Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 22. oktober 2006

Preikestolen med høydeskrekk


Preikestolen er et av Norges mest besøkte turistmål, og er nok mer en køopplevelse om sommeren. Det er ikke anbefalt å gå hit om vinteren, så sent i oktober var litt på.....kanten (høhøh). Men selv sent i oktober var det nok folk i området, skulle det vise seg.

Vi startet med liv og lyst i tordenvær, fra Tau, og klarte på merkelig vis å overse skiltingen mot Jørpeland og Preikestolen. Men når tordenværet ga seg, fant vi vei. Å misse på skiltingen var kanskje litt på....kanten.

Første stigning fra Preikestolhytta
Fremme ved Preikestolhytta hadde det verste regnværet gitt seg, og vi begynte å snakke igjen. Vi var klar for bestigning, og tuslet opp de første bakkene. Vi var stadig begeistret over de godt opparbeidete stiene, men kunne fastslå at tempoet ikke var på høyden, av den grunn... Her passerte polakker, eldre, mennesker uten gangsyn og militære, mens vi i vår bedagelighet vandret pratende, slik helgeturer skal gjøres.

Det nærmeste vi kunne komme "slit" på denne turen var "Neverdalskaret", - ei ur vi måtte klatre opp mot Lammatoknuten, som i denne sammenheng like godt kunne vært navngitt "Kammalotsnuten" og sti-dele like godt kunne hett "stidèle. Interessante diskusjoner ble det hvertfall...

Etter at 14 mennesker av ymse kvalitet hadde passert oss, var vi oppe ved Tjødnane, som det fortreffelig heter. er var det dags for sjokolade kaffe, etter sedvanen.

Mot Lysefjorden fra Tjødnane
Fra Tjødnane er det et nytt stidèle der man kan velge stien over fjellet, eller på klippene rundt fjellet. Høydeangsten slo oss, og vi tenkte at en fjellhylle var skumlere enn en fjelltopp, på tross av at det var nettopp en hylle vi var på vei til. Over toppen bar det uansett.

Vi følte vi gikk opp i et "Ringenes Herre" - landskap, da vi over toppen fikk åpenbaringen av Lysefjorden lang som den var. Videre så vi stupbratte fjell nærme seg, og vi tok en oppvarming på en minihylle.

Snart var vi overhengende over overhenget, og kunne se rett ned på selveste Preikestolen, og  fjorden 600 meter nedenfor. Et fantastisk skue, og vi var glad vi fikk det fra nettopp denne vinkelen.


Preikestolen og mann
Nå var det bare å ta beina i stålkontroll, klatre nedover mot hylla, og ut på selve platået. Stien på hylla inn til Preikestolen var imponerende i seg selv, og i hodet mitt filmet jeg "Cliffhanger". Det er en grunn til at dette er Norges mest populære turmål...

Nå var det tid for å ta vågestegene ut på platået. Vel, "steg" var vel å ta litt hardt i. Vi krøp ut mot kanten, og selv da svimlet det så mye i hodet, at man følte man gled utenfor. Flere krypeteknikker ble tatt i bruk, uten hell, men Fredrik kunne konstantere at han var modigst.

Fredrik på Preikestolen, i motvind
Før vendereis langs hyllene langt der oppe, fant vi en plass å sette oss, grille pølser vi ikke likte og fortelle vitser om dumme bikkjer.  Første høydeskrekkprøvelse var bestått..

Hyllene

søndag 15. oktober 2006

Kortturer fra Fanteturka

Hytta Fanteturka, med Tuddal i bakgrunnen
En vakker oktoberhelg var jeg tilbake med mine venner i området rundt Gaustadtoppen, øverst i Tuddal. Her har brødrene Pedersen en hytte som ligger på 1250 moh, liggende ved foten til Store Gaustadkne. Det var denne vi bodde i denne helga.  Herfra tok vi turer i høyfjellet. Og selv om de var korte, taler bildene for seg, at dette var en minnerik opplevelse, og et nydelig høstvær gjorde opplevelsen ekstra hyggelig..

Heddersvatn, med Gaustadtoppen i bakgrunnen
Vi tok første dag en tur langs sørenden av Heddersvatnet til Heddersosen, med klar sikt mot Gaustadmannen hele veien, og i praktfulle høstfarger lot vi oss imponere og dokumentere..

Heddersos
Heddersfjell
Neste dag tok vi en topptur på Ingebjørgnuten, - åsen over Fanteturka, og gikk så over mot Gaustadkne og opp til Flisetjørn, som er det høyest liggende vannet i området, med bekker som renner begge veier.
En nydelig blå stripe åpenbarte seg gradvis mer og mer, når vi kom opp bakken.

Flisetjørn

søndag 8. oktober 2006

Kubbetjørn

Kubbetjørn er en fin trilletur fra den nederste parkeringen på Gramstad. Her går det fint an å sykle, trille vogn eller bare gå den fine skogsturen inn til tjernet. Jeg hadde verken trille eller tralle men en gutt som er like takknelmlig for hver tur. En kort tur ble det inn til tjernet, i gråværet. Høsten er vakker uansett.



Fra tjernet går det en bekk, og rennende vann er alltid interessant, og opptok resten av oppholdet her inne i skogen.

Turen inn til tjernet tar ca. 20 minutt, avhengig av observasjoner av naturens detaljer. Ved tjernet er det grillplass og slengdisser, så barna får nok å gjøre på mens foreldrene forbereder maten.