Hovda i Våge

Camp Bømlo

Vi har kommet til mai du skjønne milde, og har ordnet oss avspasering og mange inneklemte fridager. På Bømlo er det både padlemuligheter og turmuligheter, så vi etablerer basecamp midt i Kuleseidkanalen. Herfra skal vi utforske Bømlo høyt og lavt, inn og ut, sør og nord, øst og vest.

Tur 2: Hovda

Starten på vårt opphold på Bømlo har ikke gitt oss det beste turværet, så vi klarer oss med småturer i dag. Etter vårt besøk i Lykling, finner vi en topp på andre siden av fjellet. Våge ligger rett sør for Kuleseidkanalen og er et utsiktspunkt rett opp bakken. Vi parkerer ved Våge skule og trasker bortover landeveien mot Vågspollen. På et jorde oppe i bakken finner vi skilting til Hovda og setter i gang oppstigningen.

Foto: Ingeborg Dale Mannes

Til å begynne med går vi gjennom et skar med skog og ser ikke stort annet. Det er noen få bratte partier og noen skogholt oppover. Noen glisne klopper (plankebruer) redder oss fra den verste gjørmingen oppover.

Foto: Ingeborg Dale Mannes

Fra et stidele oppe i høyden går vi på berg. I fjellet ser vi grønnstein, som er ett av 7 bergarter som har blitt tatt ut med bergverksdrift på Bømlo. Grønnstein ble i steinalderen brukt til skarpe redskaper, men egner seg ikke like godt som f.eks. flint og skifer. Det er en 10.000 år gammel kulturhistorie som berget her minner oss på.

grønnstein

Foto: Ingeborg Dale Mannes

Noen småbakker er det her før vi når toppunktet på 139 moh. Med gråværet som er i dag blir ikke utsikten fantastisk. Lyden er derimot upåklagelig. Det er nemlig motorsport på gang rett borti hugget, og et konstant brøl kommer fra banene på Jakobshaugane. Men.... det ligger i et naturskjønt område...

Utsikt mot nord

Vi stikker ned igjen, for en turpause. Det er bare ettermiddagen og muligheter for lettere vær i kveld, så da er det bare å vente litt....

Enkel:

Tid: 1t t/r

Distanse: 3km t/r

Høydeforskjell: 110m

Terreng: Asfaltert veg, skogssti, berg, bratte partier, våte partier

Pinsemiddag på Hovda

Hovda

Vi hadde i grunnen håp om en aktiv turhelg, men været advarte oss mot lengre ekspedisjoner, så vi holdt oss trygg i basecamp Gohytta hele helga. Det var først på hjemveien vi fikk tatt oss en tur vi ha tenkt på lenge.

Hovda, eller Vidhovda i Sandeid ser ut som en sukkertopp fra veien, og peker oppover. Vi har lenge tenkt at denne toppen må ha en nydelig utsikt over store deler av det vakre landskapet i Vindafjord, men farten forbi har vært for stor og turen har stadig blir lagt til side. Men ikke i dag.

Med oss i sekken har vi et håp om middag på toppen og et ønske om solstråler. Vi parkerer ved samfunnshuset i Sandeid og går 500 meter på asfalt før vi vender opp til venstre gjennom et gardstun og inn i sauebeite.

Verden er svært grønn i dag, og fargene skal følge oss helt til høyden av fjellet.Vi går snart på en traktorvei opp gjennom beitet, og slik blir store deler av turen. En enkel slakk stigning på en vei som ligner på seg selv og med samme utsikt som blir mer og mer oversiktlig. En nydelig og enkel trasé, opp til 300 moh.

Det er først den siste kilometeren at turen byr på sti. Etter en del våte dager er det myrlendt og vått et lite stykke, før fjellveggen gir oss fottørke og brattgang opp til toppen. Oversikten blir bedre. Nå ser vi Ølen, Olalia og litt lengre, slik som øyet strekker seg. Men oppe på toppen er det fjordutsikten som tar oppmerksomheten vår.

Mot Olalia osv.

