Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 28. november 2011

Bongsatjørna

Turstien rundt Bongsatjørna, inkl. omveier
Ved Aksdalsenteret i Tysvær, er det lagd en fin gruset "trillesti" rundt Bongsatjørna. Her er det også lagt ut noen cacher for spesielt navigerte. I kveld tok goturlaget runden og lette etter cacher. Det ble en kjekk tur på fine grusveier, og kjekke enkle cacher på fine plasseringer. Denne turen må sees på dagtid, for her er det fint, med viker og nes uti Aksdalsvatnet, samt kupert med utsiktspunkt, benker og disse kjekke skattene da :-)

Les mer om geocachingen i kveld


Tid: ca.1t
Distanse: 3km
Vanskelighetsgrad: Svært lett
Terreng: Grusvei
Cacher i området: 6 +++



søndag 27. november 2011

Storm chaser Jæren

Sele
Kanskje ikke så mye benbruk, men like fullt en naturopplevelse å se bølgene herje på Jæren, denne første vinterstormen. Med 25 m/s. i vindkastene, fikk man kjenne naturkreftene på kroppen. Dessverre har bølgene krevd to menneskeliv, som lot seg friste for langt ut på kanten...

Jeg var litt mer på avstand, da jeg besøkte Refsnes strand, der jeg fikk både sand i øynene, og fikk sandblåst klærne mine. Her var det umulig å se noe, da sanda sprutet i øynene mine. Jeg forstod at jeg måtte på en mer stenete strand, og kjørte til Orre, der jeg oppdaget en skikkelig fin "bølge-spotting" plass. Her kunne man stå rett over fjærsteinene og se de enorme bølgene komme rett mot. Man ble helt paralysert av bølgene som bygde seg over hodet, og som ble kvalt av morenesteinene.

Tok også en utflukt til Sele, og fikk det samme mektige inntrykket her, hvor bølgene jobbet hardt for å ødelegge moloen. Fyrtårnet som ellers ligger tydelig utenfor, var nesten ikke til å se.

Nå var planen å dra til Ølberg, der det viste seg å være overfylt av biler, og til Tungeneset rakk jeg ikke før fergene skulle gå, og når de ble innstilt, hadde mørket lagt seg.

Vanskelig å fange dette på film, når saltvannet spruter på linsa:


søndag 20. november 2011

Trollvassnipa

Trodlavassnibba 432 moh
Etter å ha lett etter turalternativer i Sveio, fant jeg denne toppturen til Trodlavassnibba (432 moh). Fjelet har mange navn på kartet, men sier seg likevel selv (!) Gogutten hadde overnattingsbesøk, så det ble en real guttetur til Tittelsnes i Sveio.

Turbeskrivelsen viste at det skulle være en sti fra skolen i Einstabøvoll, men etter å ha kjørt ekstremt sakte forbi, og ikke sett antydning til sti der, cruiset vi litt til nordover. Der var det et grendahus (?) hvor det stod parkert noen biler. Det så også ut til at det var en sti i oppoverbakke, så vi tok sjansen og gjorde oss klare til å gå. Heldigvis traff vi en lokal fjellvandrer som var ferdig for dagen, og forhørte oss om stivalget vi nettopp tok. Han kunne forsikre oss om at dette var den beste stien til Trollvassnibba. Da var saken kjøttdeig (noe som jeg hadde i sekken).


Vi vandret opp en trolsk skog som gikk ganske bratt opp lia, men med flere flate partier innimellom. Her var trærne både krokete, mosegrodde og sterkt preget av vær og vindkuler.  Etter et lite kvarter kom vi til den første hylla (ca.150 moh), der vi fikk en vakker utsikt over bygda der nede, og til Bømlo og trekantsambandet, med de karakteristiske tvillingbroene. 


Stien førte oss nå videre gjennom skog og litt brattere bakker, med kuverter og litt klatring på de bratteste partiene. Dette var spennende for guttene, og i den trolske skogen fantaserte de om småtroll, hekser og "minecraft". Øverst i kneika gikk vi gjenom en kleiv, før vi var inne i Trodlavassdalen, og krysset en våt myr.


Den siste stigningen var på berg, og en lengre etappe enn det var sikt til. Vi trodde vi så toppen flere ganger, helt til vi faktisk så den. Litt snubling, kneskade og en skvett med gråt måtte til før vi endelig var oppe. Ved varden på toppen var det en stupbratt fjellside ned til Trodlavatnet, og det var vilt og vakkert.

Trodlavatnet (til høyre)
Vi snudde fort, for her blåste det kaldt, og gjorde etpar forsøk på å finne en bra plass til å lage middag. Men ettehvert som vi lette forgjeves nedover bakkene, fant vi det like godt å ta middagen hjemme. Dermed tok vi en kort bollepause, før vi gikk raskt ned igjen. Tobias tok på seg ansvaret som programleder for en liten film vi lagde:



En svært vakker tur over all forventning, spesielt siden jeg aldri har hørt om turen før.

Tid: ca.3-4 t med korte pauser
Distanse: ca.4 km hver vei
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: Delvis bratt, noe myr. Vått
Cacher i området: 0

torsdag 17. november 2011

Stemning rundt Stemmen

Hestadrikkå ved Eivindvatnet
Har aldri rundet Eivindvatnet (Stemmen) i Haugesund før, selv om vi gjorde et forsøk i januar i år. Første forsøk i dag gjorde vi med den nye firhjulstrekkeren (vil bare ha det sagt). Vi kjørte skogsstien 100 meter, før Fredriks latter ble faretruende ulovlig, og vi begynte å tenke på konsekvensene. I tillegg ville det bli helt feil på trackeren til Fredrik, og det gjorde utslaget. Dermed parkerte vi pent ved sørøstenden av vatnet der det er parkering, faktisk.

