Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 28. mai 2017

Gutta på gullruta dag 4

...hjem...
Stinettet mellom Etne og Rullestad kalles Gullruta. Best i sin liga. Hele ruta tar 6 dager én vei, men vi har bare tre netter til rådighet, og velger ut kjernen, fra Øyna til Sandvasshytta i Indre Etnefjella.  Det er Goturen & søn & fetter som skal gå med full oppakning i fire dager. Vi skal klatre 700 høydemetre, og gå til sammen 18 kilometer. En tøff tur for uvante rygger og ben.

Dag 4 Blomstølen - Øyna

Mørke skyer truer på Blomstølen
Før start for 3 dager siden var det meldt regnvær denne dagen. Men jeg ser ikke noe. Kanskje blir siste dag i fjellet en sommerdag likevel? Det er vekslende skydekke, og tre familier forlater hytta i regnpanikken før klokka er 12. Noen mørke skyer truer, og jeg blir litt usikker på om dagen blir våt...

Klokken 12:30 våkner guttene. Tobias ser ut som en søvngjenger, og slik går resten av dagen for han. Tydelig sliten etter 14 kilometer i bratt terreng. Joachim våkner raskt etter, og er klar for å dra hjem til katt og datamaskin. Tobias foreslår å sove før vi går ned, men det er ikke aktuelt for Joakim. Vi tar en rask frokost denne morgenen. Så får vi pakket sekken nøye før vi legger ut på tur igjen. Denne gangen retur ned til Øyna.


Stordalsvatnet i sikte
Tobias har svært slitne ben og tråkker sakte avgårde med den nye spaserstokken sin. Det er to små motbakker før man tar den endelig nedstengningen fra 600 m over havet. På toppen av bakken er det en varde og utsikt over hele dalen og det vakre Stordalsvatnet langt nede. Vi er overveldet over den storslåtte naturen vi ikke så i tåka 3 dager tidligere. Sola og sommeren har våknet til liv igjen. Heller ikke i dag blir det regn... Men tenåringene vil hjem. 


Fossheimen

Det går tregt nedover den første bratte kneika. Tobias klager over slitne ben og verk i føttene, og veksler mellom søvngjenger og gammel mann. Joachim motiverer, og sekunderer hver bakke nedover. "Snart pause" "Rett der nede" "Dette går bra". Tobias svarer med gammelmanns søvngjenger sure oppstøt.



Etterhvert inngår de kompromiss om å ta en lang pause nede ved det idylliske søkket vi stoppet i på veien opp.



I dag var denne plassen selveste idyllen. Her sitter vi gjennom hele Joachims tålmodighet og nyter sommeren. Tobias får ny energi gjennom en enkel müslibar, og er straks i sitt vante gode humør. Tenåringen er tilbake, og både gamligen og søvngjengeren drukner i elva.



"Fossheimen"
Nå går de nærmest hånd i hånd, i godt tempo, og jeg henger etter, stadig distrahert over alle motivene som kommer meg for øye. Dersom store forfattere har navngitt "Jotunheimen", "Trollheimen" og "Breheimen", vil jeg ydmykt tillate meg å kalle disse fjellene "Fossheimen". Det er fosser hvor enn man snur seg, og bruset av overivrige elver er aldri langt vekke, der de er innrammet av majestetiske fjell og frodig skog. (Håper forslaget blir tatt til følge...)


Bakkene ned etter pausen tar en liten time, og er turens raskeste etappe. Klokka fire er vi nede og de slitne guttene setter seg fort inn i bilen og venter på belønning. Det skulle bli burgere før turen var over og alle var fornøyd. Og veldig veldig slitne...

Følg hele turen:

Tid: 4 dager
Distanse: ca. 18 km tur/retur
Vanskelighetsgrad: middels 
Terreng: bratt, fjellstier, fuktig


lørdag 27. mai 2017

Gutta på gullruta dag 3


Stinettet mellom Etne og Rullestad kalles Gullruta. Best i sin liga. Hele ruta tar 6 dager én vei, men vi har bare tre netter til rådighet, og velger ut kjernen, fra Øyna til Sandvasshytta i Indre Etnefjella.  Det er Goturen & søn & fetter som skal gå med full oppakning i fire dager. Vi skal klatre 700 høydemetre, og gå til sammen 18 kilometer. En tøff tur for uvante rygger og ben.


Dag 3 Sandvasshytta - Blomstølen

Sandvasshytta anno 2015 (825 moh)
Det er tredje dag og vi befinner oss i hjertet av Indre Etnefjella. Jeg våkner til et ekstremt sollys, reflektert i massive snømasser på fjell og vatn. Solbriller og solkrem ligger hjemme. Skyldig. Men vi overlevde fjellsida i går, og overlever nok dagen i dag også.

