Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Kultursti. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kultursti. Vis alle innlegg

torsdag 16. juli 2020

Stangnes


Telemarkeringen

Gamle Telemark er et av våre mest innholdsrike fylker,  fra høye fjell og vidde i nord,  dype daler i vest og nydelig skjærgård i sør. Innholdsrikt er det også på kultur, med skihistorie, byggeteknikker og vår eldste industri her til lands. Et Norge i miniatyr. Verdt å oppleve. 
For 8 år siden markerte vi nordfylket med høye fjell og vide vidder. 
I årets sommergotur reiser vi rundt og markerer store deler av Vest-Telemark,  fra padling gjennom Telemarkskanalen, til fjellturer og andre padleparadis.

Del 13

Stangnes

Vi befinner oss fortsatt i utkanten av Kragerø, og har fricampet ved Stangnes friluftsområde. Etter en magisk dag i skjærgården i går, har vi nå funnet ut at det ikke går an å toppe hele skiten, men gir Stangnes en sjanse, og vandrer ut denne lille utflukten.



På fine stier ut til DNT-hytta går vi med lette skritt en liten stund, før vi ser hytta på neset der ute. Hytta ligger fint og lunt til mellom bergene, og dugnaden er i gang, med gressklipping utenfor. I hagen er det kafébord klart for å servere vafler og andre kortreiste vaffeljern. 


Vi går forbi og ut på bergene, og forstår at dette området er spesielt. Bergene er organisk formet, og vi må lese oss opp for å forstå hvordan. Det er vulkaner som har laget renner i berget, mens hav og isbre har slipt det ned til disse glatte formasjonene som vi ikke har sett maken til tidligere. Bergarten her er visstnok hard, så det har vel gått etpar årsverk til jobben.








Da er det ikke annet å gjøre enn å motivere oss til motiv. Fotoapparatet må frem, og med lite anstrengelser romsterer vi på bergene for å fange form og farge. 











Dette blir vår avslutning på telemarkeringen. Det er på tide å pakke ned basecamp, etter en innholdsrik sommergotur, med hele 13 turdager på 16 dager. Godt fornøyd, og mettet av inntrykk, vender vi vogna hjem og begynner å blogge.


Enkel
Tid: 30-60 min
Distanse: 1 km t/r
Terreng: Grusvei, gruset sti, berg, flatt


Les mer om Telemarkeringen 2020

mandag 6. juli 2020

Rui og Eidsborg

Telemarkeringen

Gamle Telemark er et av våre mest innholdsrike fylker,  fra høye fjell og vidde i nord,  dype daler i vest og nydelig skjærgård i sør. Innholdsrikt er det også på kultur, med skihistorie, byggeteknikker og vår eldste industri her til lands. Et Norge i miniatyr. Verdt å oppleve. 
For 8 år siden markerte vi nordfylket med høye fjell og vide vidder. 
I årets sommergotur reiser vi rundt og markerer store deler av Vest-Telemark,  fra padling gjennom Telemarkskanalen, til fjellturer og andre padleparadis.

Del 5

Rui og Eidsborg

Vi har flyttet basecamp til Kviteseid. Her parkerer vi campingvogna på en bobilparkering og er snart i gang med å planlegge neste tur. Vi har flere ganger hørt om Lårdalstigen, men etter å ha bladd igjennom 10 brosjyrer er det andre ting som vi blir interesserte i:

Rui-jentene var et kortvokst søskenpar som bodde oppe i lia ovenfor Dalen i Tokke. Disse fikk bred oppmerksomhet for sin nøysomme og enkle naturlivsstil på fjellgarden Rui. Etter deres død på 60-tallet har de blitt levende legender og kanskje de siste som levde på gammelt vis i Telemark.

