Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 29. november 2012

Kvalingstadfjellet

Kvalingstadfjellet (76 moh)
Fredrik spankulerte på Karmøys høyeste topper i høstferien. Nå vil han gjerne vise de frem. Sist vi tok en nocture besteg vi Sandvevarden, men i dag startet vi tidligere på ettermiddagen, rett borti nabolaget. Vi tenkte å vise våre nyoppdagelser. Fredrik var først ute og tok meg med til Bygnes igjen, for å bestige Kvalingstadfjellet, som troner over Fotvatnet. Mitt mål var å vise Litlavatnet, som jeg hadde en ekspedisjon rundt, på mandag.

Med Kvalingstadfjellet i sikte
Vi gikk på vante stier til nordenden av Fotvatnet, og ved skoggrensen fulgte vi et tråkk på nordsiden og rett opp mot fjellet. Det var ikke spesielt tydeli sti opp til toppen, men vi karret oss frem, og hadde jo fjellet rett foran panna. Fra bommen på Vesterheim (Bygnes) var det en 2 km lang gange til toppunktet på 76 moh. Det var god utsikt i alle retninger, så kan trygt anbefales.

Utsikt over Fotvatnet
Mens vi stod der oppe, oppdaget vi vinterens første snødrev. Det var hvitt i lufta en kort periode, og novemberlyset var et fint bakteppe over Bokn.

Skogssti rundt Litlavatnet
Sti ved vatnet
Det var på tide å vende tilbake, men på veien fristet jeg Fredrik rundt Litlavatnet, og fikk selv oppdage det i dagslys. Vi rundet vatnet, og gikk tilbake til bilen innen skumringstimen la seg over landskapet.



Litlavatnet fra sørenden
Kanalen
Trykk for zoom

Tid: ca. 1t
Distanse: ca. 5 km
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: skogssti, grusvei, myrlendt, bratt mot toppen

mandag 26. november 2012

Midtre Fotvatnet

Litlavatnet i skumringstimen
Skiltet ra speiderplassen
Sist gang jeg gikk rundt Fotvatnet  så jeg at det var plantet to skilt nært speiderplassen, med teksten "Litlavatnet" og "Kanalen" En kort sti, men en jeg aldri har gått. Derfor var det nysgjerrigheten som lokket meg rundt Litlavatnet, - eller Midtre Fotvatnet, som det står på alle kart. Jeg synes turen rundt Fotvatnet er flott, med unntak av den siste delen der man må gå gjennom næringsområdet på Bygnes. Jeg hadde derfor et lite håp om å finne en alternativ rute i Guds frie natur.

Jeg startet fra speiderplassen på Bygnes, og vandret med freidig mot langs sørenden av vatnet. Det var litt feilnavigering i skogen til å begynne med, men så fant jeg leden som ledet meg rundt. På sørsiden gikk jeg gjennom granskogen i høyden på tørre fine stier og kunne se vatnet nedenfor meg hele tiden. Oversiktlig!

En halv km inn i skogen kom jeg til "Kanalen" og skjønte navnet. Her er det en kanal som fører ut til det store Fotvatnet. Det var en trivelig liten rasteplass her, og tydeligvis mye brukt.

kanalen
Stien herfra gikk langs nordsiden av vatnet. Denne var kupert, men det var et kort stykke til grusveien. Turen rundt vatnet gikk på en halvtime, så det er en av de korteste turene i nærområdet. Jeg fant ingen sti videre til pumpestasjonen, desverre. Men det var likevel en fin korttur..



Tid: ca. 30 min rundtur
Distanse: ca. 2 km
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: skogssti, grusvei, småkupert





søndag 18. november 2012

Fuglen

Fuglen 537 moh
På Bjergafjellet i Vindafjord er de høyeste punktene 537 moh. Den nordligste av disse toppene, kalles Fuglen, og det går en godt merket sti opp dit, fra Vats. Goturlaget kjører ofte forbi fjellet, som ligger langs riksveien mellom Vats og Skjoldafjorden, og har i det siste blitt nysgjerrig på den.

Hvilket vær!?
Det er få beskrivelser av toppen, men etter å ha funnet en geocache ved parkeringsplassen, fikk vi en anelse om hva turen innebar. Nå gjenstod det bare å utforske turen.Værmeldingene var rent komiske i dag, så vi regnet med hva som helst. likevel ville vi på tur uansett, og ta det derfra.

Gjennom skogen
Vi parkerte på rasteplassen ved Litlås, og gikk traktorveien ned til dalbunnen. Det er mange veivalg nede i skogen, men vi holdt oss til høyre, helt til vi var nede ved Elleflåttjørna, da vi tok stien til venstre.

Herfra gikk det kupert gjenom skogen på sti, før vi kom ned til en rasteplass ved Sandvadtjørna litt lenger i sørvest. 


Sandvadtjørna
I iveren hadde vi allerede passert leden til fjell, og måtte gå litt tilbake før vi var på rett vei igjen. Nå fortsatte vi østover på våte stier, og noen plankebroer langs Elleflåttjørna igjen, hvor utsikten var nasjonalromantisk, billedlig talt..

Elleflåttjørna

Våte stier
Vi kom snart til traktorvei igjen. Denne leder til riksveien og gardene ved Elleflåt. Det er nok likevel riktig å gå gjennom skogen, slk som oss, for det er nok ikke like populært å parkere ved de private gardsveiene.

Bakken opp til fjellet
Traktorveien ble til skogsvei, bratt opp i skogen. En lang bakke som var verdt en pause på 400 moh. Utsikten snek seg gjennom greinene, og vi fikk bedre og bedre utsyn over Vats, Velle og Eikedalen, som ligger i et dalføre mellom Vats og Ølensvåg. I nordvest lå Døldarheia, majestetisk, med bratte Aksla i nordenden. Et enda høyere fjell som lot seg friste til en annen gang. Men snart var det tid for en pust i bakken.

Pust



Vi pustet i bakken, og litt på hverandre, før vi fortsatte høyere opp mot Fuglen. Nå på skogssti. Vi hadde omlag 140 høydemeter igjen, så det var bare å stå på, oppover i skogen. Vi var i underkant av 500 moh da treveksten ble mer glissen, og brakene overtok vegetasjonen. I et fantastisk lys kom både Fuglen og de andre toppene på Bjergafjellet frem.

Over tregrensa (ca.500moh)

Snart så vi også Mosarev-vatnet liggende omkranset av de jevnhøye toppene på fjellet. Har oppe kan man gå en 7-fjellstur fra topp til topp, i en ring rundt tjernene på fjellet. Det gjorde ikke vi. Vi satte istedet strak kurs mot Fuglen. Over tregrensen tar ikke det lang tid, så snart var vi oppe ved varden, og kunne se i hytt og pine. Mest i hytt, da.. Utsikten var slpende i dette vakre mørketids-lyset, og vi så langt.

Mosarev-vatnet
Fuglen
Men selv i vindstille var trekken påtrengende, så vi drøyde ikke lenge før vendereis. På tilbaketuren tok vi en sjokolade, og vel nede ved bilen lå Knapphus alt for fristende til, og lokket med en saftig hamburger, som lønn for strevet. Kalorier ut. Kalorier inn. Sånn skal en riktig fin høsttur være!

PS! yr.no vant værkonkurransen i dag, med sin gjetning på mer opphold enn regn.

Retur-track. Trykk på kartet for studie

Tid: ca. 3 t t/r
Distanse: ca. 9 km t/r
Vanskelighetsgrad: middels
Terreng: kjerrevei, skogssti, bratt

mandag 12. november 2012

Aureivatn for syns skyld

Aureivatn vest
Jeg hadde et par timer til gode da jeg la ut på egenhånd rundt Aureivatn mens sola enda stod lavt i vest. Vatnet har goturlaget sneiet borti ved flere anledninger, og vi rundet vatnet i sin helhet i februar. Men vi så ikke så mye. Derfor ble denne raske ettermiddagsturen et lett valg, denne gangen med kamera. Her er en liten bilde-presentasjon av turen, for syns skyld:

Startpunktet fra Aureiveien i nordvest
vest
Den nye broen i sørvest
Stidele i sør. S.Sålefjel i sikte
Myrområde i øst
Stien i øst: Sikt mot Tistreivatnet og Sålefjell
Aureivatn fra stien i nord
Demningen i nordvest
Utsikt mot gress, nordvest
Skogområdet i vest
Ruta rundt Aureivatn er fint for trimmere, både til rask gange eller goturgange, men er også et fint turområde for en familietur e.l.

