Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Telemarkskanalen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Telemarkskanalen. Vis alle innlegg

mandag 6. juli 2020

Rui og Eidsborg

Telemarkeringen

Gamle Telemark er et av våre mest innholdsrike fylker,  fra høye fjell og vidde i nord,  dype daler i vest og nydelig skjærgård i sør. Innholdsrikt er det også på kultur, med skihistorie, byggeteknikker og vår eldste industri her til lands. Et Norge i miniatyr. Verdt å oppleve. 
For 8 år siden markerte vi nordfylket med høye fjell og vide vidder. 
I årets sommergotur reiser vi rundt og markerer store deler av Vest-Telemark,  fra padling gjennom Telemarkskanalen, til fjellturer og andre padleparadis.

Del 5

Rui og Eidsborg

Vi har flyttet basecamp til Kviteseid. Her parkerer vi campingvogna på en bobilparkering og er snart i gang med å planlegge neste tur. Vi har flere ganger hørt om Lårdalstigen, men etter å ha bladd igjennom 10 brosjyrer er det andre ting som vi blir interesserte i:

Rui-jentene var et kortvokst søskenpar som bodde oppe i lia ovenfor Dalen i Tokke. Disse fikk bred oppmerksomhet for sin nøysomme og enkle naturlivsstil på fjellgarden Rui. Etter deres død på 60-tallet har de blitt levende legender og kanskje de siste som levde på gammelt vis i Telemark.

Vi skal følge stien fra Dalen opp til garden, fortsette opp til "brynesteinsbygda" Eidsborg, telte i området, for så å gå Lårdalsstigen dagen etterpå. 2-dagersturen er på til sammen 21 km med tung sekk. For å få til dette parkerer vi bilen i Lårdal, og kommer oss atter en gang med kanalbåten Henrik Ibsen inn til Dalen. Den er forsinket i dag, så vi får en senere turstart enn først regnet med.

Henrik Ibsen kommer til Lårdal
Stien starter 500 meter fra brygga. Den går bratt oppover med med mange avsatser, men er pusset opp med Sherpa-trapper, så det er likevel en lett tur opp til Rui plassen. Vi har både bolig, lintøy og klær for en 2-dagers tur, så det er tungt nok likevel.






Oppe ved Rui står garden som den gjorde da søstrene forlot den. Her er det laftede bygninger i et søtt lite tun på fjellhylla. Historien suser gjennom trærne, og nede ser vi Bandak, som vi har erfart fra padlingen tidligere.




Det er folk på garden. Kunstneren Åsmund Haukelidseter har overtatt gården etter Rui-søstrene, men det er ikke tilfeldig. For familien hans var nærmeste nabo til søstrene, og overtok gården etter deres bortgang. Her har Åsmund innredet atelier i det gamle stabburet, samtidig som han og familien ivaretar gården. Et overraskende og spennende møte.


Vi har bare gått 1,5 km og må videre. Henrik Ibsen var forsinket i dag, så vi kom sent til Dalen, og nå har det allerede blitt kveld. Veien videre går mot Eidsborg, hvor det ligger et historisk steinbrudd. Her ble det utvunnet brynestein frem til "bruk og kast generasjonen" arvet jorden.




Stien opp dit går gjennom tett skog, på en gammel ferdselsveg og noe inn på skogstier. Stien går litt opp, ned bort og frem, og forvirrer retningssansen, men etter 1,5 time er vi oppe i den nedlagte bygda. Her er det Vest-Telemark Museum som har hentet inn laft og tømmerhus til et bygdetun. Ved museet står også ærverdige Eidsborg stavkirke, og Norges eldste bevarte lafthus fra 1300-tallet.



Men det skumrer fort i bygda, og vi har 2 km ned til stistart Lårdalstigen. Vi trasker nedover på asfalt, og skynder oss inn i naturopplevelsen igjen. Bare 700 meter fra hovedveien finner vi teltplass på den andre Rui (Rue står det på kartet) der det er et like gammelt småbruk, forlatt og ensomt. Helt perfekt for en teltovernatting.


