Rotsethornet

Rotsethornet er det nærmeste fjellet til Volda sentrum. Her befinner jeg meg en sen augustdag, og med strålende vær klarer jeg ikke å la vær` å gå på gotur. Rett etter dagens forpliktelser stikker jeg ut. Med mangel på bil må jeg ta første etappe på asfalt og bruke en halvtime fra hotellet til tunnelåpningen på Nygarden, hvor jeg finner skiltet sti til topps.

Kolsethola

Frem til Kolsethola er det gruset veg, og ca 100 høydemeter. Det er en fin familiær plass med utsikt over Volda. I dag er plassen okkupert av de familiære så jeg starter oppstigningen mot hornet.

Det er svært bratt opp de første 250 høydemetrene. Stien er god å gå på, men enkelte plasser må jeg klatre på berget. På disse stedene er det slått inn jernsteg og lagt ut kjetting, så klatreturene går fint selv om det kjennes luftig. Når jeg ser ned er det som om hustakene er rett under føttene på meg. Men for det meste er det trær som sperrer utsikten, så pulsen kommer bare av at det er slitsomt....

Jeg kommer meg opp til Aksla, 400 moh. Der er det noe slakkere stigning gjennom småvokst løvskog. Men jeg skal snart i bratta igjen for foran meg ser jeg den siste "veggen".

Jeg får igjen føle på hvor bratt det er, den siste bakken til topps. Hele fjellsida stuper ned mot fjorden både på venstre og høyre side. 

Jeg fortsetter ivrig mot toppen og ser flere store varder oppe på fjellet. Disse er kanskje laget for å vise gode utsiktspunkt, men jeg styrer mot toppvarden på 649 moh. Etter en times klatretur er jeg på toppen og kan nyte medbrakt senlunsj. For det har blitt ettermiddag og sola skinner mykt på meg her oppe. Ikke et vindpust er å se...

Men det er sent i august og det lønner seg å komme seg ned før sola. Jeg har planlagt rundtur og skal nå følge ryggen bort til Nonstuva og ned gjennom Litledalen. Det er nydelig å labbe over ryggen. Tørt i bakken og høst i lyngen, med sunnmørske alper som bakgrunn og fjorden som skjærer mellom.... Norge, ass...!

Instehornet er 4 meter høyere enn Rotsethornet, så jeg gir den ikke mer oppmerksomhet enn at jeg passerer fint. Nedenfor stuper Torskegjølet 600 meter ned til fjorden, men her på ryggen er det fint å gå.  

Torskegjølet

Jeg kommer snart ned til Nonstuva der jeg kan se hva jeg har foran meg. Litledalen er skyggenes dal på kvelden, så jeg går forsiktig frem til jeg ikke kjenner solstrålene lenger.

Nonstuva

Dalen er delvis bratt, men på gode stier og enkelte partier med kjetting og tau. Men det er en mørk skygge over dalen, så kamera legger jeg i sekken. 

Noen hundre meter ned i skogen kommer jeg til en skogsvei. Denne følger jeg et par hundre meter og kommer til grusvei. Grusveien følger jeg hele veien tilbake til Nygarden. 

Fra jeg kommer på skogsveien er det 4,5 km tilbake til hvor jeg startet. Men på grusveier og med lite utsikt over Rotevatnet, blir denne siste delen ganske ensformig i forhold til resten. Da er det bare å finne frem Pokemon Go, så har jeg litt underholdning.

Men så avsluttes kvelden med en siste solstråle, rett før jeg kommer til bebyggelsen, og da må kamera frem igjen for å fange det siste øyeblikket av en nydelig kveld på tur i Volda. Rundturen fra stistart tok ca. 3 timer. Fra hotellet måtte jeg ha en time ekstra t/r.

Krevende

Tid: 3 t rundtur

Distanse: 9 km rundtur

Høydeforskjell 580 m / 640 m totalt

Terreng: grusveg, skogsstiene, via ferrata, berg, fjellsti, svært bratt, tørt

Hustveitsåta fra Jonegarden

Jonegarden

Goturlaget var på Hustveitsåta første gang i 2014.  Tanken var å gå dit en annen gang fra Jonegarden. Så gikk det 8 år da, og nå står vi her på Jonegarden, klare for en lang dag på tur. Jonegarden ligger på Hustveit og har har noen bygninger som er 200 år gamle og mer. Gården er en del av Ryfylkemuseet, og åkrene rundt garden er vernet fordi de ikke er utsatt for hverken maskiner eller kunstgjødsel. 