Et klikk for zoom

Tid: ca. 1t
Distanse: ca. 4 km
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: skogssti, myrlendt

torsdag 8. november 2012

Nocture på Sandve

Det har vært få kveldsturer i høst pga osv. Men i kveld fikk vi det til, grunnet tilfeldigheter o.l.
Fredrik hadde benyttet høstferien til å bestige de høyeste toppene på Karmøy, og nå ville han vise meg rundt på skrytetur i Sandveområdet på Sør-Karmøy. Det var allerede mørketid da vi la ut på tur. Startpunktet var ved Liabakken sør for Sandve. Kveldes første mål var Sandvevarden. Med sine beskjedne 109 moh er det likevel Karmøys 5. høyeste punkt.

Vi parkerte og gikk på tur. Turen startet nordover 1,5 km på gruset vei. Denne veien fører også til en sti mot Rotavatn og Røyningsvatnet, dersom man har dagen på seg. Det går jevnt oppover før man er på et myrlendt område som i følge Fredrik gir et vidsyn over sørmarka. Jeg pekte på topper rundt omkring, og spurte om det var toppen, - eller den neste, - eller den neste. Fredrik svarte faderlig nei, stort sett. Ellers gikk praten rundt hensikten med veien, noe vi ikke fant ut fra eget hode.

Sandvevarden by night
Etter 1,5 km tok vi av mot vest, og vi var nære toppunktet. Stien er i retning Sandve, men man må ta av på en mindre tydelig sti for å nå varden. Dette gjorde vi. Opp den siste slakke lia bar det gjennom kratt og myrlendt terreng og forbi en innhenging av stein. Etter totalt 2 km var vi ved varden, og kunne se lysene fra Åkrehamn og kaskje enda lenger, kanskje ikke, vet ikke...



Vel, da var den jobben gjort, og vi gikk ned til hovedtrasèen igjen, og videre mot Sandve. Lumske Fredrik hadde ikke røpet seg før nå, men innrømmet fort at han hadde planer om å nå toppen av Sandve; Sandfjellet (ca.100 moh). Vi gikk på stadig bedre sti og vei mot Sandve, denne gangen i nedoverbakke mot et lite gardsbruk. Nå tok vi av fra veien og opp mot Sandfjellet på en god gårdsvei. Denne fulgte vi til topps og kom opp til en radiomast, med tilhørede flaggstenger. Herfra kunne vi se lysene fra Sandve, bratt der nede. Så var den jobben gjort.

Evt motsatt vei
Siste del av turen fikk vi langs en fin elv ned i dalsøkket, gjennom en grend og ned til rv.47, som vi måtte spasere tilbake til Liabakken. Dette er en tur som er verdt å prøve på dagtid, både til fots og terrengsykkel.





Sjekk ut kartet ved et klikk

Tid: ca. 1t
Distanse: ca. 5 km
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: skogssti, grusvei, asfalt, myrlendt

søndag 4. november 2012

Kjapt rundt Fot


Fotvatnet var fjorårets oppdagelse for goturlaget. Vatnet ligger kloss i der vi bor, men vi hadde ikke lagt merke til den. Etter at runden ble tat både halvveis og helveis, har Fredrik lagt ut en "power-track" (geocache) rundt vatnet, og det har blitt en fin tur å ta, dersom man ønsker en kjapp tur på begrenset tid.
Dette gjorde jeg i dag. I tillegg benyttet jeg anledningen til å fotografere denne lille løypa, med variasjoner for hver 100 meter. Så her er en liten fotopresentasjon til ære for nabolaget:

Ved pumpestatsjonen i sør

Vikene i sør

Skogen i sør

Den lille stien mot nordvest

Lerkeskogen i vest

Granskogen i nordvest

Ut av skogen i nordvest

Brakene i nordvest


Grusveien i nord

Lille  Fotvatnet i nordøst

Speiderplassen i nordøst

Næringsparken i øst

Veien til pumpestasjonen i sør
Nye stier rundt Lille Fotvatnet
På denne turen oppdaget jeg også skilting til en ny liten tursti rundt Midtre Fotvatnet, som jeg må gå på en ekspedisjon en av disse korte senhøst-dagene. Stien rundt Midtre Fotvatnet (Litlavatnet) er bare 1,4 kilometer, og det skal bli spennende å se "kanalen" som det også er skiltet til. Lange turen er det nok uansett ikke, og kanskje finnes det en vei langs vatnet til pumpestasjonen. Det hadde jo vært bra å slippe å gå langs næringsområdet på asfalt. (Ja, jeg undret meg over dette, hele veien tilbake til bilen...)



Klikk på kartet for zoom

Tid: ca. 1t
Distanse: ca. 4 km
Vanskelighetsgrad: lett
Terreng: skogssti, grusvei, asfalt, småkupert