Yttersida

Camp Lofoten

Lofoten blir andre del av våre eventyrlige opplevelser i nord. Etter 9 dager i Vesterålen etablerer vi vår andre basecamp på Ørsvågvær / Sandvika Camping i Kabelvåg, Vestvågøy.  Fra basecamp drar vi på goturer til hele Norges lange arm fra Vestvågøy til Moskenesøya. Vi får et bredt bilde av hva Lofoten består av, men blir langt fra ferdige.

Del 9: Yttersida

Vi har vært bilturister og har hatt hviledager i hvert vær vi kunne være i. Lofoten er full av skjulte perler, og landskapet som i utgangspunktet oppfattes som "de spisse toppene", har små paradis i hver vik og krok. Nå har vi bestemt oss for å avslutte vår aktive ferie i Lofoten, og vil gjøre noe annerledes enn tidligere i vårt opphold her: 

"Yttersida" kalles det mest åpne området langs kystlinja på nordsida av Lofoten. Her speiler Norskehavet seg i fjellrekka på stille dager, og knuser speilet i hvitt bølgeskum på de stormfulle. 

Vi har fått finværsdager til Lofoten, og skal nyte en strandtur fra Eggum til Unstad. På kartet ser dette ut som en lett kort strandtur på bare 5 kilometer. Men som vanlig glemmer vi returen og ekvidistanse-strekene. Ettermiddagen blir derfor en hel Gotur utover den nordnorske sommerkvelden.

Oppstart er på rullesten-stranda ved Eggum. Fiskeværet har ca. 70 fastboende, så ikke plag de (!) Bortenfor bygda ligger ett radaranlegg fra 2.verdenskrig. Rundt tårnet har "Snøhetta" dekorert med en rasteplass og servicehus/toaletter. Her er det god parkeringsplass, i motsetning til mange steder i Lofoten. Det vises igjen. Langs parkeringen har mange bobiler rigget seg til for å nyte midnattsola. Det er noen dager for sent, men en langsom solnedgang får de nok nyte likevel. Det er herfra vi starter. Med bobilturistene som tilskuere passerer vi i flott stil mot kjerreveiene, som følger strendene bortover. 

Vi går nå inn i Eggum naturreservat, som er vernet for rullesteinstranda og morenene. Strandlinja er også en del av morenen, men godt utvasket, slik at det bare er rullesteiner igjen.

Heimredalen

Etter å ha passert Heimredalsvatnet, 8 mot, skal vi få oppleve snodig kultur. Her står det en byste av et ukjent fjes, som plutselig står på hodet, når man går rundt den. Snodig kultur der, altså. 

Bortenfor ser vi Kleivneset som vi skal runde før vi når inn til returpunktet Unstad. Fra bysten går kjerreveien over til fin tursti på gresskledd morenerygg og så nede langs stranda. Det er lett å gå her, så vi nyter lavt tempo og fotosessions. 

Snart passerer vi Utdalen, som også har et lavtliggende vatn, bare 13 meter over havet. Fra dette renner det en bekk, og jeg tar sjansen på å fylle flaska. Det er nå utfordringene kommer, og vi skjønner at dette ikke bare er en strandtur. For Kleivneset er skapt for klyving. Vi går kupert mellom store og mindre steiner. Stimerkene er til dels noe utydelige, så logisk sans hjelper. Stiene er gjørmete etter sommeren storbruk, så vi prøver å holde oss unna. Men det er bratt og ikke så lett å navigere oss fram utenom stien.

Vi tar oss frem med klyvetak, og klatrer det lille mest ulendte terrenget, før vi er på normalen igjen, med gode stier over neset.Videre er det nemlig både kjettinghjelp tauhjelp og tydelige stier over Kleivneset. Ytterst på neset er det fyrlykt, som tar oppmerksomheten vår.

En god kilometer før Unstad er det igjen god kjerrevei. Nå ser vi bygda med bare 14 fastboende, og som har blitt et surfeparadis for folk fra hele verden. Denne veien brukes nok som driftevei, for her går sauer på beite, tamme nok til å hilse på oss. Det er en ekte idyll over øyeblikket. Fantastiske omgivelser, stillhet og ro, med lyden av havet som skvulper nede i fjæra.

Unstad

Vi ser at klokka begynner å bli sent. I dag har vi egentlig bare planlagt en kort middagstur. Men imponeringen tar oss og tiden, så det er klart for mat. For lenge siden....

