Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 21. oktober 2007

Fjogstadfjellet

Dalsnuten, sett fra Fjogstadfjellet
Jan Sigve er esel
En fin oktober dette året, og familie og venner samlet seg på det populære Gramstadområdet i Sandnes. I utgangspunktet skulle vi til Dalsnuten, men mye køgang denne søndagen, gjorde at vi endret rute. Vi tok av til høyre oppe ved Revholstjørn, og gikk over Fjogstadfjellet. Dermed fikk vi sett både Dalsnuten og omegn fra en annen vinkerl. En fin kort familietur. Et lite tips der, altså...

Bjørndalsfjellet og Fjogstad

fredag 12. oktober 2007

På kanten av Kjerag


For karene med høydeskrekk var dette andre utfordring, etter Preikestolen i fjor. Å koordinere turen var et arbeid i seg selv, da Fredrik kom hele veien fra Karmøy til Mekjarvik, og vi dro sammen den lange veien inn gjennom Sirdalen, og over på den relativt nye veien, mot Lysebotn. Etpar helger tidligere hadde jeg prøvd meg på turen sammen med to andre venner, men tidsnød tvang oss ned igjen, etter andre stigning.

Nå bestemte vi oss for turen med god tidsmargin, og gikk i lystig lag den lange bakken opp mot første høyden, med en stigning på 200 høydemetre (625 moh), og nydelig utsikt ned mot Lysebotn. Litt mindre motiverende var det å se søkket foran oss, og toppen (690 moh) bakenfor, som også skulle klatres, og deretter bakken bak der (1000 moh)...


Vannpause i Litledalen
I den siste virkelige stigningen opp mot 1000 moh tok vi en velfortjent pause, og spiste både mat og utsikt, til vi var mette av begge deler..

Fredrik på en av høydene
Så klatret opp de siste høydemeterene. Nå så vi ut over et stort flatt parti, og lurte på hvor bolten og stupet var.  Det var bare å traske i vei.

Men hvor er bolten?
Også i år ble vi forbigått av uante aldre og fottøy, og tenkte med undring på alle basehopperne som gjerne tar denne turen flere ganger daglig, etter å ha hevet seg utfor veggen. Heseblesende alt det der... Vi tok oss heller tid til å beundre fjellformasjonene, der været hadde preget fjellet med pane kryptiske streker og tegn.... i tiden.


En lang tråkk ble det før en sprekk i fjellet endelig ga oss håp. Er dette Kjerag-bolten. Vi måtte i alle fall ikke gå glipp av den (!) og stod opp på den med et relativt dypt søkk etter egen evne...



Men folk gikk tydeligvis videre, og etter enda et tråkk inenfor gitt tidsramme, kom vi til et større skår i fjellet. Når vi gikk ned i skaret, så vi bolten langt der nede, og forstod at målet snart var nådd. Vel nede ved Kjerag-bolten samlet vi mot til å gå ut på stenen, men ikke nok,  motet strakk seg bare til ut på kanten for å se den imponerende utsikten 1000 meter ned mot fjorden.

Inspeksjon av bolten
Nå hadde vi sett det, og roet oss med kaffe og niste, før vi begynte på en annen sti som så ut til å gå nærmere kanten av Nesatindane, der hvor basehopperene har base.


Det var et like imponerende skue der oppe på kanten, og Fredrik måtte prøve seg ut på en preikestol her også, mens fotografen så viktigheten av å fotografere. Deretter gikk turen hjem, full av nntrykk, nok til ett år frem i tid, og med en stiolt visshet: "Vi har vært der!"

Fredrik på kanten

En flott tur i det fantasiske høstværet vi fikk. Med god tid til pauser, inntrykk og tull og tøys, brukte vi 6 timer på denne turen.

søndag 7. oktober 2007

I mellom sauene ved Kubbetjønn

Litt rastløs, og med godvær på en høstdag, lokket naturen meg og sønn til Kubbetjønn ved Gramstad i Sandnes. Her hadde saune funnet beite akkurat når vi kom, så naturlig nok vi en utflukt hit. Fra den vestre lille parkeringen på Gramstad, går det fin gruset sti til alle formål, inn til det nesten gjengrodde tjernet. Her er det grillplass, vatn, skog og slengdisse..

fredag 28. september 2007

Mot Kjerag

Sammen med et Wergelands dro jeg til Lysebotn i Forsand for å prøve å nå Kjerag, - dette stupbratte fjellpartiet som reiser seg 984 meter over fjorden. Året før hadde Kjerag nesten 28.000 besøkende, så det var flaut å bo i Sandnes uten å ha vært der. Men det er en lang kjøretur, og turen ble tatt litt impulsivt med kort tidsmargin, så vi nådde bare den andre toppen, men med sikt ned til Lysebotn. 

Lysebotn
Utgangspunktet for den korteste turen til Kjerag (3t) er Øygardsstølen, som ligger 640 meter, rett opp fra Lysebotn, et veistrekke med 27 kuverter fra 0-punktet.

Fv. 500



fredag 21. september 2007

Månafossen

Jeg og mine kollegaer hadde en fin overnattingstur til Månadalen i ens ærend; - å se Månafossen. Dette er Rogalands flotteste fossefall, med et fritt fall på 92 meter. En av de høyeste i sitt slag.

Månafossen 
Det var en bratt stigning opp fra Eikeskog til Mån, der vi skulle overnatte. Men pesen ga seg da vi vår oppe og straks var vi på hytta. Turen opp tok ca. en time, og det uten å ta tiden en gang. Ellers taler bildene for seg selv.  Oppe i dalen åpenbarer det seg et slør av en langfoss der også, gitt.

En kort men vakker tur.

Hytta på Mån

Tursti fra Eikeskog til Mån,  (Frafjord, Gjesdal)

torsdag 13. september 2007

Leirskole på Gullingen

Under toppen Gullingen er det et flott leirsted som ligger ved Mosvatnet i Suldal. Vi hadde noen vakre solfylte dager her med 7.klasse, der barna fikk boltre seg i ekte norsk friluft i 4 dager fra 10.-13.september. Her var det flere dager med friluftsaktiviteter i myr, skog, fjell og på vatn.

Padling på Mosvatnet
En topptur ble det også opp til selveste Gullingen (979 moh). Opp lia fra leirstedet er det nesten 400 m stigning, og 2-3 km. Vi gikk forbi Grønhovudet, som var en fristende ekstratur for de mest ivrige, mens resten fikk stadig mer overhengende utsikt over Mosvatnet idet vi nærmet oss selve toppen.

Mosvatnet til venstre
Grønhovudet (842 moh)
Videre ble stigningen brattere, og siste del måtte vi klatre opp, med et hengende rep som hjelp.
På toppen var det flott utsikt over det ganske Ryfylke, og steder som ikke er nevnt en gang..
Gullingen (979 moh)

Turen opp til toppen tok en god time, mens mye fortere tebarsjatt, og like bratt...

Bratt nedover også
Stien til Gullingen fra leirstedet

søndag 24. juni 2007

Vardebygging på Lutsifjellet

En vakker junidag tok vi turen opp på Lutsifjellet. Det var grønt sommerlig og deilig å få luft i varmen. Turen gikk fra Gramstad, gjennom Paradisskaret, som sist, og opp den bratte lia på berget, før snaufjellet åpenbarte seg, og det var tid for kjeks og drikke.

Her oppe oppdaget Joachim alle vardene, og var på et øyeblikk klar for å bygge videre på underverkene. Og dermed ble dette klimakset for barnet, og fotograf-faren måtte bare fange øyeblikket, mens sjansen var der.

Videre gikk vi mot, men ikke oppå Bjørndalsfjellet, da sønnen syntes det hadde vært nok stigning for dagen, og faren syntes det var like greit. En flott tur for folk med rar dialekt, og fornøyde barn...

Utsikt mot Lutsivatnet og lignende
Opp "veggen" på Lutsifjellet
Vardebygging på Lutsifjellet

tirsdag 3. april 2007

Påske i Skjørestadfjellet

Det ble nok en tur i Sandnesheiene denne påsken, denne gangen Skjørestadfjellet. Utgangspunktet var i dag også Gramstad. Herfra går man den fine skogsveien like inntil foten av Dalsnuten, før man tar mot høyre.

Skjørestadfjellet
Man følger så inn til Skardet, og en litt brattere stigning opp til en kampesten, nær toppunktet. Herfra får man utsikt mot Dalsnuten og omegn.

Dalsnuten og omegn
Videre gikk jeg over Skjørestadfjellet, dette er den beste delen av turen, med utsikt over Dale, der man går rett på kanten av stupet.

Dale

Dalevatn
Herfra er det en bratt nedstigning gjennom skog og ur, til Dalevatn, og man er nesten på Riska (Hommersåk). Nå går stien videre bratt nedover mot dal(e)bunnen og like ned til det gamle asylet i Dale.

Krysser man dalen lengst nede er det mulig å ta den bratte oppstigningen langs Dalsnuten, og ringen blir sluttet. Denne dagen fant jeg ikke den stien, og måtte følge asfaltveien fra asylet til Stronda, og videre opp til Gramstad. Det er fint å gå langs Gandsfjorden, selv om det ikke var planen i dag...

søndag 1. april 2007

Påske i Bjørndalsfjellet

Med Bjørndalsfjellet i sikte
Av frykt for å bli gjort narr av, stakk jeg til fjells i Sandnesheiene. I dag var målet Bjørndalsfjellet (362 moh), som er den høyeste toppen mellom Gandsfjorden, Lutsivatnet og Hommersåk. Utgangspunktet var Gramstad, og turen inn til foten av Lutsifjellet gjennom det lille Paradisskaret mellom Lutsifjellet og Vassfjellet.

Turen gjennom skaret er stort sett et lett parti, der man begynner på en kjerrevei, før en gjerdeklyver skiller vei med sti, og man får et mer steinete parti gjennom skog og ur. Fra foten av Lutsifjellet går det bratt opp mot "Mattirudla", - en stor opplevelse, da man ser stadig mer av området rundt Lutsivatnet, langt der nede. En liten avstikker til toppen er verdt det, og også greit for en drikkepause, kaffepause, middagspause eller gourmetmiddag, alt etter behov...

Stigningen opp til Lutsifjellet går fort, her oppe flater det ut, og man går toppgang over 3 småtopper, med Bjørndalsfjellet i sikte. Fra her oppe til der oppe tar det en drøy halvtime, før man endelig kan si at man har besteget Bjørndalsfjellet. På toppen kan man se til Hommersåk, i tillegg til alt det andre, og turen er verdt en tur...

Fra Bjørndalsfjellet
Ned-att kan man slå ring om hele turen og gå ned mot Fjogstad / Gramstad, dvs. veien midt mellom. Her går det en fin sti, med rask nedstigning gjennom skog og ur, før man ender ned på veien, og må traske den lille kilometeren til parkeringen på Gramstad igjen. Går man i ett, tar denne turen en drøy time, men man kan fint bruke turen som en dagstur.

Om man vil, kan man også krysse veien der nede mellom grendene, og gå over det lille Fjogstadfjellet, mot Dalsnuten. Men ikke i dag!

tirsdag 20. februar 2007

Vedafjell i februar

Radiomastene på Vedafjell
Et kaldt gufs fra sørøst hindret ikke en 5 åring og en eldre å bestige Vedafjell i Sandnes. Denne korte toppturen gir en fantastisk utsikt over Sandnes og omegn, og det er alltid tilfredsstillende, når masta der oppe både trigger fantasi og spenning. Opp kom vi, og ned kom vi, etter en kopp instant kakao, kjeks og sjokolade. Pausen ble ikke lang, men like fullt verdig en fullverdig tur.

lørdag 10. februar 2007

Ålsheia

Snø i Ålsheia
Endelig snø i fjellet, og med godt klart og kaldt vær, kjørte vi veien fra Sandnes til Sirdalen, og det populære skitrekket i Ålsheia. Joachim var skodd med ski og kjelke, og utfordringen var stor nok i bakken nedenfor trekket. Her går det en snøscooter-løype oppijønå, og det var her vi hadde utflukten denne dagen. Gutten fikk øvd seg både på ski og kjelke.

Tre kalde timer senere, med stor begeistring, og godt fornøyd med en smak av vinter, dro vi hjem igjen. For hjem skal man...

Mer på Østlibloggen