Mot Ølen og Bjoa

I sør strekker Sandeidfjorden seg mot resten av Vindafjorden, med Lysenuten oppreist og stolt ved siden av seg.

Sandeidfjorden... og forbi

Etter en kort stund kommer solstrålene frem og byr på utemiddag. Kokeapparatet kommer frem og vi setter i gang hele wokprosessen og nyter et godt måltid der oppe.

Nå vender vi tilbake i et nydelig kveldslys og forstår etterhvert at timingen var god, siden vi går inn i skyggesiden av fjellet den siste delen ned til veien.

Denne turen er enklere enn beskrevet på UT.no. Store deler av turen går i slakk motbakke på kjerrevei, og det er kun den siste delen som er noe bratt og våt. Turen går i et nydelig kulturlandskap med innslag av tursti mot toppen. Anbefales for en utemiddag, en vakker pinsedag.

Middels

Tid: ca. 4 timer t/r

Distanse: 8 km t/r

Høydeforskjell: 550 m

Terreng: Asfalt, kjerrevei, delvis myrlendt, berg, delvis bratt

Hovda i Vats

Vi har en god sommerdag med høy temperatur, og Gotur frister ikke før utpå kvelden. Vi bestemmer oss derfor for nettopp dette: En topptur i Vats utpå kvelden. Vats er nemlig vår favoritt for tiden. Jeg får med meg Godama etter en lang dags soling, og kjører en time fra Karmøy og innover i landet.

Vi ankommer Blikrabygda så sent som kl.21 og har bare en ting foran oss: Motbakke. Vi passerer som vanlig både fugl og sau på veien oppover, men det tar ikke knekken på oss. Etter en halvtime er vi oppe på over 300 moh og kan se både topp og fortopp på andre siden av ei myr. Fortoppen Grånuten ligger i sterk kontrast med den helgrønne Hovda, og det gir oss mersmak.

Ikke lenge etter har vi kommet til Frierane. En klovstein som har en sagn bak seg:

Det var nemlig slik at herr Blikrabygda og frøken Gjerde bodde i hver sin dal med dette dalpasset mellom seg. Her opp møttes de for å utveksle ord, kjærlighet og kjeks. Herr Blikrabygda var ikke mindre freidig enn at han benyttet en anledning til å fri til sin skjønne frøken Gjerde (Jeg har lagt til "skjønn", selv om det alltid er en smaksak, men passer seg i sagn). Dermed ble steinen og dalpasset kalt Frierane.

Frierane ved foten av Kjort, Vardafjell til venstre bak

Fra Frierane går det bratt opp mot Grånuten (450 moh). I horisonten ser vi en lyskule stråle opp fra Lysenuten. Det pirrer nysgjerrigheten, så vi blir stående i å stirre på den. Det er begynnelsen på en regnbue som ikke får det helt til, men som skaper et magisk øyeblikk i sommerkvelden.

Foran oss har vi nå siste bakke. en grønnkledd ås og en tydelig sti ligger foran oss. Så trår vi til igjen. Siste bakke er på omlag 100 høydemeter og vi er oppe på toppunktet (531 moh) etter et kvarter.

Grønnkledte Hovda

På toppen går det en sti ut mot kanten, og vi setter oss i lyngen med utsikt over nedre Vats og de andre vatsene. Der sitter vi med ord, kjærlighet og kjeks, og har i ettertiden forventninger til at lynga skal bli oppkalt etter denne stemningsfulle kveldstimen på Hovda. Noe sånt som "Lyngkjeks"...? Vi får se...

Det er solnedgang når vi trapper oss nedover stien og kjerreveien til gården på Vestvoll. Sola spiller sine fargetoner i skyene. Typisk da, at vi tar bilder.

Nederst mot gården er sauene tamme, og et lam kommer for å tigge mat, men får bare tennene i en finger eller to. Når vi når bilen er sola gått ned, dagen er fylt opp og vi er fornøyde over enda en vakker topptur i Vats.

Middels
Tid: 2t t/r
Distanse: 6km t/r
Høydeforskjell: 480 m
Terreng: Bratt, kjerrevei, tørre stier