Rui (Rue)
Vi er glade for at vi rakk opp hit, og manner oss opp for en betydelig mer krevende tur, - ved å sove.


Middels
Tid: ca. 3 timer i rolig tempo
Distanse: 7 km
Høydeforskjell: 500 m
Terreng: Gangsti, kjerrevei, sherpatrapper, skogssti, asfalt, våte partier, bratte partier


lørdag 4. juli 2020

Telemarkskanalen dag for dag

Telemarkeringen

Gamle Telemark er et av våre mest innholdsrike fylker,  fra høye fjell og vidde i nord,  dype daler i vest og nydelig skjærgård i sør. Innholdsrikt er det også på kultur, med skihistorie, byggeteknikker og vår eldste industri her til lands. Et Norge i miniatyr. Verdt å oppleve. 
For 8 år siden markerte vi nordfylket med høye fjell og vide vidder. 
I årets sommergotur reiser vi rundt og markerer store deler av Vest-Telemark,  fra padling gjennom Telemarkskanalen, til fjellturer og andre padleparadis.

Se Telemarkskanalen på en halvtime:



Telemarkskanalen Lunde-Ulefoss

Telemarkeringen

Gamle Telemark er et av våre mest innholdsrike fylker,  fra høye fjell og vidde i nord,  dype daler i vest og nydelig skjærgård i sør. Innholdsrikt er det også på kultur, med skihistorie, byggeteknikker og vår eldste industri her til lands. Et Norge i miniatyr. Verdt å oppleve. 
For 8 år siden markerte vi nordfylket med høye fjell og vide vidder. 
I årets sommergotur reiser vi rundt og markerer store deler av Vest-Telemark,  fra padling gjennom Telemarkskanalen, til fjellturer og andre padleparadis.

Del 4

Telemarkskanalen: Lunde - Ulefoss

Vi har hatt en god natt på kanalcampingen i Lunde, og gjør oss klar for siste etappe av Telemarkskanalen. I dag kjører vi bilen ned til Ulefoss, og tar den minste kanalbåten "Telemarken" tilbake til Lunde. Denne båten snur ved Lundeslusene, og passer fint inn i programmet vårt. Dermed får vi også beskue slusene oppover. Det er ikke uten grunn at man ikke kan sluse oppover med kajakk...

Kanalbåten "Telemarken" i Ulefoss sluser


Tidlig på ettermiddagen er vi klare for å padle fra Lunde. Nedenfor slusene er det en fin plass å legge ut med kajakk, og vi kommer oss fort på vatnet.

Lunde sluser
De første kilometerene er et stille og bredt elveleie helt ned til Nomevatn fuglefredningsområde. Vatnet har også gitt navn til kommunen vi padler inn i. Ved vatnet er det tilrettelagt for camping på Nomestranda, men vi er ute på en ettermiddagstur, og klarer oss uten utstyr i dag. 

Lunde

Lia
I forhold til de første dagene er det en enkel strekning ned til Nomevatn, på speilblankt vatn med en svak strøm som knapt driver oss fremover. Straumen er som en lang innsjø å regne. Den er bred og oversiktlig, med kultivert landskap langs breddene. 

Nomevatn 
Den stor naturopplevelsen får vi når vi padler fra Nomevatn og inn i Apalnesfjorden. Apalnes er en halvøy som strekkes seg ut i Straumen. Apalnesfjorden er sammen med Nomevatn kunstige innsjøer og ligger opp til 2 meter over sine naturlige høyde. Under oss har vi en tidligere foss (Steinfossen) og merker at den ujevne bunnen lager en del malstrømmer. I dette området er det nydelige furukledde berg og Kittelsen kunne like godt ha formet landskapet til tusser og troll. Vi former bare små hekkbølger, og kaller fram Nøkken. 

Steinfoss



På østsiden av halvøya ligger Apalnes brygge, som er er friområde. Langs breddene er det flere plasser tilrettelagt for camping, og noen steder er det også bygd gapahuker for overnattingsgjester. 