Vi finner ei grillhytte en kilometer før Unstad, og setter i gang matlagingen. Det er wok på menyen i dag, og jeg setter i gang gassapparatet med en gang. Det viser seg snart at gassen er oppbrukt. Vi har hatt for avanserte middager som har tatt for lang tid, og nå er det tomt. Men heldigvis er det en grillplass vi har funnet oss. Vi er i skog og tar til å lete etter tørre kvister rundt plassen. Etter en liten oppsamlingsrunde fyrer vi opp bålgrillen, og begynner matlagingen igjen. Det blir wok i dag. Dagen er reddet. 

Klokka er kveld når vi starter på hjemturen. Det gjør ikke noe. Vi er i nord, og kvelden merkes ikke noe særlig. Men selv her får vi kveldslys på veien hjem, og bruker god tid tilbake. Langs veien har sauene trukket mot morgenene, og lagt seg fint til i kveldssola.

Middels

Tid: 3t t/r

Distanse: 12 km t/r

Terreng: Kjerrevei, steinrøys, tursti, ett kort parti ulendt terreng

Festvågtind

Camp Lofoten

Lofoten blir andre del av våre eventyrlige opplevelser i nord. Etter 9 dager i Vesterålen etablerer vi vår andre basecamp på Ørsvågvær / Sandvika Camping i Kabelvåg, Vestvågøy.  Fra basecamp drar vi på goturer til hele Norges lange arm fra Vestvågøy til Moskenesøya. Vi får et bredt bilde av hva Lofoten består av, men blir langt fra ferdige.

Del 8: Festvågtind

Henningsvær

Henningsvær har vært et viktig fiskevær siden 1700-tallet. I tillegg har det blitt en kultplass for fjellklatrere, kunstnere og har blitt et yndet turistmål. To bruer og noen moloer innenfor ligger fastlandet og Festvågen, der dagens turmål er. Veggene rundt Festvågtinden benyttes til klatring, som mange vegger i dette området. Vi skal klatre på Goturens nivå, og følge en bratt sti til toppen på 541 moh. 

Det er en vakker dag. Sola står på blå himmel, og varmen kjennes mer enn tidligere, denne nordlandssommeren. Langs veien er alle parkeringsplasser og møteplasser fylt opp av turister. Men noen hundre meter fra stistart finner vi en lomme, og parkerer med dårlig samvittighet. For det er dette som er et av de store turistproblemene i Lofoten: Trange veier og for få parkeringsplasser.

Turen starter mellom kampesteiner og kratt, og retningen kan være litt forvirrende i starten. Det er nok mange klatrestier i hytt og pine. Men ikke verre enn at vi finner veien oppover. Etter litt klyving over stein fortsetter stien bratt opp i ura, men nå på bedre og tydeligere stier. Disse stiene er fulle av jord, så på våte dager er det nok rimelig sleipt her.

Det er folksomt oppover mot tinden i dag. Vi går i kø og møter mange på vei ned. Turister er turister, og skovalgene variert. Tydelig at ikke alle er vant med norske stier. I veggen ser vi et klatrelag som utfordrer seg på vanskeligste vei opp. Beundringsverdig, men ikke fristende. Vi har det bratt nok.

Den første kneika er en stigning på 190 høydemeter, og fører oss opp til Heiavatnet, hvor folk bader i dag. Det er nok fristende med et bad, men vi setter oss for oss selv på kanten og ser på utsikten heller.  Her tar vi en liten pause, før vi fortsetter. 

Heiavatnet

Det er mulig enda brattere opp Urviklia, som er ei li opp i ura i vika. Det må til mange puste og drikkepause oppover, og vi blir også forhindret av en slående utsikt over Henningsvær og Heiavatnet.

Vi blir heller ikke skuffet over å komme opp på eggen. Som andre toppturer i Lofoten ender bakken med kanten av et stup på andre siden. Vi er "på det spisse fjellet" i Lofoten. Igjen. Det er en fin kant bortover mot toppunktet, men ikke avskrekkende. Brede stier, og et par klyvepartier skremmer oss ikke, og etter å ha trukket kølapp 58, kan vi også komme oss opp til varden, og ta noen kjappe bilder.

Festvågtind 541 moh

Nede i bakken hører vi helikopter, og ser snart et redingshelikopter sveve over bratta i den nederste ura. Det er tydelig at det foregår en redningsaksjon, og vi blir i ett øyeblikk forvandlet til skuelystne. Men etter kort tid er dramaet over, og klatreren som ble hentet ned overlevde. Vi har mer drama i vente, for nå skal vi komme oss ned bratta.

