Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



fredag 30. september 2022

Aurdalsdalen


Navnet kan lett forveksles med Aurlandsdalen, men denne er er en miniatyr i overkommelig nærhet. Hadde navngiverne vært greie hadde de kanskje begrenset seg til Aurdal, men her holder det ikke, nei. (!) Denne dalen er en av Norges tusener av daler, og vi er heldige som kan krysse den av lista, for vi kommer ikke til å krysse av alle... 

Dalen ligger i Vats, en av vår vakreste dalfører i nordfylket. Her liker vi oss alltid, og denne lille sidedalen er ikke noe unntak. 


Vi starter ved garden som på kartet heter Aurdal, men er drevet av familien Haslemo. Denne ligger der dalen slutter. Her er det ordnet parkeringsplass og god skilting fra det lokale turlaget med Jon Arne Velde i spissen. Dette navnet er verdt å merke seg, for maken til ildsjel ser man sjeldent. Han har visst skiltet alle turene i Vindafjord, og turbeskrivelsene hans finnes på ut.no.


Vi følger gårdsveien oppover dalen, og får raskt oppleve landdbruksidyllen, der veien går ved den fine Aurdalselva, og videre opp mellom beitene ved foten av Aksla.



Veien går videre opp i skogen og til brua ved Fjellgardsbakken. Her er det en rasteplass, parallelt med en grushaug og noe graps. Dermed dropper vi rasteplassen og starter på bakken opp gjennom skogen. Septembersola gjør sitt ypperste for bløtt lys og lange skygger. 





Stien til Sønnanåstølen

Opp fra bakken får vi skilting til Sønnanåstølen, mens de andre skiltene peker på nye fristelser. Her går vi til høyre og inn gjennom litt løvskog før vi kommer inn i et bløtt myrområde. Det nydelige Sønnatjørnet ligger vakkert foran Stølshaugen, og den gylne årstiden viser seg i sin fineste prakt.


Vi går opp til stølen og skjønner at denne er restaurert av et lokallag. Men ingen flere invitasjoner for øvrig, så vi spiser matpakka og returnerer. 

Sånnanåstølen

Et studie av kartet viser en kjerrevei på andre siden av tjernet. "La oss prøve", sier jeg... Men turen blir på en gjengrodd sti. Selv om vi ser rester av gammel vei, er det lite som tyder på at denne veien blir brukt i fremtiden. Vi karrer oss tungvint nedover, og ser til slutt en bedre vei på andre siden av bekken. Bare 500 meter omvei, men ikke verdt det...



Aurdalsdalen er i det hele en idyllisk liten dal. Her kan man gå videre til Sandeid, eller på fine topper som omringer dalen. Dette er et område vi kan tenke oss å komme tilbake til.

Enkel
Tid: ca. 2 t t/r
Distanse: ca. 7 km t/r
Høydeforskjell: 210 m
Terreng: grusvei, skogsti, lettgått, våte partier

torsdag 29. september 2022

Dreng


Plutselig dukket Dreng opp på kartet, da vi lette etter turmål i Friluftsrådet Vest sin "TellTur" konkurranse. Denne toppen henger over Førde med utsikt både til vest og øst, så vi blir fristet til å prøve denne på en fin ettermiddag. 

Det er et stykke å kjøre fra Goturens hovedkvarter på Karmøy, og kveldene er ikke så lange lenger, men er man så heldig som vi er i kveld, varmer ettermiddagssola opp fargene og hjertet.


Vi starter fra Samfunnshuset i Førde og følger en grusvei som går parallelt med bilveien. Her har en lokal kunstner brukt hogstfeltet til å lage norrøne skulpturer. Kan det være den samme som pryder Rex Garden?

Nordre Solheimsdalen

Grusveien svinger inn mot Solheimsdalen. Nå har sola gjemt seg bak åsen og dalen har blitt forvandlet til Skyggenes dal. Men det tar ikke lang tid før vi er oppe i solstrålene og kommer inn på skogssti. 


På klopper går vi inni lauvskogen og over ei lita myr før vi begynner på bratta. For herfra går det omtrent rett opp til topps. De lave solstrålene blinker mellom trærne mens vi går oppover, og gjør at vi glemmer hvor bratt det er. 


I blandingsskog går det bratt oppover på tørre stier og svaberg helt til vi kommer til utsikten på toppen. 




Der kan vi se nordover og utover Ålfjorden, samt Førdespollen og Bømlafjorden i vest. Men det fineste er i grunnen høstfargene...




Middels
Tid: 1t t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 220 m
Terreng: Grusvei, skogsstiene, myrlendt, svaberg, skog, bratt

tirsdag 27. september 2022

Presten


Presten er en lett tilgjengelig varde på Nordre Krokvassnuten som kan nåes fra mange utgangspunkt. Der er vanlig å gå denne turen fra Djupadalen, men vi har funnet den letteste, nemlig fra Steinsfjellet, der det nå er fine grusveier for fotturistene og syklister. (Syklistene er ikke like populære i marka, dog).

Gode grusveier fra Steinsfjellet

Krokvassnuten rett der borte

Ofte møter vi på dårlig vær i Haugesundsmarka, og denne dagen var ikke noe unntak. Dermed blir det også høyt tempo hele veien til Djupadalen, der vi kommer til Krokavatnet. 

Krokavatnet øverst i Djupadalen


Fra Krokavatnet er det bare å følge 1 km i jevn slakk stigning til toppunktet. Bare passe på å ikke går til høyre og opp til Søre Krokvassnuten.

Man kan nå gå tørrskodd til Presten


Presten i normalt høstvær

På en god time var vi frem og tilbake, og like fornøyd med å ha sanket inn poeng til TellTur-konkurransen. For nå snører det seg til....

Enkel
Tid: 1t t/r
Distanse 4 km t/r
Høydeforskjell: Totalt 100 m
Terreng: Turveg, skogsstiene, berg, myrlendt, tørt, småkupert, skog

søndag 25. september 2022

Til Valhest på trass


Trass elendig vær og vedvarende regnvær de siste ukene trasser vi motviljen og kom oss ut på tur for å sanke flere poeng til konkurransen vi har tatt del i. Det er 10 år siden Goturen gikk her sist, så minnet begynner å bli vagt om turen. Alt virker så mye kortere for lenge siden...


Turen til Valhest er med sine 8 km t/r en dagstur å regne. Men det regner i dag, så vi tenker vi heller skal forhaste oss i trass.


Vi parkerer ved Stakkestad i Førre. Fra gården går det en grusvei opp til første myra, noe jeg er glad for, fordi forrige gang jeg gikk herfra måtte jeg gjennom krøttersti som var full av møkk og gjørme. Trasig.





Oppe på myra er det svaberg, så vi kommer oss rimelig greit gjennom uten alt for våte bein. Myra er lang, men så begynner vi på første stigningen opp til neste platå. Denne er ganske bratt men ikke veldig lang.


Der går det i slakt terreng oppover frem til den siste lille stigningen til Valhest-ryggen.



Ryggen er lang, og her oppe er det ofte vær. I dag er intet unntak. Det blåser kaldt regn i fleisen, som vanlig, før vi når toppen og får hastverk med å skynde oss ned igjen. 



Valhest 313 moh

Middels
Tid: 2-3 timer t/r
Distanse: 8 km t/r
Høydeforskjell: 275 m
Terreng: Grusvei, fjellsti, myrlendt, berg, bratte partier, våte partier