Fjordingen
Del III
Aurlandsdalen
Fra Aurlandsdalen turisthytte til Vassbygdi
I dag skal vi gå siste etappen av 3-dagersturen fra Finse. Vi har 19 km foran oss, og skal gå gjennom turens vakreste område. Selv gikk jeg denne turen i 2009. Da gikk fra Vassbygdi til Østerbø. Nå er det motsatt retning. I mellomtiden har det gått flere ras og ruta har til tider vært stengt. Siste gang i 2017.
 |
| Aurlandsdalen turisthytte 820 moh |
Vi starter opp ca. 9.30 og regner med å bruke hele dagen nedover. Den varme våren og forsommeren har gjort høyfjellet til sommerfjell, og alt står i lysende grønt rundt Aurdalsvatnet og Østerbø. Vi starter opp på grusvei og har første checkpoint Nesbøgalden.
 |
| Aurdalsvatnet |
Nebøgalden er en kunstig fjellhylle som ble sprengt ut i 1930 for å lette driftsvei til Østerbø. Før den tid var det kun trestiger i fjellveggen. Senere har det rast ned blokker å stien, som har blitt ryddet vekk. Vi føler oss likevel trygge. Det har ikke vært fuktig vær så rasfaren er på det laveste.
 |
| Nesbøgalden |
Selv om stien nok var et adrenalinkick for 100 år siden, er det spektakulært nok å gå på steinhellene ned til Nesbø. Det er stup over hodet og under bena, så pulsen går litt opp, når vi tenker på den.
 |
| Nesbø gard |
Nesbø er en gård som ble etablert på 1600-tallet i vestlandsk stil, med god utnyttelse av hver kvadratmeter det er mulig å dyrke noe. På 1800-tallet var det dyrket opp hele 1600 mål som tilhørte 2 gårder her. Dette ser vi lite til nå. Nedenfor Nesbø er det også mulig å ta et brattere stivalg. Bjørnstigen går 400 meter over oss, og er et veivalg for de med lettere oppakning, og færre kilometer i bena..
Vi fortsetter videre til Holmen. Vi er ikke akkurat midtfjords, men ser en holme i elva, og tenker at kanskje det har noe med det å gjøre. Elva så ganske annerledes ut før vassdraget ble utbygd på 1960-tallet, så da må man bare bruke fantasien. Ved Holmen er det bratte fjellsider, og stupene her er også sprengt ut, som gjør det lettere for oss turgåere å komme seg gjennom kløftene.
Det er ikke bare sprengning som har rasert fjellet her i dalen. Mange plasser ser vi store blokker som har rast ut, og steder der det står igjen store tomrom etter at rasene har rensket fjellet.
På nedsida av Holmen går vi ned til Berdalsbrua, der det er mulig å gå opp til bilvei. Opprinnelig forbandt denne brua gårdene på nord og sørsida av dette partiet i Aurlandsdalen. Evt. for en bedre trasé over fjellet.
 |
| Berdalsbrua |
Ikke langt nedenfor er det en annen bru. Denne forbinder dalen med den lille gården Berekvam på andre siden av dalen. Dette er mer som en liten husmannsplass, liggende på en liten hylle i de bratte fjellsidene. Vi går ut på brua og kan vi tydelig se fin stor ørret svømme ned i den nydelige kulpen.
Vi tar en kort stopp ved Berekvam, og sender "foggelen" opp for et bedre overblikk. På begge sider av dalen har vi bratte fjellsider, og her kommer Bjørnstigen nedatt! Nå går vi videre og tar oss en drink av Berekvamsbrennevinet. En kilde som springer ut av fjellet, og som visstnok aldri fryser.
 |
| Berekvam |
Ikke langt nedenfor ligger Vetlahelvete, for de som tok seg en drink. Det er en klovstein med en dyp vannkilde i midten. et spektakulært syn. Hopper du ned i her kommer du til.... (!?) Vi lar det være for denne gang. Synet av stedet er himmelsk, så vi nøyer oss med moralske bilder heller.
 |
| Godama tar imot Vetlahelvete med åpne armer |
Det neste partiet er det bratteste til nå. Vi går ned ei skogkledd li mot elva, og kommer snart ned mot 600 moh. der elva og dalen snor seg mot nordvest. Vi kommer ned til et parti der stein fra galdesprengning har blitt brukt til å forbedre stien rundt det bratteste partiet ved Skori. Godama finner villbringebær i skogen, og vi nyter frisk søt bær i nedoverbakkene.
Vi runder mot nord og snart ser vi Sinjarheim lenger nede. Den ligger på en stor hylle, med bratte fjellsider ovenfor, og spesielt nedenfor. For å komme oss til gards, må vi ned noen høydemeter før vi klatrer opp til garden.
 |
| Sinjarheim |
På Sinjarheim har vært gardsdrift siden 1600-tallet, og trolig tidligere enn det. Gården ble fraflytta for hundre år siden, men har været brukt til stølsdrift frem til 1964. Sinjarheim var lenge i forfall, før den ble bygget opp etter originale mål i 1988. I dag er det en jordbruksskole i Sogn som bruker gården til stølsdrift om sommeren. Når vi ankommer gården er det mange late elever til gards. Vi føler oss litt til bry, og passerer i stillhet. Rundt gården ligger geiter langflate, utslått av varmen, de også.
Vår neste opplevelse blir i Sinjarheimsgalden. Dette er også en fjellhylle som ble sprengt ut for å lette ferdselsveiene i Aurlandsdalen. Denne ble sprengt ut så tidlig som på 1860-tallet. Det er skjørt fjell rundt Sinjarheim, så stien har vært rasutsatt mange ganger. Det er imponerende at det ryddes opp igjen hver gang, for rasene her er av betydelig størrelse.
 |
| Sinjarheimsgalden |
Siden sist har det grodd til en del på galden og den er ikke så luftig som jeg opplevde i 2009. Men hylla går gjennom et stup, og gir en luftig følelse likevel. Nedenfor garden ser vi de tydelig ur etter de største rasene som har gått de siste ti årene, sist gang i 2017.
 |
| Galden bratt opp i den stupbratte fjellsida |
Vi tar en siste pause ved Almen. Dette er et spektakulært lite gårdstun, med stova liggende med en kampestein som beskyttelse for eventuelle ras. Det blir et lite varmmåltid, med friskt vann fra Aurlandselvi, og oppvask i samme elv (!)
 |
| Almen |
Krevende
Tid: 7-10 timer
Distanse: 19 km
Terreng: Gode stier, godt merket, delvis bratt, noen luftige partier
