Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 26. april 2026

Vårskitur til Brekkestølnuten


Vi har hørt om flere som går til Brekkestølsnuten på ski, men har syntes det hørtes bratt og rasfarlig ut. Nå på våren ligger snøen tettpakket og trygt i bakkene så vi våger oss opp på fjellet. Baksiden er at vi må gå et stykke på bar bakke før vi når frem til snøen. Fra Skeivane går som vanlig opp veien til brua ved Fossetveit, og videre inn langs elva før krattskogen står der foran oss. 

Brekkestølsnuten i sikte

Vi har tidligere opplevd våtmark og myr oppover denne bakken, men nå har det lenge vært tørt så vi er fornøyde med hardpakket bakke under oss.

Tørt og godt i dag

Rett over skoggrensa ligger det snøflekker spredt oppover Brekkestølsheia. Men det er mye bart oppover, så vi venter med å ta på oss skiene til vi er nærmere 700 moh. Her oppe ligger snøen sammenhengende og vider seg utover og helt til topps. 

Ca. 670 moh


Det er mindre bratt enn hukommelsen her oppe så vi staker nokså rett kurs oppover mot toppunktet uten problemer. Det blir en jevn stigning hele veien til vi har 100 høydemeter igjen, og må sikksakke oss opp den siste brekka før toppunktet. Til topps bruker vi totalt 2,5 t. 





Det er bemerkelsesverdig godt vær i dag. På toppen har vi kalkulert inn motvind som tidligere erfart, men i dag er alt stille og vakkert og vi kan nyte dagen ordentlig. 


Vi tar oss god tid til bilder, før vi kjører ned disse fine bakkene etpar hundre høydemeter og setter oss med mat kaffe og utsikt. 





Resten av turen ned er det nydelig og avslappende helling så lenge snøen varer, og på noen få øyeblikk er vi nede på bar bakke, forundret over at vi ikke har gjort dette før...

Middels / Krevende
Tid: 3 - 4 t
Distanse: ca. 8 km t/r
Høydeforskjell: 740 m
Terreng: Grusvei, skogsti, myrlendt, bratte partier, off piste

tirsdag 31. mars 2026

Vårskitur til Breikvam


Vi har en plan om å få vårskitur til Dyrskardnuten. Denne toppen ligger som en av skuldrene til Skaulen, og er nesten 1400 moh. Beste vei opp er fra Breikvam. Dit går det vei, men den er vinterstengt, så nå på våren håper vi på å få kjørt opp og dermed halvere avstanden til toppunktet. Men det skal vise seg å være feilslått vurdering, for allerede 350 moh er veien nedsnødd, og snøscootertrafikken dominerer fremdeles. 


Vi bestemmer oss derfor for å ta på skiene og gå opp til Breikvam, i det minste, og vurdere veien videre derfra. Dermed parkerer vi best mulig og labber vi oppover veien på ski gjennom traktorspor et lite stykke, og snøscooterspor fra Svortetjørnstølen ca. 450 moh. 


Etter de første bratte bakkene flater det mer ut i småkupert terreng. Nedenfor oss har vi Allmannajuvet, og vi får mer oversikt over dalstrøka Fiveland, Herheimsdalen, og etterhvert Hellandsbygd.

Hellandsbygd i sikte



Vi nyter terrenget når skogen blir tynnere ca. 600 moh og får en skikkelig påskefølelse en måned for seint. 


Breikvam ligger i et søkk, og med utsikt mot Dyrskardnuten og Avhoggnuten. Noen skiløpere har kommet seg opp i bakken eig kommer rennende ned. I de bratteste partiene har det gått snøras, så vi ser at de styrer seg nedover motsatt ende av dalen. Slike ting er viktig å få med seg. 

Dyrskardnuten midt i bildet


Men vi bestemmer oss for å snu her. Etter en varmlunsj og påskekaffe med appelsin og sjokolade, vender vi hjemover, som er en fin slakk tur i nedoverbakke, og uten anstrengelser....


Middels
Tid: 3-4 t t/r
Distanse: ca. 12 km t/r
Høydeforskjell: 400 m
Terreng: Vinterveg, Scooterløype, bratte partier, jevn stigning, flater ut, skog, fjell

tirsdag 24. februar 2026

Botnanutane 2026


Gradvis, men i sakte tempo, blir det mer snø i skiløypene våre rundt basecamp Gohytta i Svandalen. Stabil vinter ser det ikke ut til å bli i år heller, så når snøen ligger så fint som i dag må vi benytte muligheten. 


I dag kommer vi oss gjennom nykjørte spor helt rundt Botnanutane, som er vår faste langrunde her i Svandalen. Vinterlandskapet bærer preg av uvær og fuktig innslag, og snøen ligger med store furer og renner. I Djuvsbotn er det en god miks med skispor og naturens egne element. En tur opp her er aldri helt lik....


På vår faste kaffeplass plassere vi kaffen, og fortetter hjemover etterpå...


På hjemveien har en spissmus våget seg opp av bakken, så da kjenner jeg litt på naturfotograferingen:

Les mer om Botnanutane

tirsdag 27. januar 2026

Lav sol ved Rossavatnet


Noen vinterdager er helt uimotståelige, selv om ettermiddagen er kort og sola går ned før vi kommer halvveis på tur. I dag er det en sånn dag, da vi ikke klarer å gå hjem før vi har luftet oss. Vi tar en fin runde fra Gamle Sundvei og inn i skogen ved Slettvatnet, før vi følger myrene inn mot det forgrenede Rossavatnet. Her står solen lav og vakker før den forsvinner... Vi runder vatnet og er tilbake på plass etter solnedgang, men før mørket...

Stemmevatnet

Rossavatnet



Enkel/Middels
Tid: 1,5 t rundtur
Distanse: 5,5 km
Terreng: Grusveg, skog, myrlendt, kupert

søndag 18. januar 2026

På ski til Berdalen


Det er ambivalent temperatur denne helga, med variasjon mellom 0 og -10 grader. Mens det i går var minusgrader og panserføre, er det i dag tint litt opp i sporene. Vi satser på Gotur til Slettedalen. Dette er den flateste turen vi kan velge i det ellers så bratte Sauda, og vi har gått mange skiturer her. Men i dag blir vi inspiret til å følge løypene helt inn til kraftverket i Berdalen, og går også den siste biten inn til demninga. 

Det er litt helt ok føre innover, men temperaturen er på vei opp, så vi kan nok forvente sugende føre tilbake. Løypene er så fine at langrennsløpere med raske briller passerer oss i ett. 


Inn til Indrejorda er det 5 km i lett terreng med litt oppover - og nedoverbakke. Løypemannskapet har vært kreativ der med en "rundkjøring" ved Indrejorda. Vi prøver den ut, men føler oss ikke utslitt, så bestemmer oss for å gå de siste 3 kilometerne inn til demninga i Berdalen.

Det er flotte brede løyper inn til kraftstasjonen, men mer stigning enn resten av Slettedalen. Fra kraftverket må vi lage sporet selv, dvs her har det vært noen raske briller foran oss, og tråkket et smalt spor.


Helt oppe ved demningen er det så tynt med snø at vi må utenfor veien for å ikke skrape opp skiene, men med litt slalåm over veien ender vi til slutt inne ved demningen. 



Det er da vi oppdager at vi har 8 kilometer tilbake, og merker at vi bare har spist en appelsin på deling. Det ender med en slanke-etappe tilbake til start, og rett før solen går ned setter vi oss i bilen og lengter etter middag....


Middels
Tid: ca. 3-4 timer t/r i goturtempo
Distanse: 16 km t/r
Høydeforskjell: 90 m (250 m totalt)
Terreng: Brede skiløyper, flatt, kupert

lørdag 17. januar 2026

Skøytestemning på Rødstjørna


Det har blitt tørrfrost etter det lille snøfallet på nyåret, og med isete skiføre foretrekker flere skøyter på småtjern og vatn. Vi har ikke skøyter med oss, men tar en spasertur rundt Rødstjørna for å få en opplevelse av kontinental vinter...


Sånn billedlig er det jo naturskjønt og fint ute, mens vi venter på mer styresnø og flere soltimer...




Enkel
Tid: 30 min rundtur
Distanse: 2 km
Høydeforskjell: 20 m
Terreng: Turveg, grus, asfalt, flatt