Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.
Gamle Telemark er et av våre mest innholdsrike fylker, fra høye fjell og vidde i nord, dype daler i vest og nydelig skjærgård i sør. Innholdsrikt er det også på kultur, med skihistorie, byggeteknikker og vår eldste industri her til lands. Et Norge i miniatyr. Verdt å oppleve.
For 8 år siden markerte vinordfylket med høye fjell og vide vidder.
I årets sommergotur reiser vi rundt og markerer store deler av Vest-Telemark, fra padling gjennom Telemarkskanalen, til fjellturer og andre padleparadis.
Gamle Telemark er et av våre mest innholdsrike fylker, fra høye fjell og vidde i nord, dype daler i vest og nydelig skjærgård i sør. Innholdsrikt er det også på kultur, med skihistorie, byggeteknikker og vår eldste industri her til lands. Et Norge i miniatyr. Verdt å oppleve.
For 8 år siden markerte vinordfylket med høye fjell og vide vidder.
I årets sommergotur reiser vi rundt og markerer store deler av Vest-Telemark, fra padling gjennom Telemarkskanalen, til fjellturer og andre padleparadis.
Del 3
Telemarkskanalen: Fjågesund - Lunde
Vi våkner opp til en vindstille og idyllisk morgen i soveboksen vår. Vinden fra i går har lagt seg, og Flåvatnet viser seg fra sin beste side.Vi er rimelig fornøyde med oss selv etter å ha padlet 31 km i går. Bak oss har vi nå 41 km og foran oss 40 km. Vi satser på å komme frem til basecamp Lunde i dag. Det er 27 km unna.
Fjågesund
Når vi legger ut fra brygga, må vi nyte stillheten og det speilblanke vatnet. Vi satser på å slippe unna sportsetapper i dag, men er klar over at vinden i ryggen ga bedre fart, så om vi skal rekke målet vårt i dag, kan vi ikke late oss. Vi sikter mot Finnsandodden, og krysser fjorden med godt mot. Det speilblankt vannet gir ingen grunn til omveier.
Flåvatnet
Finnsandodden
Ved Finnsandodden ligger Busettbakken med to små strender og etpar hytter. Idag blir motivet nærmest et symbol på freden vi kjenner inni oss. Livet kan ikke være mer avslappende enn dette.
Busettbakken
Det er nå et bratt område vi passerer, selv om vannet er flatt. I fjellsidene ser vi et fargespill av mose og lav, og er forundret og imponert over furuas vilje til å feste seg i fjellveggen
Furuas vilje til å bite seg fast
Halvveis i vatnet jeg kjenner meg nummen i bena og vi bestemmer oss for å strekke oss litt. Farten i dag er lavere enn i går, men dagen nytes kanskje enda mer. Vi sikter mot Grimnesodden. Der vi tar en rask landgang.
Grimnesodden
Etter en halvtime er vi på fjorden igjen. Nå er "Victoria" på vei ned kanalen. Vi venter på hekkbølgene og surfer fint over de.
Kanalbåten Victoria
Men nå ser vi en fin strand lenger fremme og sikter mot den. Vi trenger ikke å haste denne dagen, så legger til stranda ved Teigen, etter bare 5 km padling. Vi tar oss en kort middagspause og nyter det fine landskapet. Svaberget og stranda på Teigen stikker uforskammet ut i Flåvatnet, der det ellers bare er li og bratte berg på begge sider.
Teigen
Vi tar ikke lange pausene i dag. Straumen har vært (den 3.) i sikte lenge, og vi styrer rett mot den. Vinden tar seg litt opp, men udramatisk, spesielt med tanke på erfaringene vi har tatt med oss. Etter en liten time er vi inn i den lengste og siste strømmen. Det er i denne strømmen de fleste slusene er, og vi skal overnatte midt i leia.
Kvernbukta
Innerst i Flåvatnet ligger Kårsteinsundet og Flåbygda. Det er som en tjuvstart på Straumane, men regnes som en del av vatnet. Det har ikke oksene tid å tenke på, for de vil bare kjøle ned klovene litt, og synes det er småirriterende at vi bare flyter forbi og hindrer de i å stange eller sparke oss.
Småirriterte okser
Øverst i Straumen den 3. ligger Strengen, som var endepunktet på dampbåttrafikken før slusene kom nede i strømmene. Herfra går Strengenvegen som var den videre veiforbindelsen ned til Ulefoss. 3 km av gamlevegen er bevart og tilgjengelig for sykling. Strengen brygge er nå gjestehavn for småbåter, og tilholdssted for fritidsboliger, og ligger der og idyller seg selv.
