Simlebu og nedover

I går tok vi sommerens lengste dagtsur, ved å gå opp Langfossen og videre inn de 11,5 kilometerene til Simlebu. Etter å ha vært slitne hele søvnen gjennom står vi nå opp til et vidunderlig skue. 

Simlebu ligger der idyllisk ved Simlenuten og et lite tjern og etpar småsøsken. Hytta er ganske mye mindre enn jeg forestilte meg, men det er en sikringshytte i tillegg, så her ble det plass til nattens gjester.

Vi har god tid i dag, bare 6 km i nedoverbakke til Rullestad og går rolig ned liene mot Nystølen rett ned i bakken. Der møter vi på et turlag som er i full gang med blåbærplukkingen. De er så godt i gang at vi blir smittet av basillen, så når vi kommer oss noen hundre meter videre inn i bjørkeskogen finner vi et massivt mylder av blåbærtuer. Bærene er store, så det går raskt å fylle opp etpar beger med blåbær. 

Lia nedover er lett å gå, med gode bruer over elv og bekk, og gode tørre stier for øvrig. Vi kommer ned til den gamle Mjelkestølen, som har et veletablert tun med flere bygg

Videre nedover går det like jevnt. Ved Borddalen tar vi en alternativ rute over til Rullestad. Fjellsida heter Klokken og er et berg med furuer glissent voksende nedover lia.

Helt nederst i lia kommer vi inn i tettere skog igjen, og da på skogstier ned til Øynarhaugane og så bilvei ned på flaten og til parkeringen vi fant ved Kvernhuselva.

les om dag 1 her

Krevende

Tid: 2 dager

Distanse: 18 km

Høydeforskjell: 1000 m

Terreng: Fjellti, skogssti, bilvei, jevn nedstigning, høyfjell, skog, bratte partier, våte partier

Norgeskart

Jettegrytene i Rullestadjuvet

Av de 2347 turene vi fortsatt har på ønskelista er denne turen også en av de som har stått der noen år. I dag byr anledningen seg i fantastisk høstvær, og vi tar den. Vi kommer direkte fra Løkjelsvatnhytta, og det er derfor ikke alt for langt til turen i Rullestadjuvet. Bilen parkerer vi i Rullestad. Derfra vandrer vi letteste vei opp gamlevegen på asfalt frem til en solid trebru som går over juvet. 

Rullestad

Gamle E139, Haukelivegen

Eldre Haukelivegen / Postvegen

På andre siden av juvet ser vi den eldre postvegen klamre seg fast med noen gangbruer over de verste partiene. Denne er mulig å gå, men vi har målrettet oss mot jettegrytene og tar denne distansen som en transportetappe.

Trebrua, Postvegen

Når vi kommer til trebrua ser den litt forfallen ut. Det er mye råte i plankene og enkelte biter har falt av. Jeg tråkker varsomt over for å finne planker som ikke har råtnet, og ned i hullene ser jeg elva bruse livlig langt der nede. Hvis jeg detter gjennom......osv. Godama går bare nonchalant over og skjønner ikke hva jeg er redd for...

Postvegen, den eldre, fortsetter oppover her. Den er litt gjengrodd, men fin å gå på, og vi ser gammelt godt håndverk som er lagt ned i byggingen av veien. 

Vi fortsetter oppover til fossen og litt til, før vi ser ny skilting til Jettegrytene. Herfra må vi buldre oss litt oppover på glatte berg. Vi har blitt litt misledet, og ser etterhvert at stien går parallelt 100 meter lenger mot venstre og kaver oss bort til stien. Da går det bedre.

Fulltjørn

Bratt opp til toppene over Fulltjørn går vi etterhvert i lettere terreng, og der oppe åpenbarer det seg den vakreste høstnatur. Fjellene, gresset og lyngen glinser i gull, mens himmelen speiler seg i tjern og vannpytter. 

Vi fortsetter mellom to høyder som skjermer for et lite tjern på toppen, og gjennom en lite skar før vi når selveste Jettegrytenuten. Der ser vi rett ned til Rullestad, som ligger grønt og idyllisk til... - minus vei.

Ved Jettegrytenuten 368 moh

Rullestad

Etter en liten rask lunsj tar vi klatringen fatt og stiger oss ned en liten "via ferrata" til jettegrytene. Selv om det er svært bratt, kjennes ferden nedover trygg, med gode jernsteg, boltede steiner og kjetting. At det vokser en og annen furu i veggen demper høydefølelsen litt, så turen ned går helt fint. 

Stein er boltet fast i brattberget

Via ferrata ned til jettegrytene

Ved jettegrytene er det hjelpemidler overalt, så her kan vi klatre rundt på et titalls enorme gryter i fjellveggen. Det er tankevekkende at jettegryter kan finnes så langt oppe i fjellet, men den vitenskapelige begrunnelsen er at smeltevannet fra isbreene har dannet virvelstrømmer som ved hjelp av steiner har kvernet disse grytene. Vi holder oss til folketroen og tenker at det nok har vært troll som hadde stormkjøkken her. 

I gamle dager, rundt regna for x antall år siden, samlet bøndene løv i disse grytene, som de hentet ned for å fóre dyrene sine med. Det høres utrolig ut, med tanke på hvor bratt det er her. Lagerrom var tydeligvis verdifullt før i tiden. Med tiden har det dannet seg et jordsmonn som nå ligger i bunnen av grytene. Trollene må jo ha grøt...

Vi klatrer litt rundt i det spektakulære landskapet før vi kommer oss opp til nuten igjen og prøver å finne en vei ned fra fjellet. Litt kartlesing og landskapsstudier må til før vi finner veien ned i det nærmeste skaret og ned en bratt bakke til Kleivane, hvor vi følger grusvegen ned til Rullestad.

Skaret ned Kleivane

Grusvei fra Kleivane

Middels/Krevende

Tid: ca. 3-4 timer rundtur

Distanse: 4 km + klatring til jettegrytene

Høydeforskjell: ca.260 m / totalt 350 m

Terreng: Asfalt, kjerreveg, svaberg, fjellsti, via ferrata, grusveg, bratte partier, stort sett tørt