Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



lørdag 21. februar 2015

Ilsvatn

Ilsvatn
I dag gjorde jeg den siste av tre populære rundløyper fra Allmannamyr. Jeg gjorde en liten vri og gikk fra Nonsvarden i Skudeneshavn.  Det er dårlig med parkering i dette området, så jeg parkerte med hensyn.


Det første jeg så var det markante berget Storaborg (72 moh). Dette er en gammel bygdeborg fra folkevandringstiden. Altså ble øyeblikket 1500 år gammelt. Helt uvirkelig...

Storaborg
Fortsatt korte dager, så Storaborg fikk bli til en annen gang. Jeg hadde et lys å rekke. Fra Storaborg er det langstrakte plankebroer, og enkelt å komme seg tørrskodd bortover og forbi Bergemyr, så inn i et stemnigsfullt skogholt og et stikryss

Bergemyr 



Jeg følger videre stien mot neste stikryss, over enda ei myr og til nok et stikryss. Herfra følger jeg stien fra i går opp til Litlavatnet. På vei til Litlavatnet møter jeg en fjallagsmann som er nysgjerrig på hvor veien går, og han skryter over den fine turen som er foran meg. Fornøyd med det går jeg opp til vatnet, og tar til høyre i neste stikryss.

Mellom Litlavatnet og Ilsvatn er det den fuktigste delen av rundlypa. Ikke like mange plankebroer, og til dels fuktige myrområder må jeg gjennom her. Glad er jeg for at det er fjellsko, og ikke skisko på beina i dag.

Den lengste stigningen er opp fra "Stongemyrane". Da kommer jeg opp over 80 meters høyde, og får fin utsikt sørover. Jeg  blir stående litt og lete etter motiv i kveldslyset.

Stongemyrane

Men så går veien videre til Ilsvatn. Lokalkjente kalte vatnet for "Ilsmyr", noe som forundret meg. Forklaringen ligger kanskje i at myra er demmet opp. Det er kanskje mer et vatn nå, enn tidligere...? Der kommer jeg til det neste stidelet, som skal føre meg tilbake til kjente stier mot Allmannamyr og Nonsvarden.

Det blir mørkere på vei tilbake med litt tyngre skydekke, etpar haglbyger, og lett skumring, før jeg kommer til Allmannamyr. Jeg følger stien til pumpehuset der, og tar til venstre opp grusveien og bakken mot vanntanken. Der er det skiltet til Storaborg, som er retningen og veien jeg avslutter med i dag.

Pumpehuset på Allmannamyr

Lenke til UT.no

Tid: 1 - 1,5 t

Distanse: 5 km
Terreng: Merket sti, delvis vått, småkupert
Vanskelighetsgrad: Enkel / Middels

fredag 20. februar 2015

Litlavatnet

Litlavatn
Jeg saumfarer Skudeneshavn for tiden, og blir stadig imponert over fjellagets innsats i området. Etter "Vårspretten" tar jeg nå en kortere rundløype fra Almmannamyr. I det jeg kommer opp til Allmannamyr, ser jeg fjellaget i aksjon, og stoper opp for å skryte litt. Fjellaget har akkurat gruset den smale stien rundt vatnet, og blir tatt med spade og minigraver, når jeg passerer.

Dette har vært vinterferiens innsats for fjellaget, mens de kan fortelle at de tidligere har ryddet skog rundt stiene i nærområdet, etter ødeleggelsene til Nina og Ole. Fjellaget har mye å gjøre. De har tatt ansvaret for hele 45 km med turstier, like opp til Burmaveien. Jeg blir imponert. For med kvaliteten på stiene som er her, kreves det god innsats.

Solnedgang er ikke langt unna, så jeg skynder meg avgårde, og følger skiltinga fra østsiden av Nauthidleren. Det er bratt opp fra grusveien og inn i skogen, men øverst i bakken hadde fjellaget tilrettelagt med taurekkverk.

Over haugen går jeg mellom vindfelte trær og i delvis vår sti. Nede i myra på andre siden er det gode plankebruer over de våteste myrene, og over tjernet der nede ligger plankebruene idyllisk til i vannkanten og mellom trærne, og lager en park av seg selv.


