Nordlendingen 2024
I 2015 utforsket Goturlaget Helgelandskysten og Lofoten på vei mot nord i Gobilen
I 2018 ble reisen til Vesterålen og Lofoten vårt prosjekt "Nordlendingen"
I år utforsker vi området Salten, fra Gildeskål til Hamarøy med basecamp i Storvika, Valnesfjord, Kjerringøy, Steigen, Hamarøy, og en bonuscamp på Rødøy som avslutning på et 3 uker langt eventyr i nord. For tiden har nordlendingene det beste sommerværet i landet, og det fikk vi gleden av å oppleve i år også..
Camp Hamarøy
 |
| Basecamp Skutvika |
Vi ankommer Hamarøy sent, men er overveldet av det som møter oss; en idyllisk liten campingplass, selvbetjent, nydelig beliggende ved ei lita strand, og med plass til egget vårt på en gressflekk foran. Her bestemmer vi oss for å nyte sommerværet og ta det litt med ro, før vi utpå kvelden tar bena fatt og lager oss en kveldstur. Den skal vise seg å vare til utpå natta...
Del 13: Landstrykerstien
 |
| Hamarøyskaftet |
Vi kom over denne ruta etter å ha søkt opp Hamarøyskaftet, som er selve kjennemerket til Hamarøy. Turen passerer skaftet, og runder et fjellmassiv som heter intet mindre enn"Nordlandsfjellet" og har tatt på seg hele skylda... Hele runden er 10 km lang, med til sammen 680 høydemeter opp og ned fordelt på 3 høyder.
 |
| Jura på Vassengsfjellet |
Vi starter fra god parkeringsplass ved Vasseng / Halsen, og går den første bratte bakken under Jura. Vi starter 200 moh så det er ikke langt opp til dagens høyeste punkt på 363 moh. Skaftet reiser seg 300 meter oppover herfra, som et....skaft på vår høyre side, og vi blir imponert over skapelsen.
 |
| Hamarøyskaftet
|
På Skaftet hører vi klatrere som er på vei ned, og jeg blåser det bort med min høydeskrekk, for det er Straumvatnet og Sandheia som fanger oppmerksomheten min, mens blåbær ligger der og lokker Godama. Som den håndplukkeren hun er, setter hun i gang, mens jeg finner frem utvikling og plukker bær med en bærplukker. Sånn sett blir det fred i mellom oss...
Etter en god slump blåbær tar vi fatt på landstrykingen, og vandrer med lette tær nedover de fine engene mot Straumsvatnet. Dette er dagens lengste men enkleste nedoverbakke, gjennom vakker bjørke -og løvskog helt ned til havnivået. For Straumsvatnet ligger bare 2 m over havnivået og har brakkvatn på tross av mange bekker som renner ned.
Nede ved stranda får vi kveldens vakreste øyeblikk med det speilblanke vatnet som forskjønner Straumfjellet og fjellene som ligger lagvis bakover i synet.
Etter en langt sukk og titalls bilder fortsetter vi langs vatnet og fortsetter helt til neste åpenbaring. For her møter myras skatter oss i perfekt modning. Vi har kommet bort i en multemyr (!). Da er det bare å finne ny pose, sondere myra og sette i gang årets eneste multesanking.
Vi blir i myra en halvtime og plukker med oss nok blåbær for én ukes forbruk, men nå er det senkveld og vi har bare gått en brøkdel av ruta. Vi fortsetter med å gå oss litt vill, men finner etterhvert, en ikke like god sti forbi Bukkhaugen og til neste stikryss. Der er det et tydelig skilt, og vi har kommet til neste motbakke. Denne delen er bratt opp i tett løvskog der vi kommer over på halsen av Nordlandsfjellet, og nå får utsikt mot Lofotveggen etter solnedgang og Hamarøyskaftet for lenge siden...
 |
| Lofotveggen |
 |
| Hamarøyskaftet |
Nå nedover Nordlandsdalen. Her går veien i ulendt og bratt terreng ned til flatene, der det bare er dritlett gjennom løvskogen. Nede på flaten er det så lett å gå at Godama skrur opp tempoet og forsvinner, mens jeg forsøker å finne høygir, men legger meg til slutt på hvilepuls.
 |
| Hvilepuls i høyt tempo |
Langs Ballsteinurda fortsetter vi tett skog og får ikke så mye havutsikt som vi forventet oss. Så vi setter høyt tempo og kommer snart til selveste Nordland. Dette er et fraflyttet småbruk, med noen fine enger, som tydeligvis slås av ildsjeler eller fritidsfolk.
 |
| Nordland |
Vi kommer nå inn på kjerreveier og har lett gange forbi Nordland og mot Sørland. I Sørland foregikk innspillingen av "Landstrykere" (1989) og det skal visstnok fremdeles stå kulisser med små grå hus etter innspillingen. Ruta vi går på er oppkalt etter denne filmen.
For oss har midnatt passert for lenge siden, så vi er opptatt av å landstryke oss hjem. Det er bare det; - at det vokser fine bringebær i buskene langs veien. Da blir det en liten stopp for å plukke nattas 3. bærsort...
Opp Dalsmælen er det veldig bratt og vi hadde ikke forventet bakke av dette slaget mot slutten av turen, og det passet heller ikke så bra etter å ha drøyd turen med 3 sankeøkter. Derfor bestemmer vi oss for å lese kartet litt nøyere neste gang. (Det bestemmer vi oss for hver gang) Vi begynner å bli slitne, men sliter oss opp bakken. Det er en snarvei gjennom bratthenget, så vi følger skiltinga gjennom krattskogen og fortsetter videre den bratte kjerreveien 200 høydemeter.
 |
| Opp mot toppen av Dalsmælen |
 |
| Buksvatnet 182 moh |
 |
| Halsen |
Det slakker litt ut, og vi passerer to småvatn før det flater helt ut og vi er fremme ved bilen. Det har blitt en lang natt og en tur på 5.30 timer. Men så har vi ordnet oss kaffeskiver hvertfall....
Tid: 3 - 5 t
Distanse: 10 km
Høydeforskjell: 360 m (680 totalt)
Terreng: Sti, skiltet, kjerrevei, traktorvei, myrlendt, ur, bratte partier, våte partier
små partier med ulendt terreng