Vi skal følge stien fra Dalen opp til garden, fortsette opp til "brynesteinsbygda" Eidsborg, telte i området, for så å gå Lårdalsstigen dagen etterpå. 2-dagersturen er på til sammen 21 km med tung sekk. For å få til dette parkerer vi bilen i Lårdal, og kommer oss atter en gang med kanalbåten Henrik Ibsen inn til Dalen. Den er forsinket i dag, så vi får en senere turstart enn først regnet med.

Henrik Ibsen kommer til Lårdal
Stien starter 500 meter fra brygga. Den går bratt oppover med med mange avsatser, men er pusset opp med Sherpa-trapper, så det er likevel en lett tur opp til Rui plassen. Vi har både bolig, lintøy og klær for en 2-dagers tur, så det er tungt nok likevel.






Oppe ved Rui står garden som den gjorde da søstrene forlot den. Her er det laftede bygninger i et søtt lite tun på fjellhylla. Historien suser gjennom trærne, og nede ser vi Bandak, som vi har erfart fra padlingen tidligere.




Det er folk på garden. Kunstneren Åsmund Haukelidseter har overtatt gården etter Rui-søstrene, men det er ikke tilfeldig. For familien hans var nærmeste nabo til søstrene, og overtok gården etter deres bortgang. Her har Åsmund innredet atelier i det gamle stabburet, samtidig som han og familien ivaretar gården. Et overraskende og spennende møte.


Vi har bare gått 1,5 km og må videre. Henrik Ibsen var forsinket i dag, så vi kom sent til Dalen, og nå har det allerede blitt kveld. Veien videre går mot Eidsborg, hvor det ligger et historisk steinbrudd. Her ble det utvunnet brynestein frem til "bruk og kast generasjonen" arvet jorden.




Stien opp dit går gjennom tett skog, på en gammel ferdselsveg og noe inn på skogstier. Stien går litt opp, ned bort og frem, og forvirrer retningssansen, men etter 1,5 time er vi oppe i den nedlagte bygda. Her er det Vest-Telemark Museum som har hentet inn laft og tømmerhus til et bygdetun. Ved museet står også ærverdige Eidsborg stavkirke, og Norges eldste bevarte lafthus fra 1300-tallet.



Men det skumrer fort i bygda, og vi har 2 km ned til stistart Lårdalstigen. Vi trasker nedover på asfalt, og skynder oss inn i naturopplevelsen igjen. Bare 700 meter fra hovedveien finner vi teltplass på den andre Rui (Rue står det på kartet) der det er et like gammelt småbruk, forlatt og ensomt. Helt perfekt for en teltovernatting.


Rui (Rue)
Vi er glade for at vi rakk opp hit, og manner oss opp for en betydelig mer krevende tur, - ved å sove.


Middels
Tid: ca. 3 timer i rolig tempo
Distanse: 7 km
Høydeforskjell: 500 m
Terreng: Gangsti, kjerrevei, sherpatrapper, skogssti, asfalt, våte partier, bratte partier


mandag 9. juli 2018

Stølsmaradalen og Avdal

Fjordingen

I år har Goturlaget etablert basecamp i Lærdal. Her har vi nesten to uker på oss å utforske et av Norges vakreste landskap rundt indre deler av Sogn og Fjordane. Det er hovedsakelig dalene vi utforsker, men også vidde, kulturstier og fjordarmer. Årets eventyr er Fjordingen.

Stølsmaradalen

Del VI

Stølsmaradalen og Avdal

Vi befinner oss i Stølsmaradalen over Utladalen i Øvre Årdal. En ubetjent hytte vi kom til i går kveld. Planen videre for vår ekspedisjon i Utladalen, er å gå langs fjellsida 800 moh og ned til Avdal, før vi returnerer til Utladalen og til parkeringen. Jeg våkner opp tidligere enn de fleste, og benytter roen og stillheten til å fotografere. Det er en nydelig plass vi har funnet, og omgivelsene er eventyrlige. Øverst i dalen ser vi Ringstindane i Hurrungane, og på andre siden av Utladalen ligger Stølsnostinden med Vettismorki ved foten.