Apalnes-brygga
Fricamping ovenfor Vrangfoss
Kanalen videre smaler seg inn mot Telemarkskanalen smaleste parti. Her er det berg på begge sider, så vi er glade for at siste turistbåt har passert. Vi kommer nå til Vrangfoss, det største sluseanlegget i Telemarkskanalen. Her skal vi sluses gjennom 5 kamre, og senkes hele 23 meter.

Vrangfoss
Vrangfoss sluser




Det tar en god time før vi kommer ut av kamrene og kan padle den smale passasjen videre og ned til Eidsfoss sluser, som ikke ligger langt unna. Dette blir de siste slusen vi skal gjennom på denne 4 dager lange padleturen fra Dalen. 



Siste del av turen går igjen på snill og brede strømmer mot Ulefoss, hvor vi er i mål etter 81 km padling.

Ulefoss
Ulefoss, 81 km tilbakelagt fra Dalen
Vi velger å slutte av i Ulefoss, da strekningen videre til Skien har mer bebyggelse, betraktelig mer bil og båttrafikk, og dermed ikke blir samme naturopplevelsen som det vi har hatt fra Dalen og hit. Det ville også blitt en lang, eller to dagsetapper de siste 4 milene til Skien. I Norsjø er det noen anerkjente leirplasser, men de er sannsynligvis allerede opptatt. For vår del har vi villere ting å markere...

Telemarkskanalen har vært en nydelig opplevelse i natur og med mye spenning, variasjoner i landskap og vannvei. Den har vært mye mer krevende enn først antatt og opplest, spesielt de 3 øverste innsjøene, som er store og uberegnelige. Men denne turen har vært en god oppgradering i kajakk-kunnskaper, så nå tør vi mer enn vi har gjort før. Kajakker oppfører seg veldig fint i bølger også, har vi fått erfare... 

Enkel
Tid: ca. 4 timer
Distanse: 19 km
Landskap: Stillegående strøm, sluser


fredag 3. juli 2020

Telemarkskanalen: Fjågesund - Lunde

Telemarkeringen

Gamle Telemark er et av våre mest innholdsrike fylker,  fra høye fjell og vidde i nord,  dype daler i vest og nydelig skjærgård i sør. Innholdsrikt er det også på kultur, med skihistorie, byggeteknikker og vår eldste industri her til lands. Et Norge i miniatyr. Verdt å oppleve. 
For 8 år siden markerte vi nordfylket med høye fjell og vide vidder. 
I årets sommergotur reiser vi rundt og markerer store deler av Vest-Telemark,  fra padling gjennom Telemarkskanalen, til fjellturer og andre padleparadis.

Del 3

Telemarkskanalen: Fjågesund - Lunde

Vi våkner opp til en vindstille og idyllisk morgen i soveboksen vår. Vinden fra i går har lagt seg, og Flåvatnet viser seg fra sin beste side.Vi er rimelig fornøyde med oss selv etter å ha padlet 31 km i går. Bak oss har vi nå 41 km og foran oss 40 km. Vi satser på å komme frem til basecamp Lunde i dag. Det er  27 km unna. 

Fjågesund


Når vi legger ut fra brygga, må vi nyte stillheten og det speilblanke vatnet. Vi satser på å slippe unna sportsetapper i dag, men er klar over at vinden i ryggen ga bedre fart, så om vi skal rekke målet vårt i dag, kan vi ikke late oss. Vi sikter mot Finnsandodden, og krysser fjorden med godt mot. Det speilblankt vannet gir ingen grunn til omveier.

Flåvatnet
Finnsandodden
Ved Finnsandodden ligger Busettbakken med to små strender og etpar hytter. Idag blir motivet nærmest et symbol på freden vi kjenner inni oss. Livet kan ikke være mer avslappende enn dette. 

Busettbakken
Det er nå et bratt område vi passerer, selv om vannet er flatt. I fjellsidene ser vi et fargespill av mose og lav, og er forundret og imponert over furuas vilje til å feste seg i fjellveggen



Furuas vilje til å bite seg fast
Halvveis i vatnet jeg kjenner meg nummen i bena og vi bestemmer oss for å strekke oss litt. Farten i dag er lavere enn i går, men dagen nytes kanskje enda mer. Vi sikter mot Grimnesodden. Der vi tar en rask landgang.

