Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 30. oktober 2011

Bokn rundt på sykkel



Etter toppturen på Boknafjell i april, tenkte jeg på det. I går bestemte jeg meg for det, og i dag gjorde jeg det. Jeg heiv sykkelen bakpå bilen (uten ekstra skiltplate, høhøhø) og kjørte til Vestre Bokn. Det angrer jeg ikke på.

I dag var det meldt mer vind enn det ble. Luften var full av dis og toppen av fjellet så jeg ikke. Dermed fikk jeg en hel dag i overskyet, mildt, og vindfattig vær. Det er ikke ofte på Bokn...


Tid: I turtempo, med pauser og caching: 6 t.
Distanse: ca.30 km (inkl. avstikkere)
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: Landevei, kupert
Cacher i området: 20 (hele Vestre Bokn)

torsdag 27. oktober 2011

Grindeneset by night

Det er mørkt om kveldene, og goturlaget er i nocture-modus. Vi har snakket et par uker om å prøve ut stiene på Grindeneset i Tysvær. Her er det en merket turløype som går i ring. Turen starter fra bautasteinene midt i Grindebygda, og her ligger det også en cache som har forsvunet p.d.d.

Bautasteienene ligger på en åpen lysning, rett over brua, og er et fredet fornminne fra fornminnetiden. Men vårt mål var å komme tl nordenden av neset, som peker ut i Grindafjorden; - en arm av Skjoldafjorden; - en arm av Boknafjorden, og dermed kvalifisert til Rogaland.

I mørket skapte svabergene ved Grindavatnet litt forvirring, siden det nå ble vanskelig å skille sti fra berg. Store deler av Grindeneset har åpent landskap, og vi tenkte oss at det må være fint her på dagtid.

Etter kort tid passerte vi en trelavvo, og fant en skatt gjemt ved Grindavatnet, før vi for alvor kurset inn nordlig retning, og gikk av og på stien hele tiden. Her på neset var det ikke noe problem. Terrenget er lett å gå i "åkke som"!

Vi gikk i mindre enn en halvtime, før vi kom til bakken på nordenden av neset, og plutselig hørte bølgeskvulp mot svabergene rett der nede. Det hørtes litt vannaktig ut. Her på tuppen av neset skimtet vi Holsundholmen, med sine trær, og fulgte strandlinja sørover på vestsiden. I mørket var ikke god merking bedre enn at vi forvillet oss litt langt, før vi forstod at vi måtte ta noen skritt tilbake og myse etter stien igjen. Vi fant den fort, og klarte å følge ruta tilbake nesten hele veien tilbake til bilen.

Det har blitt en vane at det er vått i marka, i år,  og det var det også her i kveld. Det var en mild høstkveld, og en lett tur i lett terreng, som anbefales for alle barnefamilier og viderekommende. Grindeneset er nok fint i dagslys :-)

Tid: Ca. 2 timer i rolig tempo
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Svaberg og myr med små høydeforskjeller. God merket sti
Cacher i området: 6

søndag 23. oktober 2011

Cachetur til Tonganes fyr

Tonganeset fyr, med Ryfylke i sikte
Etter fjellturen i Nedstrand, hadde jeg litt mye igjen av dagen, og fant på at jeg skulle drive litt gocaching. Jeg fikk fort frem Tonganeset fyr, rett utenfor bygda. Her var det god parkeringsplass og en innbydende sti. Tonganeset er et historisk eldorado, med mange eldgamle gravrøyser, historie fra både brutal tid og litt mer koselig 1800-talsk historie. Neset er også en nydelig turplass, som passer for korte utflukter, grilling,  bading, og lengsel etter skjærgården i Ryfylke.

Koselig rasteplass ved badestranda

Jeg trasket ut til veiene og stiene i vest, og helt ut til fyrtårnet, som står på et åpent nes ytterst mot Boknafjorden. Jeg var ikke på utflukt, så snudde raskt etter innlogging og flere studier av historien på neset. Så gikk jeg skogsstien tilbake, til jeg kom på kjerrevei igjen og tilbake til bilen, for en kopp kaffe og en skolebolle. Det var flere cacher å finne ut av...

Tid: 15 minutetr hver vei
Vanskelighetsgrad: Svært lett
Terreng: Flatt, delvis kjerrevei, delvis merket sti.
Cacher i området: 1

Stølanuten og Rossafjell

Stølanuten 578 moh
Antall oppmøtte i goturlaget i dag: 1

I dag opplevde jeg det hittil vakreste fjellområdet i Nord-Rogaland; Nedstrandfjellene. Det er en times kjøretur fra Haugesund, men for en dagstur er det absolutt verdt det. Utgangspunktet var en artikkel jeg hadde lest, om bygdeutvalget i Nedstrands innsats for å ruste opp stiene i området i år. Her har de i år brukt nærmest et årsverk på å merke og opparbeide løypene til de vakre toppene i området, og har så langt rukket å merke stier til Stølanuten, Rossafjell og Dalvanuten. I dag tok jeg en ekskursjon til de to førstnevnte.

Stølanuten (578 moh) er Tysværs nest-høyeste topp etter Lammanuten, mens kartene viser at dette ikke stemmer helt.

For å komme til fjellområdene ved Nedstrand, kjører man til Nedstrand, og følger skilting til Aksland og Gurigjerde 300 moh. Ved Gurigjerde, er det god parkeringsplass. Videre er det tydelig skiltet hvor man skal gå opp "til fjells". Å komme til utgangspunktet er inspirerende nok til å ville flytte beina, noe jeg også gjorde.


De første 100 høydemetrene av turen opp til stidelet ved Badnavatnene er på en middels bratt traktorvei, noe som er en gjørmete opplevelse i år. Lenger oppe i bakken går veien gradvis over på bred sti opp til vatnene og det første stidelet til Dalvanuten (572 moh).

Lia opp til Litle Badnavatnet. Rossafjell i bakgrunnen
I dag prioriterte jeg veien videre mot Stølanuten og Rossafjell. Noen hundre meter senere kom jeg opp til stidelet for Rossafjell, og fortsatte målbevisst opp mot Stølanuten, over en myr og en bratt stigning videre mot varden på 578 moh.


Rett før den siste bakken fant jeg en steinhelle, som kan være nyttig på vindfulle dager som denne. Her kan man gjemme seg i ly for vinden, og lage seg en capuccino. Et lite tips der, altså.

Hellen
Jeg fortsatte oppover, og merket nå at jeg hadde hatt et godt tempo opp disse 300 høydemeterene. Men nå så jeg varden der oppe, og gikk rett på. Overrasket ble jeg da jeg så at varden sto på kanten av en stupbratt fjellside. Svimmelheten tok meg... eller var det vinden...? Dermed gikk jeg 3 ganger rundt varden til svimmelheten avtok, Jeg kunne se den vakre stupbratte fjellsida ned mot Stølahaugen, 474 moh. Det var en Besseggensk følelse over det hele, og jeg snakket stadig med meg selv om hvor vakkert dette var, bare en time hjemmefra (!)

Stølanuten med Lysevatn og Hindaråvåg 578 meter der nede
Et turfølge var i hælene på meg, og en av de var tydelig en kjentmann, som øste ut sin kunnskap om nærområdet, ramset opp alle toppene rundt, helt til kona sa: "Fint, skal vi gå ned igjen?" Så gikk de, mens jeg hadde satt meg ned på en hylle, for en kopp presskaffe, og en skolebolle fra Shell.  

Lysevatn (5 moh) Lammanuten bak. Yrkefjorden bakerst
Men toppiveren var sterk, og når jeg reiste meg opp, så jeg Rossafjell, bare 4 meter lavere, rett der borte. Det krevde 100 høydemetere ned og opp igjen. Fra denne flotte "bygdeborgen" kunne jeg se alt, og dermed visste jeg alt. Langt der nede så jeg det travle turlaget gå en alternativ rute ned, og jeg tenkte "hmm!!" Mer er det ikke å si om det, for der fant jeg meg selv på en alternativ umerket sti langs fjellrekka ned mot Badnavatnet. Et riktig stivalg for å få en rundtur i stedet for en retur.

Rossafjell (574 moh) i sikte
Litt usikker på om stien holdt meg i høyden, eller ledet meg langt ned mot Lysevatnet langt der nede, fortsatte jeg i dagens mest risikofylte rute. Den varte i 20 min. Toppene her oppe har tydelige karakterer, og det er ikke vankselig å vite hvor man er. Derfor var en 20 minutts thriller på en umerket og ukjent sti over, da jeg var inne på den merkede stien til Rossafjell. Et lite tips om du tar denne ruta og er litt usikker: Finn denne steinen (bildet til høyre) og ta av til høyre.

Veien opp mot Rossafjell var like bratt som den forrige toppen, og etter 10-15 minutter var jeg oppe på 574 moh. Rossafjell er en av Tysvær kommunes turmål i 2011. Her oppe er det både benk og grill, selv om været ikke har vært særlig "grillsk" i år. Dette er en av bygdelagets fasiliteter til turgåerne i området.

Grill og benk på Rossafjell
Det blåste friskt også her oppe, og jeg snudde fort, for å gå ned igjen til bilen. Midt i bakken nedover traff jeg på en sympatisk innbygger, og jeg spurte raskt om han var fra bygdelaget. Men han sa at han var leder for sherpaene i Nedstrandfjellene, og kunne fortelle om mange planer for området. Mannen hadde full oversikt over løyper, lengder og alternative ruter i området, og var akkurat slike jeg forestilte meg at en Nedstrandbygding skulle være, etter å ha lest om innsatsen i området.

Etter en hyggelig prat slapp jeg bena løs i bakkene nedover, kun avbrutt av fingring med fotokamera, og en digresjon ned til bekken for å ta et vannrett bilde. Rundturen tok drøyt 3 timer, inklusive pauser, prat og knipsing i utide. Vel nede ved bilen, fant jeg ut at jeg skulle bruke resten av dagen på litt gocaching i bygda..


Tid: Rundtur Stølanuten - Rossafjell: 3 timer inklusive korte pauser
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Middels bratt, mye kjerrevei, godt merkede stier
Cacher i området: ingen

søndag 16. oktober 2011

Vassnuten rundt

Vassnuten 461 moh
Min 3. og siste tur i Longåsdalen for denne gang. I utgangspunktet var den første og siste turen planlagt som èn tur, men pga manglende merking og stier som står for forfall, ble det to toppturer + en tur med barn. Jeg fikk ikke ro i sjelen før Vassnuten var besteget, men i dag var muligheten der, og været, faktisk....

Når man våkner til at en solstråle skinner gjennom vinduet og ser at den blå himmelen åpner seg, er det et tegn på at man må få fart i beina, og dra på impuls. Slik gjør Rogalendingene det, nemlig!

Stidele - Vassnuten rundt
Jeg parkerte som før i Bjordal, og gikk kjerreveien opp til Longåsdalsvatnet slik som forrige gang. Oppe ved vatnet kunne jeg i dag se hele fjellet til topps. Det er bratt. Så er det sagt... For å gå runden rundt Vassnuten må man følge skilting før vatnet, så dermed tok jeg noen steg tilbake, og fulgte veien opp mot Paddetjørna. Hele veien oppover var det mer eller mindre gjengrodd kjerrevei. Sikkert gøy med terrengsykkel her :-)

Opp bakken kommer man tett innpå den bratte nuten, og den står der majestetisk, selv med sine beskjedne 270 høydemetre over vatnet som ligger ved foten. (derav "Vassnuten"?).


Stidele ved Paddetjørna
Jeg gikk til sammen en liten time på kjerrevei, før stidelet til Vassnuten. Derfra var det merket sti opp ryggen som ligger sør for nuten. Det føles som en stor omvei, men alternativet er klatretur. Opp ryggen merker man høydemeterene godt, Med lite trær så jeg Skjoldafjorden og toppene rundt Vats.

På veien opp hørte jeg et vindaktig hves, og skvatt til da en huggorm, snodde seg rett på stien ved siden av meg. Jeg gosnakket litt til han, og sa at jeg ikke hadde tenkt å skade han, dersom han ikke ville skade meg. Han svarte at det hørtes ut som en fornuftig ide, men at jeg måtte bestå en prøve først. "Ja, hva kan vel det være?" sa jeg spørrende.  "Du må gå videre uten å skjelve" svarte ormen. "Ja, det skal jeg vel klare, så sant du gjemmer deg i krattet igjen!" svarte jeg. Så kappåt vi grøt og gikk hvert til sitt.


Langt oppe i bakken stod det skilting til Vassnuten, men jeg så ikke et stidele. Dermed stod jeg og undret mens Fredrik sendte sms og skrøt av sine lekeplass - utfordringer i dag. I det jeg undret, kom det gående en lokal mann med bikkje som jeg hilste på. Jeg snakket varmt om Longåsdalen, og vant hans tillit. Da slo jeg til og spurte om stien rundt og stien opp til Vassnuten. Han sa at stien videre her også var utydelig, og at jeg nok fort ville forville meg på dyretråkk. Men han pekte litt, slik at jeg forstod hvor leden videre gikk.


Dermed studerte jeg litt kart og trasket videre opp mot toppen. Nære toppen stod en vegg foran meg, men stien gikk pent og pyntelig rett under den, og jeg var snart på toppen (461 moh) Det er to topper der oppe, og jeg snakket med meg selv om hvilken som var høyest. Ble ikke enig. Litt mye vind var det her oppe, men en fantastisk utsikt i alle retninger, og litt lenger ned i bakken kunne jeg tydelig se Longåsdalshytta, som jeg var på for to uker siden. Dessuten så jeg Ulserhaug på andre siden av dalen, og var glad jeg ikke prøvde å gå ned derfra, den gangen i skydekket...


Twin Peaks
Nå speidet jeg videre østøver for å se merker etter sti og varder. Terrenget her er ikke så vanskelig å tråkke i, så jeg benyttet meg av retningssans og "brøytemetoden". Jeg siktet mot Bergahaugen (411 moh) som lå slakt der borte i øst, og som jeg leste av kartet at jeg skulle gå over.
Opp mot neste topp gikk jeg delvis i dyretråkk og delvis på merket sti. Her har DNT gitt opp, skjønner jeg... Så min oppfordring går til bygdelaget, for dette er et vakkert område, som flere kan ha glede av.

Mot Berghaugen 411 moh
Etter litt kryssing og brøyting, kom jeg opp til Berghaugen, og kunne se resten av leden ned dalen til Longåsdalsvatnet. Jeg hadde håpet på litt bedre sikt mot Vatnedalen, men dessverre har tregrensen krøpet helt opp hit. Dermed konsentrerte jeg meg om den delvis merkede stien ned til vatnet.

Midt nede i bakken var jeg på kjerrevei igjen, og slik gikk resten av turen, langs Longåsdalsvatnet, og like ned til Bjordal med de grønne enger, på under timen. Denne distansen er bedre beskrevet her.

De grønne enger i Bjordalen
Det er helt greit med litt kart - og kompasskunnskaper i fjellområdene rundt Longåsdalen. Enkelte steder er stien godt merket, mens i andre områder er den verken godt merket, eller tydelig. Dermed må man regne med litt navigering på egenhånd. I noen områder er det svært bratt, selv om terrenget stort sett er greit å krysse. Jeg anbefaler området på det varmeste. Det er det nærmeste man kommer høyfjellet for haugalendinger, og er bare en liten times kjøretur fra Haugesund.

3 turer rundt Longådaleb
Tid: ca. 5 timer  rundt i greit tempo
Vanskelighetsgrad: Middels
Terreng: Middels bratt, mye kjerrevei, delvis tydelige stier
Cacher i området: ingen

fredag 14. oktober 2011

Skrubbahålå - en kjapp en!

Skrubbahålå
Jeg tok en "rask en" ut til Skrubbahålå, i det nordligste turområdet på Karmøy øy. Dette i forbindelse med en cacheaksjon jeg stresser litt med. Det var rett før lyset forsvant, men fikk tatt etpar bilder fra der Karmøy går bratt ned. Det sies at det jagdes ulv (skrubb) hit, som ble drevet ut i havet, så sent som 1850 (!) Visste ikke at det har vært ulv på øya. Men nå sier ryktene det altså...

Stien til "Gavlen"
Dette er en fin rask tur, for å lufte små barn eller bikkjer. Fin utsikt mot Vibrandsøy og Haugesund. Men pass på. Det er både bratt der oppe i nordenden, og glatt i gresset ar det vært hele året.


For å komme opp hit, må du kjøre rake veien mot Storøya på Torvastad, kjøre Kvednavikvegen tl endes, gå over en plen, så er du på en fin og tydelig sti til Karmøys nordligste punkt, "Gavlen". Ta med kaffe, -da blir turen lengre ;-) Det er også et stidele oppe på "gavlen". Da er det nok mulighet for en rundtur, sklle man tro.. (?)


Tid: ca.10 min èn vei
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Flatt
Cacher i området: 1

søndag 2. oktober 2011

Longåsdalen

Hytta i Longåsdalen
Etter  å ha rukket opp til Ulserhaug for 3 uker siden, men ikke frem til hytta i Longåsdalen, har målet vært å komme nettopp hit. Det ble den harde kjernen i Jacksonklanen og Østliklanen som tok vandringen opp til hytta der oppe i den frodige dalen.

Med vårt vanlige hell, så vi en haug med biler, parkert ved infotavla i Bjordal. Og i det en erfaren mann kom ut av en bil, tok jeg meg i å spørre om det var et arrangement på hytta i dag. Han kunne svare at i dag var dagen da bygdelaget skulle overta hytta fra DNT. Det fikk meg til å tenke...

Pitstopp i bakken
Dermed var det bare å følge flokken av folk som gikk oppover kjerreveien, i visshet om at vi var på rett vei. Det er en stigning på ca. 80 høydemeter fra Bjordalen, i begynnelsen. Med lyden av bekken som går et stenkast fra veien,  og nydelige oktoberfarger på løvtrærne, ble det en fin tur på kjerreveien opp dalen.







Longåsdalsvatnet
Opp bakken kom vi til Longåsdalsvatnet på 192 moh, og herfra gikk det rimelig flatt innover mot hytta. Vatnet kunne vi se gjennom trærne, og Vassnuten reiste seg bratt 270 meter over vatnet. Vi så den ikke, da skylaget ble stadig lavere. Etter ca. 3 km kommer det en bekk å vasse over, og en til, før man kommer til enden av vatnet, og hytta rett etterpå. Det var klart i lufta da vi så hytta oppe i bakken. Der er det også benker og slengdisse, slik at barna har noe å... slenge seg i.

Vi klatret på berget over hytta, og satte i gang dagens matlaging. Jeg hadde skrytt på meg altfor mye bacon, og hadde i tillegg egg som skulle speile seg i glansen av smør. Fredrik varmet fort opp fiskekaker, og bidro også med rundstykker. Så ble det et skikkelig utemåltid i dag, før regndråpende ble påfallende.



Inne i hytta
Nå trakk vi inn i åpen hytte der Vikebygd bygdelag feiret overtakelsen av hytta, med kaker, kaffe og hele den vakre fortellingen om DNT som ikke ville ha hytta, men bygdelaget som gjerne overtok. De fortalte at de hadde en intensjon om å holde åpen hytte hele tiden, så her er alle velkommen i all gjestelighet, til å oppføre seg, slik at hytta fortsatt kan være åpen i fremtiden. 


Det er også mange sengeplasser i hytta, og til den lille sum av 100,-/ 50,- kan man søke ly, om det frister til lengre opphold eller oppholdstid i lengdemeter. 

Vassnuten 461 moh så vi nesten på vi ned igjen.
Vi fortsatte ferden inn i fortiden, så i eventyrverden og deretter rett hjem. Se filmen, og du vil trolig forstå sammenhengen:


Veien inn Longåsdalen
Veien inn til hytta er drøye 4 km. Dermed ble det over 8 km gange på korte og lange ben. Det var en god tur for de minste, men med lite klaging og interessante samtaler om "Warcraft" ble dette en passende familietur, Vi brukte 59 min. og 56 sek. gange opp, - 1 t. 0 min. 4 sek. gange ned, i følge Jacskons tracker.