Vi bruker god tid på å rydde oss ut før vi forlater idyllen for å gå mot neste idyll. Første mål er Avdalen. Dit er det 7 km uten betydelige høydemeter opp eller ned, med unntak av siste del av turen. Vi skal følge fjellsida til Stølsmaradalsryggen omtrent hele turen. Men først må vi krysse bekken og komme til første stikryss.



Vi følger stien opp til stikrysset og fortsetter i sørvestlig retning. På andre siden av dalen kommer Vettisfossen raskt til syne, som skal være vår følgesvenn langs mesteparten av turen. I dag går det litt opp og ned, men bare småbakker. Stien er fin, men vi ser at den går gjennom myrområder som nok normalt kan være nokså våte. Utsikten ned den ville Utladalen er upåklagelig. Været er enda klarere enn i går...


Vetti gard i Utladalen
Turen er en vandring i utkanten av Jotunheimen nasjonalpark med Hurrungana skjult bak fjellsida vi går langs. Etter en time på tur, og med orkesterplass til Vettisfossen, setter vi oss ned på et ubehagelig underlag og ordner oss et aldri så lite måltid.



Etter pausen passerer vi Storbekken, som faller utfor kanten der nede. Denne så vi nedenfra på Vetti gard i går, og forstår nå sammenhengen. Vi fyller flaskene og krysser bekken. Det er enda et stykke igjen...


Storbekken sett fra 800 moh
Storbekken, sett fra Vetti gard
Så fortsetter turen som før.. Litt ned og opp en time til, før vi endelig er på kanten og kan se ned mot Avdalsplatået. Nå har vi en bratt nedoverbakke på nærmere 400 høydemeter foran oss, og skal ned i skogen.



Bakketuren ender på Avdalen gard. Denne gården har vært i drift siden 1500-tallet, før den ble fraflyttet i 1962. Den ligger et stenkast fra den dødelige Avdalsfossen, og i bratt skråning, men med håndterlig jord i forhold til bratta nedenfor. Navnet er forenkling av gammelt språk, og betyr trolig avsidesliggende dal. Og det har den vært i større grad enn den er i dag. Den gamle stien ned til Utledalen gikk på naturlige fjellhyller og i bratt skråning. Den var risikabel for folk og fe. I dag kan de som tar sjansen gå denne stien ned et stykke for å beskue gammel historie. I århundreskiftet til 1900-tallet ble en bedre sti bygd, og det er den vi skal følge ned. Må bare ha en vaffel først...

Avdalen gard



Vi blir invitert inn av bevertskapet som har en polsk vri av Årdalsdialekta, med engelsk aksent. Der får vi sitte i finstua, og blir servert vafler og kaffe, som om vi har fintøy på oss. Litt spesiell følelse, når vi kommer ned fra fjellsvette og bakke-pes. Men vi nyter øyeblikket. Det er enda tidlig på ettermiddagen, og veien ned er ikke lang. Men så kommer frykten for latskap, og vi fortsetter.


Stien ned til Utledalen er mye mindre avkrekkende enn beskrivelsene. Det er en fint oppbygd sti, som er lett å gå på, og rene luksusen etter fjellstiene vi kom fra. Det tar ikke lang tid før vi er nede på "Folkevegen til Vetti" og kan vandre siste biten på "motorvei" ned til bilen. 

Utladalen og markene ovenfor er noe av det vakreste av alt det vakre man kan oppleve på Vestlandet. Denne dalen har både vill natur og viktig historie. Heldigvis tråkket Lars Monsen gjennom dalen noen dager etter at vi hadde vært her, og dalen ble dermed fremhevet i Norges største TV-kanal. Denne dalen bør oppleves minst èn gang i løpet av livet, om det er på vår måte, eller på turistenes vis...

Middels
Tid: 5-6 timer
Distanse: ca. 10 km
Høydemeter: ca. 800 meter, stort sett ned
Terreng, Fjell og skogsti, klovsti, grusvei, bratt på slutten