Vi siktet mot vatnet, og kom ned i ei badevik rett der nede. Siden kartene viste at vi stort sett skulle holde oss nær vatnet fulgte vi vannkanten, der det var antydning til sti. Men Fredrik, med sitt nyinnkjøpte flomlys av en hodelykt var ikke fornøyd, så vi krysset østover, og havnet på den brede sti.

Vi var tydeligvis på rett vei, men stien gikk inn i skog og fikk en stigning, så selv var jeg skeptisk, og angret på at jeg satte igjen bilen... Fredrik derimot, nærmest triumferte i velvilje og lyste vei på gode stier og hadde rett. For snart var vi oppe i høyden og så vatnet ligge vakkert der nede.

Vi lette etter en cache i den nordøstlige vika, og besluttet at det var mørkt, så vi bevarte goturen i det vi gikk videre ut det lange neset som gjør denne turen atskillig lengre.

Det var stor spenning om når vi var på spissen av neset. Ja, så stor spenning var det, at jeg kom med innspillet: "En dette en odde?" Men Fredrik hadde kontroll og vi opplevde det store øyeblikket, større enn oss selv, i det vi passerte spissen. Så var øyeblikket over.

Inn mot skattejakten på to mystery-cacher inne ved Djupadalen, diskuterte vi lidenskapen "å samle på gradkryss", men fant vel dette mindre engasjerende enn engasjementet.

Etter to caher i Djupadalen og ved demningen, gikk vi gangstien tilbake til bilen, og passerte punktet: "Hestadrikkå" Denne lå stemningsfullt rett ved motorisert vei, og ikke langt fra Stemmen, selvsagt..

Fin tur, og absolutt interessant til en dagstur.


Tid: ca.1t i greit tempo
Distanse: ca.6 km
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Skogsti, våt, småkupert
Cacher i området: 5 rundt vatnet

torsdag 10. november 2011

Måneskinn over Kvalsvik


November er vakkert når månen gaper oppe ved Venus, og Slettå er blank, mens man går en kveldstur på bergene fra Killingøy til Kvalsvik. Man blir poetisk av mindre...

Goturaget samlet seg for å spasere utover de fine grusete stiene nord i Haugesund, innen høvelig tid inkl. kjøring. Vi startet fra Killingøy, en verken naturlig eller skuelig industriøy . Men herfra gikk vi altså....

I kveld var det så månelyst at verken hodelykt, eller gatelys var nødvendig. Men vi er erfarne "nattsynte" og klarer oss på naturlig vis (!) På vår venstre side hørte vi dønningene skvulpe mot de grove bergene langs strandlinja, i tillegg til vårt eget småsnakk, selvfølgelig. Det er ca. 20 minutts rolig gange til Kvalsvik, og det var påfallende lite folk å se denne fine kvelden. De var sikkert i Djupadalen...

Etter å ha gått i kupert terreng langs stranda, kom vi til et nes; "Kvalen" hvor en sti ledet oss ut til fyrlykta der ute. Her ute var vannet i bevegelse, og etter et par bilder gikk vi inn til badeplassen inne i Kvalsvik.  Vika ligger nærmest inne i en lagune mellom "Kvalen" og "N-Kvalen", og dermed godt beskyttet mot Slettå der ute.


Videre gikk det an å gå nord til Skjelavik, der de gresskledde bergene ligger småkupert og stilig med noen rester fra krigen. Stiene var en annen historie her i månelyset. Sant å si, aner jeg ikke om vi opplevde de en gang.

På vei tilbake tok vi oss ekstra tid til å la gamle naust gjøre inntrykk på oss, og vi myldret et dikt i nordnorsk stil, som jeg skal forsøke å samle her:

Slettas råskap!
Hør stormen buildre i solnergangen
Et blodrødt nausttak ligg som et åpent sår langs veggen
Hør skjæret kvine som sommarsangen 
Du får kvile nu, far!

Tid: ca.1 t. tur/retur
Distanse: ca.4 km
Vanskelighetsgrad: Svært lett
Terreng: gruset sti, småkupert
Cacher i området: 5

torsdag 3. november 2011

Grindafjellet

Grindafjell 71 moh
Det ble en kveldstur til Fosen; - Karmøys østlige øy,  i kveld. Riktignok i mørket, men likevel. Fredrik hadde sett seg ut turen fra "Turtips 2" og turen var beskrevet som en dårlig merket sti. Men selv i mørket opplevde vi denne som tydelig...

Vi parkerte i Vågavågen, gikk 500 meter opp vegenvegen, og tok så av ved jordetjordet, der vi passerte esel og hest. Over jordlappen var vi forventningsfulle til den ikke altfor oppskrytte stien, nå som mørket kom med regn. Vi var derfor overrasket over at stien var både tydelig og godt merket, med hvite bånd og taustumper gjennom hele skogen langs den første haugen. Stien var veldig våt og gjørmete det neste kvarteret, men innimellom tråkket vi på gress som minnet om et beite.

Over et par lave steingarder så vi et stidele, og en tydelig sti langs fjellryggen som vi skimtet og tolket som en skygge. En lett oppstigning var det, før vi nådde toppen. Fra bilen hadde vi nå gått i bare 25 minutter. Nå skrev vi oss inn i fjellboka, som nummer 151 og 152, siden april, og konkluderte dermed med at stien var prioritert i det lokale turlaget eller lignenede...

Dette var enda tur som vi legger til listen over potensielle fine turer på dagtid.


Tid: 1 t. tur/retur
Distanse: ca.2 km
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: sti, myr, fjell
Cacher i området: 1