Gamle Strynefjellsvegen

 

Stryningen

Vi har etablert basecamp på Sande i Lodalen, og er klar for å utforske fjell, fjord, isbre og vatn denne sommeren. De tre dalene Olden, Loen og Stryn ligger på rekke og rad innerst i Nordfjorden, bare delt av majestetiske fjellmassiver opp mot 2000 moh. Innerst i hver dal ligger Jostedalsbreen og brer seg nedover med sine lange armer. Dette skaper utallige fossefall nedover høye bratte fjellsider og renner ned mens de skaper grønnfargede store vatn og ender opp i lange fjordarmer. Kan omgivelsene bli bedre?

Del VIII: Gamle Strynefjellsvegen

Etter 8 dager med bakketurer er det på tide å strekke bena. Det har lenge vært en drøm å sykle gamle ferdselsveger i landet vårt, og nå er vi rett ved en av dem: Gamle Strynefjellsvegen. Vegvesenet har vært så greie å lagt ut en nettside med nasjonale tursitveger, og her finner vi turmålet. Siden veien ikke er åpen for tungtrafikk, egner den seg til å sykle. Dermed setter vi i gang planen med å gjennomføre det. 

Det er ikke så enkelt. Når ønsket er å ta en enkel rute fra Grotli til Hjelle byr det på transportproblemer. Det er ingen i Stryn som tilbyr transport og drosje koster en formue, så det blir ikke aktuelt. Eneste sjansen vi har er buss som går 2 dager i døgnet. Vi bestiller billett til formiddagen og reiser til Hjelle for å sette start og sluttstrek. 

Etter transport opp til Grotli, kan vi starte sykkelferden. Men først en vaffel. Det blir ingen travel dag. Her oppe 900 moh er det behagelig sommertemperatur, så å sykle passer godt i dag. Men det passer enda bedre etter en vaffel. Vi har ikke reist til Innlandet uten grunn...

Strynefjellsvegen fra Grotli har behagelig stigning de første 5-6 kilometerene. Etter å ha passert hytteveien kommer vi inn på en nyrestaurert grusveg og blir informert om den imponerende vegstrekningen med gode infoskilt. Veien ble sluttført i 1894 for å hjelpe til den tiltakende turismen på Vestlandet. Med utfordrende og bratt dalføre mot Hjelle og Oppstryn ble dette et kunstverk av en vei.

Vi stopper mye i oppoverbakkene. Unnskyldningen er at vi vil ta bilder. Forklaringen er at vi er andpusten.

Snart er vi ute av bjørkeskogen og høyfjellsdalen åpenbarer seg, med det langstrakte Heillstuguvatnet ca. 1000 moh. Forbi oss passerer en og annen bil, men vi sykler stort sett i fred og ro.

Heillstuguvatnet

Veien fortsetter i slakk stigning opp til Vassvende (...eller vannskillet som jeg ville sagt det) Fra Vassvendetjønni renner vannet ut både til Vestlandet og Østlandet, og her er veiens høyeste punkt, 1139 moh. 

Plutselig hører vi et brak i fjellveggen. Det er en fonn full av iss som brister, og raser nedover fjellsiden, mens den knuses til slush. Vi rekker akkurat å se det. 

Etpar minutter senere braker det løs igjen, og vi bestemmer oss for å bli skuelystne, slik at vi kan se hele prosessen en gang til. Vi tar oss en liten matbit og skuer lystent bort i fjellsida. Men ingenting skjer, og tålmodigheten sier 20 minutter.

Fra Vassvendtjønni er det slette veger og slakt nedover. Vi sykler lett forbi Vassvende, og kommer til neste vatn: Langvatnet. I enden av vatnet er det sommerskitrekk, men lite tyder på at det er mulig å kjøre ski nedover svabergene. 

Fra skisenteret er det utforkjøring. Vi skal 1000 høydemeter nedover dalen, og kan slutte å bruke pedalene. Når det er bratt er det foss, og vi ser mange småfosser nedover Videdalen. 

Ellers er det bare å trille nedover. Etter 27 kilometer på to hjul, kommer vi inn på den nye Strynefjellsvegen (rv.15) og må tåle litt trafikk den siste mila ned til Hjelle. 

Sykkelturen fra Grotli til Hjelle er en enkel tur som alle kan klare, og oppleves som en slags "mini-Rallarveg" i høyfjellet. Dette var en fin måte å få strukket bena på etter mange dager i bakker.

