Klauv og Såt

Klauv er tross alt høyeste fjellet (245 moh) i Haugesund kommune. Den er såvidt spist opp av Sveio, men enda verre er det med Såt (229 moh), som ligger helt klemt opp mot grensa. Det er mange år siden Goturen besteg Klauv, men Såt har aldri kommet opp som forslag før. Dette må utforskes. 

Goturen er sent ute for tiden. Dagsverket varer til 20, så vi får bare de siste soltimene til rådighet. Vi kommer oss til Skagstadkrysset på Halseidvegen, og starter opp kl.21. Det går raskt oppover bakkene til Kaluv, gjennom skog, myr og på berg før vi er oppe på den første toppen. Her kan vi skimte ryggen til Såt i motlyset.

Klauv

Stakkestadvatnet, Haugesund, Bokn og regnbyge

Såt

Men soltiden er knapp og vi skynder oss videre mot Såt. Det er dunkelt i det kuperte terrenget, men stien er tydelig og god hele veien til neste topp. Sola har noen centimeter til den forsvinner i horisonten, da vi når toppen lengst borte. Her er det plantet inn en original postkasse i fjellet, for gjesteboka. 

Saats Bibel

Vi skriver oss inn i manntall og returnerer raskest mulig tilbake før mørket overgår lyset.

Middels

Tid: 1,5 t t/r

Distanse: 6 km t/r

Høydeforskjell: 100 m 

Terreng: skogssti, bratte partier, kupert, myrlendt, berg

Ut.no

Bårdshaugvatna

Nordre Bårdshaugvatn

Bårdshaugvatna ligger innerst i Haugesundsmarka, mot Tysvær. Fra Kattanakk kan den tas som en rundtur, ved å gå opp vannverksvegen om trent til høyest punkt 120 moh, og fortsette på skogsstiene innover i marka, deretter runde vatna på nordenden og fortsette sørvest mot Krokavatnet, over til Djupadalen og så tilbake til Kattanakk. 

Vi valgte en annen rute fordi vi var litt sent ute. Målet var Bårdshaugvatnet, og vi startet ved Kattanakk. Men istedet for å gå inn i marka valgte vi gå helt inn mot Skokland før vi tok av mot det minste vatnet, for å returnere. Det er flere stier i området, og lett for å gå feil, så følg  godt med på kartet. I kveld ble denne turen som en trim. For å få en gåtur, følg heller denne ruta:

Ut.no

Helgaland rundt

Vi fant et nydelig ettermiddagslys, tok det med oss til Fosen og gikk en tur vi aldri før har gått, selv om ruta er like over sundet fra Goturen hovedvarter har ikke tipsene om turmål på Fosen flommet inn. Men i dag får vi tips fra Friluftsrådet. Helgeland er et variert kystvei-landskap med småvatn, lynghei, sjø og kulturlandskap. Vi lar oss friste og setter i gang ekspedisjonen.

Vi parkerer ved Fosen bygdehus, hvor vi følger kjerrevei vestover. Etter noen hundre meter kom vi til nyere traktorveg og Steinsvatnet. Vi sikter nordover og går på vestsiden av vatnet på tydelige stier. 

Nordover fra Steinsvatnet

Stiene er ikke så godt merket, men tydelige. Vi følger lynghei, og berg opp til høyeste punkt (58 moh) ved Lysvatnet, hvor vi går litt feil inn mot Helgaberg, men forstå fort at vi er på feil kurs, og går litt tilbake og følger vestsida av vatnet opp til marka nord for Øvre Helgavatnet. 

Lysvatnet

Her ser vi skogen i sørvest, som vi forstår at vi nå skal gjennom. Stien gjennom skogen er enda mer tydelig med plankebruer over bekkene, og retningen er ikke til å ta feil av. Her er det en gammel ferdselsveg mellom Bratthelgaland og Leirvåg. Ruta vår går sørover.

Vi fortsetter sørover til terrenget åpner seg ved Bratthelgaland, som har er beskrivende navn. Både utmark, innmark og jorde er bratt her. 

Bratthelgaland

På vei inn i kultiveringen møter vi noe ursau, som sikkert er norsk, for de driver inn i kratt og braker og eter det de får snusen av. Når Godama tripper forbi, blir de svært tiltrukket og snuser på steder hun vil ha i fred. Dermed finner jeg frem hornet mitt og gjaller de min vei, til de gir seg etter at grinda lukkes. 

Nå kommer vi inn på god gammel norsk landevei, med asfalt fra oljealderen. Vi går nå inn i et mer moderne kultivert område mellom noen småbruk som ligger bratt ned mot Karmsunet. Der seiler skipene forbi, og på andre siden ser vi næringsliv, industri og bebyggelse. Vi er rett på andre siden av Kopervik. 

