For ni år siden dro Goturlaget på ekspedisjon til Ramnabjørfjellet i Tysvær. Vi hadde kun utsikt til lysene fra Kårstø, men måtte gjøre dette før vindmøllene kom opp. Konklusjonen ble at Ramnabjør er et mørkt fjell. I dag er Goturlaget på ny tur hit, for å se om disse miljøvennlige gigantene egentlig er så farlige...
Det er anbefalt å parkere ved Haugsnes, men det er sent og vi finner en ledig plass rett ved Brattabø, hvor vi starter letingen etter sti. Skjult bak en busk langs vegen finner vi merking og oppturen er i gang. Fra stistart er det 170 meter stigning, men ingen omveier, så her er det bare å gå rett opp.
Det er i grunnen slik turen føles. Som en oppoverbakke i skog. Forskjellen fra sist er at det nå er utsikt. Og foran oss ser vi det begredelige målet "vindmølle". Terrenget åpner seg mer når vi nærmer oss toppen. Noen gjørmete parti finnes, men med litt hopping og byksing kommer vi oss raskt og fint til topps.
Det er da vi oppdager hvordan man ødelegger natur. Fra avstand ser vindmøller ut som jomfruelige hvite engler, og med tanke på strømproduksjon kan man bli hjertevarm. Men utbyggingen har ført med seg kilometervis av anleggsveier, som sprer seg utover hele området fra Kårstø til Hervik. Dermed er utfluktsorrådet for hele området totalskadd. Slik ødelegger man naturen.
Vi glemmer aktivistene i oss et øyeblikk, når vi ser mot vest, der solnedgangen fortsatt maler himmelen i vidunderlige farger. Vi får også oversikt over Boknafjorden i sør og vest, og sukker med en smule lettelse i 10 sekunder, før vi ergrer oss over vindmøllene igjen, og snakker i surt toneleie hele veien ned igjen.