Strengen
Strømmen ned til Hogga er til å begynne med stillesigende, og gir oss lite hjelp med fremdriften. Men vi nyter rolig tempo og skuer på gårder og fritidsboliger som ligger langs bredden. Men det har ikke geitene tid å tenke på. De er alt for opptatt med å spise ting de ikke burde, og leter etter junkfood ved piknikbenken.
Et stykke nedenfor Strengen får vi nærkontakt med "Henrik Ibsen" og må passe oss for hekkbølgene igjen. Hestene tenker vel at Ibsen er gammelt nytt, når vi passerer de, der de sysselsetter seg med gressing og internasjonal hudfarge. Hvilken rase de er vet jeg ikke, men "urnorsk flodhest" er vel ikke langt fra sannheten...
Kanalbåten Henrik Ibsen
Flodhest
Over Hogga sluse er Hogga kraftverk. Noen skilt langs elvebredden advarer oss mot tverrstrømmer, som kan dra oss ned i sluket, sende oss ned i turbinrørene og kverne oss opp for å gi kraftfór til folket. Vi diskuterer om vi vil bli kjøttdeig eller ikke, men kompromisser med at vi trolig unngår de, siden det ikke er nevnt i noen informasjonsblader. Vi har tross alt padlet i frisk bris...
Forbi tverrstrømmene svikter kamera, og jeg får ikke filmet spenningen. Men dette var ikke noe dramatisk uansett. Med dagens vannstand holdt vi oss bare til høyre der tverrstrømmene er svakest. Det er også sikret en del rundt nedløpet til kraftverket, så kan man padle 100 meter, går dette helt fint. Ingen grunn til bekymring.
Hogga sluser 72-65 moh
Ved Hogga sluse skal vi kjede oss litt. Slusene stenger foran nesen vår, og slusevaktene skal passe på Kjeldal sluse etpar kilometer unna. Mulig de overså oss. Vi er jo veldig veldig slanke....
Etter en times venting åpner alle slusene. Ikke fordi vi er lei oss, men noen ganger må man bare tømme seg. Dette er vår debut i sitte i en enorm sluk. Strømmen vil ha oss fremover, men vi stabiliserer oss bak angitt merke. Litt jobbing, og en nytt belte i kajakkpadling. For øvrig helt udramatisk. Etter å ha padlet de 3 store innsjøene på 72 moh, senkes vi ned til til 65 moh. To kamre.
Fra Kjeldal er det ikke flere sluser vi må rekke før stengetid. Kjeldal sluse 3 kilometer lenger nede er stengt for kajakkpadling. Der er det satt opp en elektrisk fiskesperre for å hindre gjedda å spise opp ørret osv. i vatna ovenfor. Vi føler oss uforbeholdent anklaget, men blir dømt til å bruke tralle gjennom sluseområdet. Men det er liksom ikke galt at canadagåsen har linedans på bredden (?!)
Kjeldal sluse
Ved Kjeldal sluse kan man overnatte i telt (fricamp)
Det finnes traller ved slusene
Fine kajakkbrygger ved Kjeldal sluse
Uten ørret i kjeften blir det selvsagt surmuling, men etter en halvtime er vi i strømmen igjen og kan nyte siste del av etappe 3 i Telemarkskanalen. Det er et utrolig rikt dyreliv langs kanalen.
Rikt dyreliv langs kanalen
Nå kommer vi til basecamp Lunde, og padler omtrent rett inn på haugen der vi rigger opp campen igjen. Her legger vi oss ved andedammen og får dyrelivet midt i fleisen.
Lunde kanalcamp
Lunde sluse
And og ladekabel
Vi har hatt en utrolig fin og stille dag fra Fjågesund, og tar nå en lang velfortjent hvil, før vi i morgen skal padle siste etappe til Ulefoss.
Middels
Tid: 1- 2 dager
Distanse: 27 km
Landskap: Stor innsjø, strøm/elv, sluser, eksponert for raskt værskifte i sjøen
Gamle Telemark er et av våre mest innholdsrike fylker, fra høye fjell og vidde i nord, dype daler i vest og nydelig skjærgård i sør. Innholdsrikt er det også på kultur, med skihistorie, byggeteknikker og vår eldste industri her til lands. Et Norge i miniatyr. Verdt å oppleve.
For 8 år siden markerte vinordfylket med høye fjell og vide vidder.
I årets sommergotur reiser vi rundt og markerer store deler av Vest-Telemark, fra padling gjennom Telemarkskanalen, til fjellturer og andre padleparadis.
