Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 10. oktober 2004

Lindøy

I Karmøy kommune ligger det en liten ubebodd halvøy, sør for fastlandsdelen av kommunen, som blir flittig brukt av skolen der ute. Det er et friluftsområde, med stier i grenseland mellom skog og viker. Øya stikker ut mot Førresfjorden. Et lett terreng å gå tur med de små, og på en fin dag som dette; nesten ikke til å unngå.



Vi hadde et nydelig vær denne siste dagen i høstferien, og fant fot frem til en koselig liten vik. Her stoppet vi og rastet, før Joachim var i arbeid, med stenkasting. Dette kunne han ha gjort hele dagen. Så mens far tok bilder, var sønnen sysselsatt. Et anbefalt område for de som sliter med å slite, og for de små som trenger luft...

fredag 8. oktober 2004

Flogan i farger

Målbevisst og ivrig
I nydelige høstfarger, gikk min bror, min sønn og mine brorsønner  på en liten familietur i Flogan, Valnesfjord. I en bratt stigning fra Bringsli kan man følge stien like til det majestetiske Kvalhornet, men det var litt for tøff tur for våre gutter denne dagen, så vi nøyde oss med målet "så langt som vi klarer". Joachi var ivrig med å begynne på turen, etter at vi hadde pekt ut fjellet vi skulle til, fra broren min sin gård. Han gikk rett på, og siktet mot fjellet. Men det er ikke slik vi voksne gjør det. Store gutter må kjøre bil først (!)

Så vi rundet Kosmovatnet med bilen, og startet opp stien fra Flogan, på nordsiden av dalen. Mye skog, og greie stier oppover.


Gutta på tur
Et stykke oppe i lia, ikke langt fra tregrensa, fant vi et litt flatere parti, og spanderte på oss et bål, kaffekos, og pinnefekting.

Bålkos på tregrensa
Kosmovatnet
Herfra så vi Skjerstadfjorden langt der nede, og Kosmovatnet lunt inni dalen. Så hoppet vi oss nedover igjen, forøyd med nok en vellykket tur.