Sjursviktindan

Sjurvikstindan 836 moh

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 

med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,

  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  

Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 

og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 

helt til midnattsola går ned...

Dag 7: Sjurvikstindan

Denne turen er langt fra basecamp Fjordbotn og diagonalt sett helt på andre siden av Senja. Senjas sørside består av mye lavterreng mens det mot øst reiser seg noen kraftige nuter seg i området som kalles Senjehesten. Vi skal i dag på høyreiste Sjurvikstindan (836 moh) med utsikt mot spektakulære Manen. (Manen til hesten vil jeg tro.....?)

Vi kjører til Sjurvika, som er et par kilometer for langt, for parkering er litt utydelig her. Men rundt skiltet er det plass til et par biler, og det ser ikke for ille ut om man parkerer langs veien heller... 

Det er ikke særlig avskrekkende å gå opp de slakke bergene på Skjellneset, og omtrent med en gang får vi øye på Sjurvikstindan med en voksent bratt bakke langt der fremme. 

I det hele tatt blir det en avslappende start på vandringen, vel og merke med kleggdøden i hælene... og armene og nakken.... Over bergene kommer vi inn i fin  blandet skog, med autentisk bekk sildrende ned. Autentiske vartfluer svirrer rundt hodene våre, men landskapet er for mektig til å irritere seg over bagateller. Selv om dert kryr av bagateller her..  - det har vært godvær her en uke... 

Etter et kort parti med glissen skog er vi igjen ute på berg. Nå ser vi et fint lite vatn nedenfor oss. Dette vatnet skal gi oss mange forskjellige motiver utover mot midnattsola. 

Men nå har vi den første lange ura foran oss. Når vi stirrer oppover får vi kink i nakken, så den er bratt, ja... Men enda mer kjenner vi det når klatringen starter. Etter seks dager med seks turer, begynner kroppen å merke høydemeter, så veldig fjellgeit er vi ikke oppover. 

300 moh 300 høydemeter opp bratta

Heldigvis dukker ei rypefamilie opp i stien, og vi får en liten pause, med god underholdning. Her klukker rypa og gir beskjed til ungene som vrimler i alle retninger og gjør et vellykket forsøk på å forvirre oss. Pusten blir i bakken og bena fortsetter oppover.

Rypepause

Bak oss brer utsikten seg i økende grad, med Sjurvika nedenfor oss og Meløyvær ute i havet. Lenge sør strekker Hinnøya seg i alle mulige retninger, mens Andøya flater seg ut i vest.

Over denne lange ura får vi et flatt parti fra 600 moh og bort til den siste ura. Den siste ura oppleves ikke like krevende. Kanskje fordi vi nå ha varmet opp muskelaturen, eller rett of slett fordi den er lettere. 

600 moh, 200 høydemeter opp neste ur

Mot Vågsfjorden i sør

På toppen av ura leter vi etter et hull fjellet vi har hørt rykte om. Den er godt markert, og vi kan kikke inn og rett ned i Melkeråelvdalen (prøv å del ordet opp) som ligger 400 høydemeter lavere. 

Kikkehullet

Vi har nå kommet opp til toppeggen, der den spektakulære Manen strekker seg på andre siden av dalen, med opprevne tinder som ligger der på manen til Senjehesten.  Vi snur oss ser bort til høyeste punkt nord for oss på eggen. Sjurvikstinden ligger 50 meter unna. Det er litt latter og sang der borte, og at annet par fryder seg over blandet skrekk, der de sitter oppe på den neste nibben. 

Manen

Vi våger oss omsider bort dit vi også og synes det er overraskende behagelig å gå til topps. Etter en stund blir vi alene og sender foggelen opp for de livsnødvendige selfiene som må til. Her oppe blir det utemiddag på sommerens beste uteplass, mens lyset bløter seg opp og vi returnerer.

Utsikt nordover Senja.

I vest ligger Andøya og strekker seg bortover horisonten. Den er som to øyer der den flater seg ut med lavlandet Andmyra mellom fjellene, men vi har vært der og vet bedre. På vei ned leker lyset seg i tjernet vi så tidligere, og endene leker seg i vatnet. Dermed er hele dagen er fullbrakt.... 

Midnattsol med Andøya i horisonten

Krevende

Tid: 4-5 timer t/r

Distanse: 8 km t/r

Høydeforskjell: 800 m

Terreng: Berg, krattskog, ur, tørt, bratte partier, luftig på toppen

Ut.no

Husfjellet

Camp Senja

I år er Norges nest-største øy øverst på ønskelista, 

med kvasse fjelltopper og et landskap opprevet i fjorder og bukter,

  sandstrender, skjærgård, brede daler og innlandsvatn.  

Vi bestemmer oss for å dra med govogna og kajakker den 2300 km lange reisen til nord, 

og her etablerer vi basecamp i Fjordbotn, hvor vi klamrer oss fast i ti perfekte sommerdager, 

helt til midnattsola går ned...

Dag 3: Husfjellet

Godama har hatt Senja øverst på ønskelista lenge, og i år er det hun som har tatt seg av hele researchen, og fått en" bucketlist" over hva man må gjøre på Senja. Husfjellet står som en klar favoritt hos de lokale kjentfolka, og derfor går vi hit i dag. 

Vi begynner også å forstå at vi er mer enn heldige med været denne sommeren, som slett ikke er en selvfølge her oppe. For noen år siden opplevde vi mye havtåke i Vesterålen, og den opplever vi her også, men bare nattestid. Så når vi la oss i går var det svalt med havtåke over campen, mens når vi våknet varmet sola opp govogna og hele campen. I dag koser vi oss lenge med frokosten før vi kjører en liten time til Skaland i Bergsfjorden. Hele veien er på nasjonal turistveg, og gir oss ikke fri fra omgivelsene. Vakkert!

På Skaland er det velorganisert parkering med hurtiglader til el-bil, men det er ikke så mange plasser. Lenger borte er det en overfylt campingplass, men vi er heldige og klarer å finne en parkeringsplass ved kulturhuset. Nærbutikken er på andre siden av gata, så her er det greit å ta med seg forfriskninger uansett ukedag eller tid på døgnet. Butikken er nemlig selvbetjent og derfor døgnåpen (!). Vi tar med oss noe godt, og så er det bare å sette i gang. 

Turvegen fra parkeringsplassen er på en drøy kilometer med lite stigning, men så blir det bratt opp skogen. Her går vi gjennom tett løvskog før vi kommer ut i det fri og fortsetter på lyngkledd berg opp til høydepunktet i Sommardalen 327 moh. 

Sommardalen: t.v. Husfjellet t.h. Litjebrusen

Nordfjorden og veggen til Finnkona t.v. Gokona i forgrunnen

Vi får en vid utsikt over Bergsfjorden og oppdager den fineste (og omtrent eneste) skjærgården på Senja. Utenfor er det åpent mot Norskehavet, men vi håper på fine stille dager til å få fuktet kajakkene, og det skal vise seg....

Bergsfjorden. Hamn midt i bildet

Inne i Sommardalen må vi gjennom et mer fuktig myrlendt område før vi begynner stigningen opp på ryggen av Husfjellet. Til å begynne med er bakken ganske bratt, men så kommer vi ut på eggen mellom Husfjellet og Litjebrusen, og tenker på å ta en liten omvei når vi skal tilbake. 

Her oppe heller fjellet bratt ned til Ersfjorden / Steinfjorden, og veggen strekker seg opp til toppunktet hvor en pinakkel står ut fra veggen og skremmer livet av oss. Bakken er jevn og fin opp til skiltet, mens selve toppunktet er lenger nordøst på ryggen.

Vi våger oss ut eggen ut mot punktet og får et par luftige opplevelser hvor synet detter rett ned i veggen som stuper 300 meter loddrett ned i Stordalen. Men til min store overraskelse klarer jeg å sno meg ut til toppunktet uten større frykt. Blir nesten litt overmodig, men det er det kun jeg som tenker...

Nå returnerer vi til det litt flatere partiet ved skiltet, og glaner litt på pinakkelen som stor ut fra veggen. Gidama våger seg litt ut mot den for en aldri så liten fotoseanse, men hun kommer trygt tilbake for å nyte utemiddag. For i dag er det også godvær over all forventning og hele dagen vår blir tilbrakt ute.

Etter et godt måltid har vi fortsatt et fantastisk vær, så vi bestemmer oss får å gå eggen ned og opp til Litjebrusen. Det blir en fin retur med nye motiver og en herlig forlengelse av dagen.

Ned fra Litjebrusen er det igjen ganske bratt og en ny dal åpenbarer seg ned i de stupbratte sidene på østsiden. Her kan vi se helt ned til Ersvika 500 nede i bratta.

Det er litt uenighet om denne turen er krevende eller middels krevende. Dette fordi stien opp er jevn med kun korte bratte partier. Tur - retur er stien 8 km lang og med en stigning på over 600 meter kan den derfor være krevende for mange. Men vakkert og verdt det, uansett hva den krever..

Middels/Krevende

Tid: ca. 4 t t/r

Distanse: 8 km t/r

Høydeforskjell: ca. 627 m

Terreng: Turveg, skogsti, berg, ur, myrlendt, bratte partier, utsikt

Ut.no