Enkel/Middels

Tid: 2-3 timer (Grotli-Hjelle)

Distanse: 39 km (Grotli-Hjelle)

Høydeforskjell: 200m oppover, 1100m nedover

Terreng: Slakke oppoverbakker, middels bratte nedoverbakker, Asfaltert vei, grusvei

Stryningen

Del I: Basecamp Loen

Del II: Kjenndalen

Del III: Minnestien

Del IV: Staurinibba

Del V: Skåla

Del VI Segestad

Del VII: Ruteflotsætra

Del VIII Gamle Strynefjellsvegen

Del IX Raksætra

Del X Klovane

Segestad

 

Stryningen

Vi har etablert basecamp på Sande i Lodalen, og er klar for å utforske fjell, fjord, isbre og vatn denne sommeren. De tre dalene Olden, Loen og Stryn ligger på rekke og rad innerst i Nordfjorden, bare delt av majestetiske fjellmassiver opp mot 2000 moh. Innerst i hver dal ligger Jostedalsbreen og brer seg nedover med sine lange armer. Dette skaper utallige fossefall nedover høye bratte fjellsider og renner ned mens de skaper grønnfargede store vatn og ender opp i lange fjordarmer. Kan omgivelsene bli bedre?

Del VI: Segestad

Etter to dager med lange bakker bestemmer vi oss for en hviledag. Det er likevel en liten fjellgård som frister, og værmeldingene viser dårligere vær utover ettermiddagen, så her er det bare å stå opp og komme i gang.

Segestad ligger i Oppstryn på en fjellhylle over gården Glomnes ved Hjelle. Her har det trolig vært gårdsdrift og jakt fra før vår tidsregning, og i vikingtid var navnet Sigvaldstadir, som høres mye kulere ut. Svartedauden satte en stopper for driften, men på 1500-tallet ble det igjen satt krav på eiendommen. Siste bruker av gården døde i 1961 og gården forfalt til 1979 da en lokal velforening satte i gang restaurering. I dag er gården et bygdemuseum og har blitt et populært turmål for instagrammere og snapchatister. Turbloggeren lar seg friste av fotomodellen, og vi tar turen opp hit, for å oppleve et sted der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Området i Oppstryn er et postkort. Vi har bodd i disse omgivelsene en uke nå, og blir verken mett eller vant til det. Alt er så vakkert her. Indre Nordfjord har alt som minner om hjemlandet, og vi går måpende rundt hele tiden.

Glomnes

Ved Glomnes kan vi parkere, og begynner vandringen forbi den velstelte gården her. På god kjerrevei følger vi skilting inn til Glomnesfossen, som er en rampete foss. Den spruter så mye vann på oss at vi knapt får fotografert. Nede ved fossen er det også rester av en gammel taubane fra 1931. 

Men dette er en avstikker og vi går tilbake til hovedstien. Denne leder oss opp i pent opparbeidet sti gjennom bjørk og furuskog. 

Lenger oppe kommer vi til gode gammeldagse klovstier, pent bygd med tørrmur oppover brattberget, slik at det er lett å gå oppover. Utsikten er stadig slående, og vi må stoppe opp hele tiden. 

Helt øverst i stien går vi over i bratt dyrket mark på fine stier opp til gården Segestad 300 moh, der det blir niste og en lang periode med fotografering. 

Det tetter seg fort med folk er oppe, og til slutt blir det umulig å fotografere, så vi går ned igjen samme vei og tar en kaffe i den gamle turistbygda Hjelle. Vi kommer akkurat inn døra når det begynner å regne...

Enkel / Middels

Tid: 2t t/r

Distanse: 3km t/r

Høydeforskjell: 300m

Terreng: kjerrevei, klovstier, skogssti, bratt, skiltet, tørt

Stryningen

Del I: Basecamp Loen

Del II: Kjenndalen

Del III: Minnestien

Del IV: Staurinibba

Del V: Skåla

Del VI Segestad

Del VII: Ruteflotsætra

Del VIII Gamle Strynefjellsvegen

Del IX Raksætra

Del X Klovane

Utladalen og Vettisfossen

Fjordingen

I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Del V

Utladalen og Vettisfossen

Vi har lenge hørt rykter om den spektakulære Vettisfossen, og er endelig nær nok til å få oppleve fossen på nært hold. Men våre venner i Årdal utroper: "Utladalen er så mye mer enn Vettisfossen". Dette må vi komme til bunns i. Med basecamp i Lærdal er ikke bilturen lang inn til Utladalen. Så etter å ha forhørt oss rikelig og lest oss litt opp, har vi en plan. Vi skal bruke to dager i dalen, og gå Vettisvegen til Vetti gard. Derfra opp den bratte Brendeteigen til på den siden av dalen med best utsikt mot fossen. Overnatting blir på i den avsidesliggende Stølsmaradalen 850 moh. 

Hjellefossen

Vi kommer oss sent i gang. Parkeringsplassen på Hjelle har plass til mange biler, men vi må snike oss inn for her er det tydeligvis populært. Og det visste vi jo... Ved parkeringen renner Hjellefossen ned i dalen, og innbyr til en opplevelsesrik tur gjennom Utladalen.