Bakkene nedover er en nytelse. Det er nå øynene åpner seg for den vakre utsikten, og vi har ingen behov for å sette fart. Likevel er vi snart nede ved Heiavatnet igjen, og får behov for å kjøle av beina. Der blir vi sittende en stund og nyte en varm ettermiddag. Noe det ikke har vært mange av i sommer.

Etter å ha kommet oss ned fra fjellet, skynder vi oss ut til Henningsvær. På klatrekaféen ble jeg nemlig i går lovet en kanelbolle, siden de var tom. Og den har jeg ikke tenkt å gå glipp av i dag...

Middels

Tid: 3- 4t t/r

Distanse: ca. 3km t/r

Høydeforskjell: 540 m

Terreng: Steinur, fjellstier, noe løst, bratt, sleipt på våte dager

Høgskrova

Hattvika. Bak:Høgskrova 259 moh

Camp Lofoten

Lofoten blir andre del av våre eventyrlige opplevelser i nord. Etter 9 dager i Vesterålen etablerer vi vår andre basecamp på Ørsvågvær / Sandvika Camping i Kabelvåg, Vestvågøy.  Fra basecamp drar vi på goturer til hele Norges lange arm fra Vestvågøy til Moskenesøya. Vi får et bredt bilde av hva Lofoten består av, men blir langt fra ferdige.

Del 5: Høgskrova

I går campet vi med telt på en strand i Lille-Duken på Skrova. En idyllisk kveld med midnattssolstemning og bålkos ligger bak oss. Denne morgenen våkner vi til solskinn og en mild bris.

fremst: Duken og Hattvika, bak: Skrovsvedet og Lille-Molla

Vi har planer om å padle over Skrovsvedet til Lille-Molla, som ligger høyreist i utsikten vår, men er litt forsiktige med bølger, så vi tar oss en god frokost, og diskuterer mulighetene. Vi bestemmer oss for å avvente distansen til i ettermiddag, og heller ta en liten topptur til Høgskrova, fjellet på øya.

Denne gangen pakker vi ikke sekk, men tar en vannflaske i handa og spaserer først mot Glampingen og beskuer dette nye fenomenet.

Glamping Skrova

I berget ser vi turister vandre på noe som må være en sti, så vi går opp dit og følger stien inn til Hattvika. Langs stien har multer blitt modne, og forbauset av at de ikke er spist opp, spiser vi de opp.

I Hattvika er det et gammelt småbruk som tilsynelatende er en fritidseiendom nå. Fra gården er det grusvei mot Kløvan, og sivilisasjonen. Nå følger vi grusveien nesten til endes, før vi ser skilting mot turløypene på øya.

Høgskrova

Fra grusveien tar vi av inn på en god tursti. Snart passerer vi et vannreservoar, som tross regulering ligger idyllisk i mellom løvtrærne.

Vi krysser lysløypa ved Fagervollan og begynner klatringen. Her på Skrova har de utstyrt motbakkene med tau, som letter flyvingen over kampesteinene opp lia. For de fleste gjør nok dette turen overkommelig.

Bakken tar oss ca. 20 minutter, så er vi på et fantastisk utsiktspunkt, bare 259 moh. Vi ser nesten hele Lofotveggen, og den tydelige Vågakallen reiser seg vest for Svolvær og Kabelvåg. Rett nedenfor oss ligger det koselige fiskeværet på øya... "Været"

Været

Når vi kobler på røntgensynet kan vi også forestille oss Henningsvær. I øst ser vi inn mot Vesterålen, men det er Lille-Molla som stikker seg ut i fleisen vår, og det er dagens padlemål, som vi skal komme til senere på dagen.

Duken

Vi ser også rett ned på Duken, der vi har telt og kajakker liggende, og begynner å planlegge veien ned. Etter en samtale med kjentmenn, forstår vi at vi fint kan gå ned den bratte stien på andre siden av toppen. Dette betyr at vi får en rundtur i dag. På vestsida a Skrova ser vi Nautøya naturreservat som er fredet for å bevare landskap og fugleliv.

th. Nautøya Naturreservat

Vi fortsetter ned bratta mot Hattvika, og kommer fort ned på grusvei igjen. Suksessen inspirerer til enda mer tur. Nå går vi tilbake på grusveien og tar av inn mot Skjevik, hvor vi kan følge stien til Glampingen og videre til vår egen strand i Lille- Duken.

The beach

Dette blir en fin korttur, før vi tar lunsj og er klare for flere padleopplevelser...

Enkel / Middels

Tid: 1-2 timer rundtur

Lengde: 4,5 km runtur

Høydeforskjell: 260 m

Terreng: grusvei, fjellsti, stort sett tørt, delvis bratt