Les Calanques de Piana

Coeur

Hviledager på Korsika:

Etter den varme goturen til Capo Rosso i går, bestemmer vi oss for å kjøle oss ned på stranda om dagen heller. Vi tar i stedet en kveldstur, siste dagen vi er her. Turen går til de spektakulære klippene og kløftene ved nabobyen; Calanques de Piana. Disse klippene står på Unescos verdensarvliste, og det er ikke så rart, for disse klippene er usedvanlige i sin fasong og farge. Vi befinner oss fremdeles i Corse Rosso; - den røde kyst, og det merkes godt i bløtt lys.

Den lille kveldsturen kan tas fra flere plasser, men vi parkerer langs de trange og kronglete veiene som slynger seg gjennom klippene mellom Plana og Porto. Her får vi også utsyn til det romantiske hjertet i klippen, treffende kalt "Coeur".

Fra veien er det noen bratte trapper opp mellom klippene. Dette er den gamle handelsruten mellom Piana og Porto. Pent bygget opp og godt nok for et hvilket som helst esel, spesielt i romertiden. For oss fjellgeiter er det heller ikke så ille. Som vanlig klatrer goturlaget til belønning:

På stien toppunkt er det god utsikt mot det meste av området. Klippene kan neppe hevde at de "tæres ei av tidens tann" Disse tennene ser nemlig rimelig råtne ut, men ikke mindre vakre av den grunn.

Vi fortsetter på gode gamle veier før vi møter en ny stigning. Etter å ha oppdaget Batrachos-firfislen overalt, forsvinner både de og vi inn i skogen, der vi ser skogen for bare trær. En liten halvtime stiger vi jevnt i skyggen av trærne. Noe som gjør godt, for varmen er ellers ganske varm.

Denne stien har også et toppunkt, og vi finner nye underlige fjellformasjoner, f. eks denne som jeg på fransk vil kalle: "La pierre de léchage de moine" ("Munk slikker stein")

Etter dette går vi litt nedover igjen, og nærmer oss en rundtur. Men først finner vi et utsiktspunkt til, hvor det poseres slik goturlagets skikk er.

I det vi tar vårt 23. bilde, hører vi grynting og snøfting nede i skogen, samt gode store bevegelser. Vi skvetter litt til, og undrer  på om det er villsvin i skogen (!?) (Etter nærmere utspørring senere, finner vi ut at vi hadde rett. Disse svina er store, men harmløse og vant til folk)

Vi tråkker nedover, med minst mulig truende gange, og etterhvert hører vi ikke grisen lenger. Etter en effektiv bakketur er vi nede ved veien igjen, og nyter kveldssol de siste metrene før vi når bilen. En nydelig avslutning på en  nydelig øy.

Enkel

Tid: 1,5t

Distanse: 6 km rundtur

Høydemeter: ca. 325m opp og ned

Terreng: Gode stier, delvis steinbelagte, skiltet, delvis bratt

Turbeskrivelse (Wiciloc)

Capo Rosso

Goturlaget har hviledager på Korsika, før fjellet i Norge kaller. Der er det dager med 25-30 grader. Ikke så verst, til syden å være. Men vi finner ut at Korsika er også er en fin plass å gå tur, og mange er det som gjør det. Det gjelder bare å peke seg ut en dag med behagelig vandre-temperatur, og passelig lengde.

Etter noen dager med bilutflukter får vi lyst å røre mer på bena. Vi får den første dagen uten "sol og strand" - værmelding, og bestemmer oss for at dette er bra vandrevær. Vi bor midt i Corse Rosso, den røde kyst.. I nærheten av den fine stranda Plage D´arone, er det en karakteristisk odde som stikker ut og opp. Capo Rosso heter odden, og toppen, der det står et genovesisk vakttårn fra sivilisasjonens tid. Det er en 3 timers tur/retur.

På formiddagen kommer vi oss i gang. Ruta er populær og parkeringsplassen full når vi ankommer. En kafédame frister oss med skinkebaguette, og vi lar oss lure til verdens tørreste påsmurte niste. Vi tar med oss rikelig med vann. Det er 25 grader i skyggen, og skyggen har vi enda ikke sett...

Turen er lett å forstå. Tydelige stier leder mot toppunktet som er i sikte hele veien. På veien ut ser vi flere pinnakler som gjør utsikten enda mer spektakulær. Bergsortene her virker skjøre og er uthulet med små og store grotter og hull i berget. Den rosa fargen på fjellet er også ganske uvant for norske granittøyne, og vi begynner å forstå at vi er langt hjemmefra.

Corse Rosso

Klimaet er tørt her ute, så vannflaskene blir brukt med måte. Vi bør ikke gå tomme, for i dag er det lett å dehydrere. Det er rart å tenke på at noe kan vokse når alt kjennes tørt som en ørken. Men det skal vise seg å være mer fuktig her enn vi tror...

Etter en time når vi foten av Capo Rosso. Vi har gått i slakk nedoverbakke helt hit, og har såvidt begynt på stigningen når vi finner dagens første skygge på 25 grader. Her er det en liten løe eller lignende som lager en skygge, der fotgjengerne presser seg sammen for litt skygge.

Det er kanskje å overdrive at vi nyter lunsjen. For tørrere baguette er det lenge siden vi har spist. Vi må sløse litt på vannet, og bryter fort opp for å glemme hele greia, og konsentrerer oss om toppen.

Vi får litt slakk motbakke før det bratter seg virkelig til. Det er ca. 160 meter stigning til toppen, så det er i grunnen ikke så ille. Men vi holder lavt tempo, for varmen gjør kroppen tyngre, og kan gi en smell uten forvarsel.

Opp de bratteste partiene er det gode trapper, bygd opp med dyktig håndlag, så partiet blir ikke så anstrengende. Vi fortsetter opp på berg, og etter en halvtime er vi på toppen.

Toppunktet er markert med et vakttårn bygget da Korsika lå under Genova. Det ble bygget mengder av slike vakttårn, og mange av de best bevarte ligger her på Korsika. Vi våger oss opp noen smale bratte trapper, til toppen av tårnet. Mot vest ligger en vakker fjellrekke som stuper 300 meter ned i Middelhavet. Ganske luftig, sett fra vårt ståsted.

Utsikten nytes godt, og "foggelen" sendes opp for et enda bedre utsyn. Så er det tid for retur. Det er fare for finere og varmere vær utover ettermiddagen, så vi sikter mot en strand, igjen...

På vei tilbake kommer noen mørke skyer mot oss. De beveger seg bak fjellene og ser ut til å true turværet.

En halvtime før vi når bilen, begynner det å styrtregne. Et godt kjølig plaskregn kjøler oss ned mer enn nødvendig. Farten settes betydelig opp, men vi er gjennombløte og nedkjølte før vi når bilen. Plutselig forstår vi hvorfor det er så frodig her....

Middels

Tid: 3-4t t/r

Distanse: ca. 9 km t/r

Høydeforskjell: 230m

Terreng: Gode stier, grus, stein, jevn stigning, bratte partier,

Powered by Wikiloc