Videre er det et lite skogholt og en liten myr før jeg når Litlavatnet. Jeg klatrer opp på demningen, og følger buen til neste stidele på andre siden. Her kommer rundløypa "Vårspretten" ned fra Ilsvatn, der vi gikk i mørket forrige uke. I dag skal jeg følge turløypa direkte tilbake til Almmannamyr, i lyset.

Det er en stemningsfull sti med mange motiv tilbake i rundløypa. Her går jeg gjennom naturlige allèer, tørre stier, med plankebruer, og stemningsfulle skogholt og berg.




Rundløypa tar ikke lang tid, og jeg er snart tilbake på grusveiene ved Allmannamyr. En kort tur på gode stier, med mange motiv. Bare prøv!

Lenke til UT.no
Tid: 30 - 45 min
Distanse: 2,5 km 
Terreng: Gode merkede stier, delvis gruset, delvis fuktig, kupert
Vanskelighetsgrad: Enkel / Middels

onsdag 18. februar 2015

Skitrening på Lyngmyr

Lyngmyr stadion
Etter to dager i skitrekket i Svandalen, Sauda, våget tenåringene seg med meg på skitrening. Ikke langt unna hytta ligger skiskytter-stadionen Lyngmyr, som også er et godt utgangspunkt for skiturer innover mot Risvollia og Nordstøldalen. Men løypene er også veldig bra til trening for utrente skibein fra snøløse Karmøy. Her er det både slakke og bratte løyper, godt oppkjørt, og til og med lys. Dermed er det bare å slå seg løs, og gå sløyfer etter eget ønske og kondis. Hvis man ikke blir skutt da....

Laget mitt bestod i dag av tre 13-åringer som går på ski 1-2 dager i året og renner slalom omtrent dobbelt så mye. Da er det fordel med smørefri, slik at det ikke blir noen fisako fra smøreteamet. Selv hadde jeg ekte gammeldags smøreski, og gned inn litt klister, bare for å vise litt autoritet.



Tenåringene lekte seg i bakkene, over brua, under brua, og i svinger og svanser. Da inntok jeg lederrollen og la ut på korttur i en kilometersløyfe. Men selv en kort sløyfe kan gi utfordringer.

Først gikk vi en bratt bakke opp, så en sløyfe med småkupert, før en bakke satte skrekken i de unge. Jeg instruerte i ploging og hockeystilling, og litt fall ble det jo, men alle kom fra det med livet.



Den neste bakken var verre. Her måtte noen trå til med sidelengs nedstigning, før de tok utfordringe og satte seg i hockey. Best var nok Benni, som suste ned over halvparten av bakken.

Lang bakke med regn på linsa
Så ble det en sløyfe i litt slakkere terreng og mindre bakker, før vi kjente vaffellukta fra Bekkestova, og kom oss hjem til hytte, før svømmehalen ventet oss, som belønning..



Lenke til UT.no - kart

lørdag 14. februar 2015

Vårspretten på Valentins dag


Etter å ha ventet på bløtt lys og kakebakst, dro vi ut på ettermiddagstur i Valentins ånd. Vårspretten lå der så yr foran oss, og skulle vise seg å bli en gotur i govær.

Vi var kanskje vel sent ute, men satset på å runde løypa før mørket falt. Stistart fra Skudehallen og Allmannamyr i Skudeneshavn. Fjellaget jobber iherdig med å opparbeide stier, så man nærmest kan gå tørrskodd. På Allmannamyr er det gode brede og grusete stier, og tilrettelagt både for joggesko og trillbare hjelpemidler.

Allmannamyr
Vårspretten arrangeres 26.april i år. Vi er 2 måneder på forskudd, men føler allerede at det er vår i luften. 200 meter inn stiene på Allmannamyr er det skiltet til Røyningsbu blant mye annet. Her gikk vi etter skiltene mot venstre og følger grusveien inn til piknik-plassen ved "New Zealand hut".

New Zealand hut
Et par år tilbake ble stiene lagt om fra plassen, og nye stier er i overkant av plassen, istedet for gjennom. Nå er det skogsstier et stykke opp i skogen, før et nytt stikryss med skilt leder oss videre gjennom Vårspretten.