Sandvatnet (815 moh)
Der er fascinerende med sommertemperatur på 20 grader, midt i det hviteste vinterlandskap. Jeg får en time morgenstund før de andre 40 besøkende ivrig spiser, pakker og rydder rundt meg og forsvinner før klokka er 10. De vil tydeligvis vekk fra vinteren. Jeg er glad jeg har tenåringer med meg. De er utrolig sent oppe. Og jeg tenker: Det haster ikke å komme seg videre. Lykken er her, nå.  Freden kommer tilbake igjen. Stillheten. Formålsløsheten. Den er fantastisk! 



Guttene er forholdsvis tidlig oppe i dag. Tobias kommer opp en time etter at de andre gjestene har dratt. Han klimprer på gitaren og beklager seg over morgenstemmen. Lite vet han at nettopp det er morgenstemning. Det er ellers svært stille eget oppe. Det er som om snøen ligger som en lyddemper over landskapet. Det er såvidt man kan høre stridige elver buldre under isen. Men så blir Tobias rastløs, og begynner å bære vatn. 



Nå vil han ha fetteren opp. Omsider våkner også han til liv. Vi bestemmer oss for å ikke drøye så lenge her oppe i høyden, og lager en god frokost. Vi inntar det siste av egg og bacon,  og koser oss alene på den store nye hytta.


Gutta tar oppvasken
I dag må det reparasjoner til for å kunne bære sekkene tilbake. Vi pakker om litt. De ødelagte sekkene trenger mindre vekt, så jeg tar en del av lasten deres, for å redde resten av helga.




Tenåringene blir derfor mer motiverte enn på hele turen så langt. De går i raskt tempo foran meg, og alt slitet fra i går virker glemt. Der er en seier å se de vandre ivrig bortover. Turen er fullkommen. I dag er det virkelig sommer. Solen skinner skarpt og jeg ser frem til å komme ned til barflekker.




Noen hyppige pauser blir det før vi nå toppunktet i fonna på 860 moh. Tobias får dekning og det er sosial pause.



Joachim derimot har full energi og raser nedover fonnene i skaret. Så raskt at jeg mister han av syne. Far blir litt bekymret i det bratte terrenget, og stresser litt etter han en stund. Men lenger nede i bakken står han der, avslappet og rolig. Han har tempo i dag. Det er alt. Ingen fare.

Joachim i høyt tempo nedover skaret
Tobias tar seg tid til å finspikke vandrestokken
Joachim har roen i høyt tempo
Det går raskt ned manndomsprøven som vi gikk opp i går. Riktignok har jeg avlastet ødelagte sekker, og skylder selvsagt på det. Det må være derfor jeg går senest i dag. (!)Vi tar en pause ovenfor Tvitjødna og nyter kvikklunsj og müslibar. Tobias tar utfordringen å hoppe ned fra snøfonna som ligger her på kanten.


Tvitjørn, men en liten bekk mellom
Så bærer det nedover til stadig tettere barflekker mot Svartavatnet, og snart går vi inn i sommeren igjen. Med hyppige og korte småpauser leker tenåringene seg nedover mot Blomstølen.


Svartavatnet
Joachim finner seg en gren til å spikke på til senere, og drasser den med seg inn til hytta. Elva bruser fortsatt ivrig ned i juvet, slik som i går. Mellom vått nytinet myrgress finner Tobias en frosk og finner seg et kjæledyr for resten av turen, inntil sosiale medier plinger inn og han blir for opptatt.



Nesten fremme ved Blomstølen gir elva oss samme utfordring som sist. Denne gangen forenkler vi vadingen og plumper rett uti med sekk på. Joachim velger den barføtte kalde opplevelsen, og moter seg opp til kjølige øyeblikk. Vi har en god ettermiddag og kveld foran oss, og tenåringene benytter denne til å spikke våpen, og bruke de på hverandre. Så får de lyst å fiske og bruker nydelige kveldstimer til å forsøke seg på napp, helt til nattetimen kommer og siste natt gjør dagen fullkommen.
Men er det krefter igjen til de bratte bakkene ned i morgen?



Følg hele turen:

fredag 26. mai 2017

Gutta på gullruta dag 2


Stinettet mellom Etne og Rullestad kalles Gullruta. Best i sin liga. Hele ruta tar 6 dager én vei, men vi har bare tre netter til rådighet, og velger ut kjernen, fra Øyna til Sandvasshytta i Indre Etnefjella.  Det er Goturen & søn & fetter som skal gå med full oppakning i fire dager. Vi skal klatre 700 høydemetre, og gå til sammen 18 kilometer. En tøff tur for uvante rygger og ben.


Dag 2 Blomstølen - Sandvasshytta

Blomstølen 630 moh
Jeg står opp lenge før tenåringene og oppdager at en sommerdag har kommet til Blomstølen. Et par timer senere er det fred. To familier har bodd på den 25 år gamle B92 hytta, og passerer. De andre 2 besøkende har stått opp tidlig, og går før morgenen er ferdig. Så er det fred. Gutta sover ut sin tenåringsrus og alt her blir stille. Fjellroen har kommet, og hastverket i livet har forsvunnet. Denne dagen blir fullkommen. Jeg nyter denne lille tiden frem til tenåringene våkner, ved å rusle formålsløst gjennom tunet. Formålsløshet er fantastisk!

Blomstølen anno 1992 til venstre
Gamlehytta anno1939
Legg til bildetekst




Det er god tørk i sommervarmen, så jeg bruker alle snorene jeg finner, alle våte klær jeg finner, og benytter sol og vindenergi.

Så våkner de. Klokka ett. Dagen er langt fra ung, når ungdommen har hatt sin oppstandelse. Tobias tar morgentrimmen med å bære vatn. Etter å ha fomlet med frokost i en time, finner jeg frem to fiskesett til ungdommen. Vi har det ikke travelt og nyter dagen og roen på hytta. Fisking innebærer både snurr på tråden, bunnfesting, og tålmodighet. 



Etter en time med fisking, begynner nye vandrere å komme opp til hytta. To familier kommer fra Øyna og en familie kommer fra Sandvasshytta. Fra Sandvasshytta meldes det rikelig med snø. Familien har hatt vanskeligheter med å finne stien under snøen i tåka i går, og har nok dels vært motløse på veien opp. Da er vi glade for at vi ikke gikk lengere i går. Det er på tide å pakke oss ut. Klokka 16.30 vandrer vi mot Sandvasshytta. 


Bare halvparten så mye stigning i dag, men en kilometer lengre. Turen begynner med våte bein. Elva har blitt stor av snøsmeltingen og vatnet renner over vadestedet. Vi improviserer en del, men finner fort ut at vi må regne med våte bein. Heldigvis er temperaturen høy, så vi kommer ikke til å fryse. Tobias løper i skyttel på bare bein. Sekk for sekk bringes over og alt blir velberget. Så blir det en liten pause før vi vandrer videre. 


Før vi når enden av Blomstølsvatnet blir det dekning, og de sosiale mediene må brukes. Ting tar tid. 

Tobias sprer det gode budskap
Vi går nå opp dalen der elva renner stridig nedover fra Svartavatnet, og vi får god utsikt til elva langt nede i juvet. Det blir hyppige pauser på vei opp til vatnet. Den lengste benytter Tobias til å lage en vandrestokk. Han hugger og spikker med stor iver og er rimelig fornøyd med resultatet. 



Oppe ved Svartavatnet er yngstemann tappet for energi og ønsker å snu. Men både fetter og far letter sekken hans og vi kommer oss videre. 

Svartavatnet (668 moh)
Med fortsatt hyppige pauser, passerer vi Tvitjørnene og får en bratt liten bakke med snøfonn hengende utfor. På toppen blir det en god rast og matpause. 

Opp mot Tvitjørnene. Høgenuten (1044 moh) som bakgrunn
Ved Tvitjørnene (720 moh)
Nå ser vi den lengste og bratteste bakken foran oss. Med matpause har alle fornybar energi, og er motiverte for dagens manndomsprøve. 

"skaret". Plomvatnet (728 moh) til høyre
Snøfonnene ligger sammenhengene oppe i skaret, med noen barflekker og steiner stikkende opp. Tenåringene imponerer med god fart. Med mange pauser opp bakken vinner vi til slutt toppen av skaret 860 moh. Turens høyeste punkt. Joachim lar seg friste av et høydepunkt og er opptatt av utsikten, mens Tobias igjen får dekning og sosiale medier blir prioritert.





860 moh
Selv om vi nå ikke har mer stigning igjen, og vi er en liten kilometer fra Sandvasshytta, blir det vel hardt for fetteren som nå har en sekk der materialene ikke holder. Vi må improvisere for å få festet skulderremmene, og det blir en slitsom kilometer, der han må ned i kjelleren etter krefter. Vi vasser i snø, og det er tungt hele veien inn, men til slutt har vi nådd målet, og guttene kan være stolte av en god prestasjon på uvante fjellføtter og dårlig skoføre. Rundt oss er alt hvitt. Klokka har blitt 21.30. Vi har nådd det innerste av Etnefjella...



Sandvasshytta (825 moh)
De siste solstrålene forsvinner bak fjellene, og en hytte full av besøkende ønsker oss velkommen. De visste vi skulle komme, og har holdt av et rom til oss. Kjøkkenet er rent og klart for mitt italienske mesterverk. Etter en halvtime  står Bolognesesaus og pasta på bordet. Det er snart leggetid, men Tobias finner en gitar og traller lettet gjennom hele Ed Sheeran - registeret, og jobber overtid, før han finner sengen. I dag sovner de fort, tenåringene. Klarer de returen i morgen?

Følg hele turen: