Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Sørstokke. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sørstokke. Vis alle innlegg

fredag 31. januar 2025

Håvelifjellet


Det er stor kontrast fra 1200 moh i 12 minus og snødekt landskap i fjellet, til 6 grader, overskyet vær og gyllen barmark 100 moh på kysten. Denne helga er vi på Haugalandet og får oppleve januar i gjenkjennelig kystklima.

Vi prøver å fylle boka med topper vi finner, og har enda ikke vært på denne lille høyden på "Austrasiå" av Karmøy. For en trøtt ettermiddagstur på en sliten fredag passer det med lett tilgjengelige topper, noe som denne er.



Vi bare følger Gruveveien fra Sørstokke opp til bakketoppen, der det er skiltet til Reiarsvatnet. Midtveis til vatnet krysser vi under en kraftlinje, og følger denne til høyeste punkt, hvor vi dreier mot nord / venstre og runder et lite skogholt opp til topps. Toppen er en liten bergklatt med utsikt mot Karmsundet og Bokn. Lett...


Håvelifjellet 108 moh

Karmsund og Bokn

Enkel
Tid: 1 t t/r
Distanse: 3 km t/r 
Høydeforskjell: 90 m
Terreng: Grusveg, kjerreveg, svak stigning, flatt, myrlendt, sti

lørdag 10. desember 2022

Vinter på gruveveien


Nå har vi hatt pause lenge nok, synes vi. Vinteren har kommet til Karmøy, det er advent, og et nydelig turvær med få soltimer, en av disse mørkeste dagene i året. Da er Gruveveien et godt alternativ. Grusveien som går opp til de nedlagte kobbergruvene rett under Søre Sålefjell gir en god såle for nysnøen opp i den ellers våte marka.




For oss blir dette en herlig luftetur med mange motiver i det nydelige vinterlyset. Vinteren på Karmøy er sjelden, og den varer ikke så lenge, så vi er glade over å ha fått sjansen til å se øya teppebelagt i nye farger.




Enkel
Tid: 1t t/r
Distanse: 3 km t/r
Terreng: Grusveg, flatt, tørt

mandag 23. mai 2016

Lett rute til Sålefjellet

Med utsikt mot Reiarsvatnet, sørøst
Det ble tid til en kveldstur, så jeg valgte denne lette og raske ruta til Karmøys tak. I rask gange, fint vær, med litt blest, gikk jeg den fine Gruveveien fra Søstokke (NB! Parkèr ved rv.47) Det angret jeg på. Jeg kunne ha kommet meg mye lengre inn i marka, hadde jeg syklet gruveveien. Dette til ettertanke.

Det var omtrent det det ble denne kvelden: en topptur og en nedtur. Tilbake samme vei, og svært lite drama. Les heller om drama på denne ruta fra tidligere turer

Enkel:
Tid: 1 t t/r
Distanse 5 km t/r
Terreng: Grusvei, merket sti, bratt mot toppen
Høydeforskjell: 90 m


onsdag 27. april 2016

Rundløype ved Gruveveien



Jeg skulle i grunnen gå strake veien til Søre Sålefjell, fra Sørstokke og tur retur, men like ovenfor skogen så jeg det var merket en rundløype jeg ikke har visst om. Alltid spennende med nye stier, så da valgte jeg denne.


Jeg gikk forbi tjern og i myrlendte områder, men holdt meg hele tiden tørrskodd på denne flaten. Og det var stort sett myr jeg så foruten om Sålefjellet i sør. Men så dukker jo alltid motivene med disse steingardene opp; -de som ligger i kring i hundretall over hele øya, og lager mønster av seg selv.


Jeg kom inn på "Karmøymarsjen" ved Bolleshaugane etter 1,5 km og fulgte stien opp mot Sålefjellet. Man kommer litt i høyden da, og får se Iglatjørnet nede ved gruvene. Det er kanskje mest idyllisk fra denne siden, så i skråblikk, litt ovenfra, med den lille holmen som har latt noen furuer overta faunaen.


Fra foten av Sålefjellet er det bare å komme seg ned til gruvene, hvor det er grusvei og lett spasering 1,5 km tilbake.

Det er hyttetomter langs Gruveveien, så ta hensyn, og parkèr nede ved Austre Karmøyvei, så slipper dere å stå i veien..


Tid: 1 t
Distanse: 4 km
Terreng: Gruset gangsti, sti, skiltet
Vanskelighetsgrad: Enkel

onsdag 5. mars 2014

Off-pist til Sålefjell

Reiarsvatnet
En etterlengtet utedag ble utført i ettermiddag. Ukene i vinter har vært travle, og jeg har bare fått tid til korte turer i nærmiljøet. I helgene har ikke været slått til i vinter, verken kaldt eller pent har det vært, og dermed har vi fått tilbake vestlandsværet til Vestlandet. Det var heller ikke råflott vær i dag, da jeg la ut på en helaftens tur på "austresiå" av Karmøy. Utgangspunktet var Gruveveien, men jeg hadde en snedig plan...

Det er flere år siden jeg observerte en sti til venstre for gruveveien, i enden av skogholtet, før man labber over myrene.  Denne stien leder til Reiarsvatnet, og målet med min ekspedisjon, var å finne en sti mot Sålefjell og Karmøymarsjen fra vatnet. Ingen stier er merket på kartet, for øvrig. Teorien var at stien gikk mot Komledalen..

Vel jeg gikk transportetappen fra gruveveien og på ukjente stier over Håvelifjellet (108 moh). Her var det bedre stien enn forventet, og på tørre dager hadde det holdt med lakksko. Det blåste godt da jeg kom ned til Reiarsvatnet (65 moh). Dette vatnet er regulrert, og i tillegg til høy vannsatnd, så jeg også "kviten" i bølgene. Det blåste godt i dag...

Jeg fulgte et tråkk langs nordsiden av vatnet, og rundet en odde. Nå var det en vik mellom meg og foten av S.Sålefjell. Innerst i vika så jeg noe som lignet en bru, og selv om stien knapt lignet en sti, siktet jeg meg mot brua.


Spinkel bru
Stien ble verre å finne, og til slutt måtte jeg bare "brøyte" meg bort til brua. Men fremme, slo skuffelsen meg. Det var bare to spinkle trestammer over en dyp gøft full av vatn. Jeg sto og beregnet bjerkas tetthet og masse, sammenlignet med min egen, akseltyngde, og aksellerasjon, og fant meg for tung, og brua for lett. Nå var det en myr jeg måttte runde, for å komme videre mot målet.

Sti?
Etter stileting og myrkryssing fant jeg en sti som lignet mer på en sti. Denne ledet meg inn i et skogholt, og forsvant... Jeg kom meg ned gjennom noen braker, inn i et dalsøkk og så en demning som jeg gikk over. Her lignet det også en sti, som jeg fulgte over en myr, og jeg var optimistisk, med tanke på at jeg nå skulle finne hovedstien. Men det slo feil igjen. Jeg tok noen feil valg i det jeg trodde var stideler, og havnet i dyretråkk som ledet meg over en haug. Litt kartlesing ga meg informasjonen at jeg nå stod og så utover Komledalen.

Demningen ved Reiarsvatnet
Jeg tok meg frem gjennom lerk og kratt, passerte en bålplass, og kom til slutt ned i dalen. Ingen sti var å finne, så jeg krysset like godt myra, som var ganske så fuktig i dag. Over myra kom jeg til et vatn. Jeg leste kartet igjen og forstod at i andre enden av det lille vatnet lå "Karmøymarsjen".


Søre Sålefjell
Etter litt brakegjennomtrengning fant jeg ut at jeg like godt kunne krysse over høyden, og likevel komme meg inn på stien og over S.Sålefjell. Og for første gang i dag hadde jeg rett. Etter kort tid var jeg inne på hovedstien og klatret til Karmøys høyeste punkt; Søre Sålefjell (132 moh) Nå var det bare kjente stier igjen, og ned til Gruveveien og tilbake til bilen, rett før det ble mørkt.

Mot gruvene
Oppdrag fullført. Konklusjon: Det er ingen rundtur til Sålefjell via Reiarsvatnet.

Trykk på kartet for zoom
Tid: ca.2 t
Distanse: ca.7 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: skogsvei, skogsti, myrlent, kupert, off-pist