Herfra gikk vi opp en lang bakke, og passerte "Jakobs brønn". Vi opplevde at skygger og ettermiddagssol slåss mot hverandre gjennom skogen, helt til himmelen åpnet seg og lyset flommet inn i linsa, fra Drangsdalen.


Høgahåland
Over slettene, der det på UT.no-kartet står "Høgahåland" kom vi snart til Ilsvatn. I dag lå vatnet blikkstille i nydelig bløtt lys, til glede for fotografen. Vi hadde nesten gått 2 km og det ble en brå stopp for å fange balsam for øyet.

Ilsvatn


Vi fortsatte videre etter å ha blitt blendet av naturens sjarme, og gikk videre nordover.
I et overraskende øyeblikk fant godama sine klassevenninner fra barndommen. Et øyeblikk av gjensynsglede ble det der midt i marka, før vi fortsatte videre mot Røyningsbu.

Kvitamyr
Også Kvitamyr viste seg frem, vakkert der i kveldssola, og senket farten vår betraktelig. Men da var det heller ikke langt å gå; - gjennom to stikryss og like inn til fjellagshytta, som er selve symbolet på dette flittige og dedikerte fjellaget i Skudenes.

Ved Røyningsbu
Det ble solnedgang over Røyningsvatnet. Blikkstille var det fremdeles, og det hele fyltes med idyll, når vi kjente grillen var i gang på Røyningsbu. En bestefar hadde tatt med seg barnebarna på naturopplevelser i vinternatta, og skulle tilbringe helga på hytta.

Røyningsvatnet
Vi begynte å se lyset fly fra oss, og fortsatte runden. Sola var på full fart ned i horisonten og vi var bare halvveis i runden vår.

Vi skyndte oss litt mer nå, og gikk med raske skritt over de lange myrene og skogholtene til Ilsvatn. Før mørket falt nådde vi høydepunktet på 100 moh: Medfjellsvarden, og krysset toppen av i minnet. Toppene er knapt merkbar, hadde det ikke vært for at den var merket , ryddet og skiltet av fjellaget.


Medfjellsvarden
Sola var for lengst nede, og vi fanget det siste lyset ved Ilsvatn, før vi skyndte oss videre ned de siste 2 kilometerene til Litlavatn og Almannamyr, i litt for lite lys, - inkludert snubling over rot, og famling i tussmørket som ikke linsa klarte å fange. Bare minnet....

Ilsvatn skyline
Lenke til UT.no - kart
Tid: 2 - 3 t
Distanse: 9 km
Terreng: Grusvei, gode stier, delvis bløtt, småkupert
Vanskelighetsgrad: Middels

torsdag 12. februar 2015

Marka over åkrene på Åkra


Speilblankt og gyllent lå marka over Åkra i dag, når jeg rasket meg ut på tur før solnedgang. Målet var rundturen rundt Kinnebu, Rossafjell og Vaulen, via Ulvadalen. En rute jeg er godt kjent med, og som jeg inn i mellom bruker som en fin ettermiddagstrim.

Jeg hadde satt av godama hos frisør, og visste at jeg hadde en god time på meg. Men ikke mer enn det. Jeg gikk raskt opp den brede grusete stien fra stallen, forbi speiderplassen, og kom opp til en naturlig rast på Åkra fjellags stolthet: Kinnebu / Kinnetoppen.

Kinnetoppen
Noe rast ble det ikke. Jeg gikk derimot over myrene mot Rossafjell, en av de få toppene på Karmøy som er over 100 moh.


Rossafjell i sikte
Rossafjell måtte bestiges, og i klar luft så jeg hele leden til Vaulen som jeg vandret til etterpå.

Utsikt mot Vaulen
Gjennom Ulvadalen var det mer enn vått i dag, men så fikk jeg våte føtter i belønning, og var mindre enn takknemlig for det.

Ulvadalen
Vaulen
Vaulen lå der, speilblank den også i dag, men foto-stoppene drøyde tiden på turen min, så resten av de gode stiene tilbake gikk raskt. Det ble en travel, men god trim i en fin runde, som anbefales.


Strigvatnet


Lenke til Ut.no
Tid: 1,5 - 2 t
Distanse: 6 km
Terreng: Gode grusveier, sti, delvis vått, småkupert
Vanskelighetsgrad: Lett / Middels