Vi legger ut på en Vettisvegen, som har en imponerende historie fra nyere tid: Før 1977 var det bare en sti opp til Vetti gard, 5 km oppe i dalen. Den var svært rasutsatt, og en farlig ferdselsveg for turister og fastboende. I 1973 startet en stor dugnadsinnsats av lokalfolket, for å lage en ny vei opp dalen. I fire år jobbet lokalfolket i Årdal på dugnad med vegen, og i 1977 stod den ferdig, under navnet "Folkevegen til Vetti"

Gamlebrua ove Skori

Det er lett å gå inn Utladalen på en så fin vei. Veien er fint stelt med godt gruset underlag og har 4 solide bruer over elva Utla. Den neste fossen vi passerer er Avdalsfossen. Den renner ned fra en hylle der Avdalen gard ligger 460 moh. Fra riktig vinkel ser den ut til å bli slukt av dalbunnen. Men frykt ikke. Denne renner også ned i elva.

Avdalsfossen

Vi fortsetter videre, med brevann rennende med sin karakteristiske grønne farge i elva Utla. Det er rene søndagsturen innover, og bruset fra elv og fosser overdøver alle turgåerne som er på kultur.

Utla 

Det tar en time å komme seg opp til Vetti gard. En lett en. Gården ligger langt oppe i bakken Nede i dalbunnen ligger gårdstunet Flaten og midt i mellom, gårdstunet Lauvhaugen. 3 gårder på en liten plett. Vetti gard er sjarmerende, og selv om betjeningen ikke har utpreget Sognedialekt, er de behjelpelige med både vann og informasjon. På Vetti gard kan du sove i et privat stabbur, eller på rom i et av husene.

Flaten

Vetti gard

Vi har andre planer. Nå fortsetter vi forbi garden og i skaret ovenfor, før vi går litt brattere ned til elva og en kilometer inn til bunnen av Vettisfossen. Senere sender jeg "foggelen" opp og får litt bedre oversikt:

Vettisfossen og Huldra

Nå har vi dagens hardeste økt foran oss. Brendeteigen er en svært bratt li med stigning på 600 høydemeter før det flater noe ut. Stien opp er bare en drøy kilometer lang, så stigningen er på 50-60% den første kilometeren. 

Første utfordring er hengebrua over Utla. Den er ikke noen risiko, men det gir alltid et kick å krysse elv på vaggende underlag. Over kommer vi uten større dramatikk.

Brendeteigen er bratt, men den har ikke luftige partier, og stien er stort sett god å gå på. Unntaksvis er det grov ur, og noen plasser svaberg og klatre opp, men ellers er stien trygt plassert bak busker og trær. Det er mange utsiktspunkter på vei opp bratta, så kamera må frem.

Etter en time i bratta, flater lia noe ut. Her oppe 800 moh vokser det multer, og noe er modent. Det har vær en varm sommer... Vi smaker, nyter, og tar oss tid til å plukke en termoskopp med bær. Middagen i dag er ikke mye å skryte av, men det kan desserten bli...

Vi har fortsatt noe stigning igjen, men nå er det flatere, og sammenlignet med den forrige timen blir dette en lett del av turen idag. Gradvis legger vi Vettisfossen bak oss og har Stølsmraradelen et stykke lenger fremme. Stiene er gode og tørre gå på, etter den varme våren og sommeren på Vestlandet. 

Dagens utfordring har vært vann, og vi har spart på dråpene tross harde motbakker. Endelig krysser vi en bekk med friskt vann, og påfyllenes påfyll blir fullbrakt.

Hytta vi skal ligge på i dag er en ubetjent DNT-hytte liggende 848 moh. Ubetjent betyr at det ikke er matlager på hytta. På beskrivelsen til DNT står det:

"Det er ikke så mange som har funnet denne lille perlen, så ofte har du hytta og landskapet i Stølsmaradalen helt for deg selv."

Stølsmaradal-hytta

Vi hadde håpet på å ha denne for oss selv, men det er høysesong, og når vi ankommer hytta, har allerede 3 par etablert seg. Hytta har nok av sengeplasser, men det er litt mer utfordrende å holde seg privat. Likevel klarer vi å ordne egne kammers, og etter en meget enkel middag, men en deilig fersk dessert av multer, kan vi krype til køys. Ruta vi har gått i dag er mye mindre avskrekkende enn kart og beskrivelser viser til. Anbefales i tørt vær dog..

Middels/Krevende

Tid: 5-6 timer

Høydeforskjell: ca.800 meter

Terreng: Grusvei, skogsti, bratt, skiltet, merket