Del 2
Telemarkskanalen: Bandaksli - Fjågesund
Utsikt fra soveboksen
Vi er rimelig fornøyd når vi våkner opp i soveboksen i Bandaksli. Padleturen fra Dalen i går gikk strålende, med nydelig vær og lett bris i ryggen. Små bølger taklet vi fint, og nå våkner vi her med utsikt mot Lårdal. Solen skinner fint over fjorden, og vi har både egg og bacon i våtsekkene.
Vi nyter morgenen godt, før vi planlegger optimistisk videre. Vi har nå troen på å padle resten av den lange innsjøen Bandak, til den øverste strømmen i Telemarkskanalen og finne oss en leirplass etter det. I kalkylene ser det til og med ut til at vi kan rekke å padle gjennom hele Kviteseidvatnet og til neste strøm. Håpet vokser jo mer vi snakker om det. Kanskje når vi neste soveboks i Fjågesund? Det er i såfall et strekke over 3 mil; dobbelt så langt som vi noensinne har padlet på en dag....
Denne dagen skal vise seg å bli en oppgradering i å håndtere kajakk....
Vi starter i rolig sjø ut fra Bandaksli og ser ikke enden av vatnet. Bandak er langstrakt... Veiene som er hugget inn i fjellet er usynlig bak trærne som klamrer seg fast i brattveggene, og bratt skal det være på et langt strekke fra Bandaksli. Like etter at vi har lagt ut på vatnet ser vi kanalbåten "Henrik Ibsen" komme fra Dalen. Den passerer oss høflig på andre siden av fjorden, og det tar litt tid før bølgene når oss.
...med Ibsen i hælene
Da gjelder fjordvettregel nr 1: Ikke gå for nært land. Bølgene som slår inn i fjellveggen slår hardt tilbake, og vi får kryssende bølger som kan sette oss ut av balanse. Vi danser litt på bølgene, og får oppgradering i kajakkunskaper...
Bandak er 27 km lang
Det vi ikke vet, men finner ut av senere, er at det langstrakte bratthenget på sørsiden av Bandak er et nylig vedtatt naturreservat. Bare 6 mnd gammelt (!) Det er verna for særegen forekomst av lav og mose, samt noe edelløvskog i særskilt beliggenhet. Sørsida av Bandak er skyggefylt, med fjellsider som reiser seg opptil 800 meter over innsjøen. For oss betyr det at vi ikke kan regne med å legge til land de neste 10 kilometerene.
Bandaksliene naturreservat
Rundt oddene i fjorden oppfører ikke fjorden seg så fint. Vinden fra vest slår mot bergene og vi opplever kryssbølgene utfordrende. En del jobbing må til for å holde balansen og sørge for rask fremdrift inn til neste vik, der vi kan hvile i litt stillere vann.
5 min i le for vind og bølger
Vi får en rask læringskurve i å håndtere kajakkene i urolig farvann, og er litt stolte av oss selv. Men kajakkene er også gode og stabile, så vi mister aldri kontroll. Etterhvert motiverer vi oss for neste odde, så neste, og tar hvilepauser etter å ha rundet hvert nes. Dette er ingen nybegynnertur, skal det vise seg...
Bandaksøy i enden av vatnet
Vi fortsetter hvileløst i to timer før vi endelig ser konturene av Bandaksøy, som ligger i enden av innsjøen. Oppe i fjellsida kan vi se St. Olavs skip, en fjellformasjon som noen med fantasi sier ligner et skip og noe helgengreier...
"St. Olavs skip"
Vindstyrken øker mens vi sikter mot enden av fjorden. Bølgene blir større, og fjordvettregel nr.1 blir mer og mer aktuelt. Men vi begynner også å bli slitne. Det er hardt å jobbe timesvis med balanse og rask fremdrift. Likevel er vi heldige. Vinden hjelper oss i ryggen og ikke mot oss.
Bandak
Etter 3 timer hard jobbing når vi Bandaksøy. På vår side av fjorden ser vi det lille Kassenesset, og gleder oss til å få hvile litt i le for vind og bølger.
Fra neset stikker det ut et lite skjær med etpar småtrær, men rundt neset er det som om vind ikke treffer i det hele tatt. Vi bestemmer oss for å legge til her, for en god pause. Det trenger vi nå. Ved neset er det noen berghyller langs vannkanten som vi klarer å karre oss i land på.
Kasseneset
Vi har en lang pause på svaberget, før vi fortsetter videre ned Strauman mot Spjotodden. Det er forsett småfriskt på vannet, men i Strauman flyter vi nedover av oss selv, og kan hvile armene.
Strauman
Vi fletter oss sammen og lager en katamaran av kajakkene. Men innimellom leder strømmen oss i feil retning, og det er best å skille lag.
Katamaran i Strauman
Grøntorvnuten stikker opp 300 meter over vannet med blankskurte berg, som vi skal få se mye av i Telemark. Langs Strauman er det flere strender å legge til for å campe, men nå har vi satt oss hårete mål, og padler med langsyn.
Grøntorvnuten
Fine strender i Strauman
Spjotodden
Etter 5 km i strømmen når vi Spjotodden, der kanalbåten legger til. Den har ikke kommet mot oss enda, men vi legger til strand og strekker litt på beina.
Spjotodden
Spjotodden og fjellene nordover skiller Strauman fra Sundkilen hvor kommunesenteret Kviteseid ligger. Vi vet det ikke nå, men der skal vi havne senere i Telemarkeringen. Vi tenker i det hele tatt svært lite på fremtiden, siden det er en mil med innsjø foran oss, og fordi vi har bestemt oss for å nå Fjågesund, gjennom neste strøm.
Vi skimter "Victoria" på vei inn til Sundkilen
Når vi legger utpå Kviteseidvatnet virker alt fredelig og stille, og vatnet oppfører seg fint. På vei inn i Sundkilen ser vi flaggskipet Victoria. Da er det bare å forvente hekkbølger. Vi padler i rolig farvann og nyter egen innsats, været og freden som har vært disse to dagene. Vi har ikke sett mer enn ett menneske, fire motorbåter og en seilbåt. Det har heller ikke vist seg andre padlere på innsjøene.
Det blåser opp
Men på et par minutter blåser det opp til frisk bris, og bølgene bygger seg urolig opp. Vi regner med at det bare er en solgangsbris, og sikter mot nærmeste strand for å la vinden roe seg litt og ta en lengre pause igjen. Bølgene slår i akteren mens vi lander kajakkene på stranda. Vi har satt oss litt fast på Mølen. Det er i grunnen ikke så vakkert navn å sette seg fast på. Men stranda er fin den!
Mølen
Bukkøy i Kviteseidvatnet er også potensiell camp for padlere
Vi lager oss middag, og venter på været, men det roer seg ikke med det første. Vi diskuterer om vi skal ta kvelden her, men er ikke helt tilfreds med å foreslå det. Forslaget blir avvist. Etter to timer ser det endelig ut til å blåse ned stedet for opp. Tålmodigheten har også tatt slutt, så vi forsøker å legge oss ut på vatnet igjen. Med baugen i vatnet, presser vi oss ut av bølgene og kommer oss ut på vatnet igjen.
Kviteseidvatnet
Bølgene er fortsatt like store, men ikke så krappe, og retningen er god. Vi har vind i ryggen, og synes vi takler sjøen godt. Tilliten til kajakkene blir bedre og bedre. Nå kan vi nyte naturen. Over tretoppene svever en fiskeørn, og viser domene.
En hauk flyr over tretoppene (eller en høne..?)
Mens vi nyter synet av fugl og fjell glemmer vi fjordvettregel nr. 1 og padler for nært et bratt nes. Bølgene krysser hverandre og vi får en lett dans, men den 7. bølgen slår på oss bakfra.
Vi skvetter litt til, men tenker at bølgedansen gir seg snart. Det gjør den ikke. Vi har frisk sjø resten av vatnet, like inn i Fjågesundstrømmen (Straumen). Da står vi an av, og padler det vi kan for å komme raskest mulig inn i strømmen.
Sportsetappe den siste delen av Kviteseidvatnet
Sola skinner på det høyreiste Brakandalsfjellet, som stikker 900 meter over Kvitseidvatnet og er landemerket for Straumen. Vi har kommet til siste etappe av dagens 31 km. Stolte av oss selv kan vi nå gli inn i roligere farvann.
Brakandalsfjellet 944 moh
Endelig stille vann i Fjågesund - straumen
I Straumen ligger strendene på rekke og rad, med mange teltplasser som frister. Men vi har akkurat fått til å booke en soveboks i Fjågesund.
Fjågesund
Vi glir ned til den speilblanke bukta innerst i Flåvatnet, og puster lettet ut når vi ser brua over Fjågesund, og brygga der vi nå skal sove godt etter en hard arbeidsdag...
Soveboks
Utsikt mot Østenå
I morgen har vi flere oppgraderinger i kajakk-kunnskap som venter oss. Da skal vi nemlig gjennom vår første sluse....
Krevende
Tid: 1-2 dager, avhengig av værforhold
Distanse: 31 km
Padleforhold: Store innsjøer, strømmer, eksponert for raske værendringer, lite trafikk