Det driter vi litt i, for vi har en lang dag foran oss. Turen fra Jonegarden er 8 km hver vei, og stigningen er på over 1000 meter, så det er bare å sette i gang. Fra parkeringsplassen vandrer vi stille forbi Jonegarden og opp en bratt skogsvei til en fager dal som heter Fagradal. Det er effektive høydemeter får vi fortsetter gjennom løvskog opp til 400 moh. der det er en løe / gapahuk med navneskiltet Eikelauvet. Her oppe fosser Hustveitelva nydelig nedover.

Eikelauvet

Hustveitelva

Vi fortsetter bratt og sørpete videre opp til Vårstølen gjennom skog og myr, før vi kommer til en bru som tar oss over elva ved Vårstølvatnet. Her oppe åpner landskapet seg, og vi ser rett bort på en skjeggete foss som kalles Gofaskjegget, og ser ikke verre ut heller.

Vårstøl

Gofaskjegget

Nå vender vi nordover og gradvis bratt opp Øykjakleiva. Mye tyder på at det en gang var en del eik her opp i lia, skal man vurdere ut fra navnene. Men vi ser ikke en eneste eik, bare bjørk. Etter kleiva flater det litt ut, - inn mot Stølsvatnet, og vi går langs en naturlig elvekanal og over ei bru som er navngitt "Stokkjen".

Stokkjen

Nå er det ikke lange biten inn til Hustveitstølen. Det er en gammel støl som ligger et par steinkast fra Stølsvatnet. Men det tar litt tid innover. Godama finner blåbær overalt.  Med litt bærplukking og litt sørpevassing somler vi oss inn til stølen.  

Lenger opp i lia ligger Jonestølen, som er driftet av Friluftsrådet Vest, med åpne dører og gratis overnatting. Vi stopper derimot her nede på Hustveitstølen der vi finner noen tufter å sitte på for å steike oss et par burgere og medbrakt tilbehør. 

Hustveitstølen

Jonestølen

Etter middagspause fortsetter vi videre opp bakkene mot Øvrastølsvatnet. Den ivrige elva fosser ned fra vatnet med et 150 meters fall, og bruselyden følger etter eoss helt opp til vatnet. 

Stølsvatnet

Det store vatnet fanger en del vind. Men vi går i le ved foten til Bjørnaskornuten og frem til en ny bratt bakke som kalles Øvrastølsheia. Midt i bakken finner vi et stikryss, og kjenner osss igjen, for her er det like langt til Svandalen som til topps. Vi har 2,5 km igjen.

Øvrastølsvatnet. Hustveitsåta t.v.

Stien fortsetter på en hylle ca. 150 meter over vatnet, så kommer vi inn i en kløft hvor enda elv fosser nedover i like mye fall. Her går vi på smale stier opp siste delen av kløfta og opp mot Storavatnet 857 moh. 

Ved Storavatnet

Siste delen av turen kjennes ganske drøy. Det er ikke så bratt oppp mot Hustveistsåta, og det er fine stier og svaberg på veien opp, så vi har ikke noe å klage på. Noen små bratte partier skremmer ingen, men det tar litt tid den siste biten. Selv uten stopp bruker vi en time opp til toppen.

Varden 1187 moh ligger på en kolle på toppen av fjellet. Det finnes ikke le for vinden, og i dag blåser det friskt, så vi tar det obligatoriske bildet og skynder oss ned igjen. 

Toppunktet ligger på en kolle på toppen av fjellet

Hustveitsåta 1187 moh

16 km og 1000 høydemeter merkes. I tillegg er det svært fuktig i stiene etter alt sommerregnet i år. Når vi kommer tilbake til parkeringsplassen er vi godt slitne, men full av inntrykk, for denne ruta til Hustveitsåta var veldig fin og i variert landskap. For en roligere tur, anbefales gratis overnatting på Jonestølen.

Meget krevende

Tid: 8-9t t/r

Distanse: 16 km t/r

Høydeforskjell: 1000 m

Terreng: Kjerrevei, skogssti, fjellsti, våte partier, jevn stigning, bratte partier