt