Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 10. januar 2005

Bris i Beiningen

I den sørøstlige delen av Skudeneshavn, lengst sør på Karmøy, ligger et spektakulært berglandskap ut mot havet. Her er det mye private eiendommer, og ikke alle eierne er glade for at man tar turen rundt her, men spør man pent, og argumenterer med allmannsretten, vil de fleste si at det er greit. Helt ytterst er det en fyrtlykt, med omliggende losboliger, bygget på brattneset Skudenes, som står majestetisk ut mot havet.

Skudenes

Denne nyårsdagen var jeg med noen lokale kjente, for å se bølgene slå mot bergene, i brisen som blåste fritt fra vest. Er det kuling eller storm her, anbefales ingen å gå ned på bergene... Vi tok en kort tur fra veien, og fikk dette fantastiske synet av Atlanteren som bruker sine krefter på bergene.


 

Beiningen finner man om man kjører veien til Falnes, øst for byen, og følger den til endes. Her kan man gå og klyve over berg i alle ender, og om man går kjerreveien rett sør, kommer man til selveste Skudenes. Man trenger ikke lang tid for å få opplevelser og inntrykk som varer i lang tid..