Karmsundet

Det er nylam på beitene, og fotografen lar seg alltid sjarmere av slike ulldotter som spretter ukontrollert i bratta, mens mødrene breker de inn, slik kvinnfolk gjør. Kveldssola begynner å nærme seg bristepunktet, og vi må hjem før mørket kommer.

Ved Helgalandsvika er det ei lita brygge og et naust. Herfra går vi østover på sti mot Nedre Helgalandsvatnet og kommer etter noen hundre meter til Salomohidleren; to kampesteiner som er stablet skjevt og danner i smal og høy grotte. Denne er godt skiltet.

Siste del av ruta er 2,5 km rett øst over lyngen og småberg tilbake til Steinsvatnet og samme sti tilbake til bygdehuset. Dette er en tur i variert og vakkert kystvei-terreng, som vi godt kan vende tilbake til.

Middels

Tid: ca 2 t rundtur

Distanse: ca. 7 km rundtur

Høydeforskjell: 50 m (320 totalt)

Terreng: kjerreveg, traktorveg, skogsstiene, landevei, kupert, delvis skiltet, umerket

Ut.no

Vindmølletragedien

Fitjar er kanskje den kommunen som bryr seg minst om utmark og friluftsområder her i landet, hvertfall i vår region. Omtrent hele fjellområdet er ødelagt i det jeg vil kalle vindmølletragedien. Sjelden har jeg sett så alvorlige inngrep i naturen som det vindmølleutbyggingen har gjort. For hver gang jeg beveger meg inn i et område med vindmøller, angrer jeg på at jeg satte min fot der. I Fitjar er det nesten umulig å unngå. I dag ble et eksempel på ødeleggelsene , mer enn en gotur. 

Skiltet til Landasåta

Vi startet på det som ser ut som lite brukt sti opp fra "Osterneset skole", som ikke er en skole lenger, men i privat eie. Utenfor møtte vi en kar som mente vi burde parkere langs veien. Dermed returnerte vi til krysset ved Sandvikvegen og fant en bred vegskulder der.  Skiltet opp til fjellet var gjengrodd, men forbi de første gjenvokste grenene, kom vi på en god og tydelig sti som vi følger opp i skogen og bakken. 

Så møter tragedien oss. Når vi kommer ut av skogen står vindmøllene rett i fleisen på oss Og lyden er intens. I dag er det vindfullt, så det er fullt maskineri her oppe. Aldri har jeg opplevd så høy lyd fra vindmøllene, og da forstår man; at det ikke bare er anleggsveier, turbiner og det visuelle som er ødelegger. Her er også stillheten brutt. Vindmøllene hvisker ikke. De brøler.

For oss handler det nå bare om "TellTur" - poeng, så vi spurtgår gjennom bråket og opp til Handfjellsåta, som er vårt andre mål denne dagen. Vi sjekker inn og spurtgår tilbake. Etter denne turen setter vi oss i bilen, matt og forskrekket over hvilket maskineri de har tillatt i utmark. Dette fjellet er ødelagt for all fremtid. 

Handfjellsåta 464 moh

Etter denne turen handler alt om poeng, og å bli ferdig med "TellTur" - konkurransen i vindmølleparken. Vi kjører bort til Olstjødna, og løper 5 km til for å sjekke inn på 2 andre mål. Da får vi heldigvis en nydelig solnedgang... med vindmøller. 

Utsikt fra Beinatjørnvarden, noen timer senere

Middels

Tid: 3 t t/r

Distanse: 10 km t/r

Høydeforskjell: 390 m (totalt ca. 550m)

Terreng: skogssti, anleggsvei, våte partier, bratte partier, skiltet

Ut.no

Kveldsturhytta på Tuftelandsfjedle

Vi fant et nytt turmål helt nord i Fitjar. Dette er en enkel tur til den såkalte "Kveldsturhytta". Hytta blir drevet at det lokale turlaget, og fungerer som dagsturhytte på dagen og kveldsturhytte på kvelden. Den er åpen for alle. 

Ved stistart er det en god ny parkering, hvor vi vippser litt. Stien starter på grusveg; - en helt ny grusveg, for her kultiveres det en del av bonden. Grusvegen går nesten helt til topps, hvor vi fortsetter på en fin gammel krøttersti, eller kjerrevei, hvis man har kjerre. 

På toppen er vi sultne og har medbrakt hjemmelagede fiskeburgere. Inne i hytta er det ei grue, og grillrist, men vi gjør det enkelt og pakker frem stormkjøkkenet for en rask middag. Flere personer stikker innom under middagen, men blir overrumplet av middagslukt, og sier de skal hjem å lage middag selv. 

For oss blir denne hytta dagens fineste kjøkken med god utsikt, og le for den skarpe kalde vårvinden som er for tiden.

Enkel

Tid: 1 t t/r

Distanse: 3 km t/r

Høydeforskjell: 100 m

Terreng: Grusveg, kjerreveg, sti, berg, tørt

Ut.no