Grimnesodden
Etter en halvtime er vi på fjorden igjen. Nå er "Victoria" på vei ned kanalen. Vi venter på hekkbølgene og surfer fint over de.

Kanalbåten Victoria


Men nå ser vi en fin strand lenger fremme og sikter mot den. Vi trenger ikke å haste denne dagen, så legger til stranda ved Teigen, etter bare 5 km padling. Vi tar oss en kort middagspause og nyter det fine landskapet. Svaberget og stranda på Teigen stikker uforskammet ut i Flåvatnet, der det ellers bare er li og bratte berg på begge sider.

Teigen





Vi tar ikke lange pausene i dag. Straumen har vært (den 3.) i sikte lenge, og vi styrer rett mot den. Vinden tar seg litt opp, men udramatisk, spesielt med tanke på erfaringene vi har tatt med oss. Etter en liten time er vi inn i den lengste og siste strømmen. Det er i denne strømmen de fleste slusene er, og vi skal overnatte midt i leia.

Kvernbukta

Innerst i Flåvatnet ligger Kårsteinsundet og Flåbygda. Det er som en tjuvstart på Straumane, men regnes som en del av vatnet. Det har ikke oksene tid å tenke på, for de vil bare kjøle ned klovene litt, og synes det er småirriterende at vi bare flyter forbi og hindrer de i å stange eller sparke oss.

Småirriterte okser
Øverst i Straumen den 3. ligger Strengen, som var endepunktet på dampbåttrafikken før slusene kom nede i strømmene. Herfra går Strengenvegen som var den videre veiforbindelsen ned til Ulefoss. 3 km av gamlevegen er bevart og tilgjengelig for sykling. Strengen brygge er nå gjestehavn for småbåter, og tilholdssted for fritidsboliger, og ligger der og idyller seg selv.

Strengen

Strømmen ned til Hogga er til å begynne med stillesigende, og gir oss lite hjelp med fremdriften. Men vi nyter rolig tempo og skuer på gårder og fritidsboliger som ligger langs bredden. Men det har ikke geitene tid å tenke på. De er alt for opptatt med å spise ting de ikke burde, og leter etter junkfood ved piknikbenken.




Et stykke nedenfor Strengen får vi nærkontakt med "Henrik Ibsen" og må passe oss for hekkbølgene igjen.  Hestene tenker vel at Ibsen er gammelt nytt, når vi passerer de, der de sysselsetter seg med gressing og internasjonal hudfarge. Hvilken rase de er vet jeg ikke, men "urnorsk flodhest" er vel ikke langt fra sannheten...

Kanalbåten Henrik Ibsen
Flodhest
Over Hogga sluse er Hogga kraftverk. Noen skilt langs elvebredden advarer oss mot tverrstrømmer, som kan dra oss ned i sluket, sende oss ned i turbinrørene og kverne oss opp for å gi kraftfór til folket. Vi diskuterer om vi vil bli kjøttdeig eller ikke, men kompromisser med at vi trolig unngår de, siden det ikke er nevnt i noen informasjonsblader. Vi har tross alt padlet i frisk bris...

Forbi tverrstrømmene svikter kamera, og jeg får ikke filmet spenningen. Men dette var ikke noe dramatisk uansett. Med dagens vannstand holdt vi oss bare til høyre der tverrstrømmene er svakest. Det er også sikret en del rundt nedløpet til kraftverket, så kan man padle 100 meter, går dette helt fint. Ingen grunn til bekymring.

Hogga sluser 72-65 moh
Ved Hogga sluse skal vi kjede oss litt. Slusene stenger foran nesen vår, og slusevaktene skal passe på Kjeldal sluse etpar kilometer unna. Mulig de overså oss. Vi er jo veldig veldig slanke....

Etter en times venting åpner alle slusene. Ikke fordi vi er lei oss, men noen ganger må man bare tømme seg. Dette er vår debut i sitte i en enorm sluk. Strømmen vil ha oss fremover, men vi stabiliserer oss bak angitt merke. Litt jobbing, og en nytt belte i kajakkpadling. For øvrig helt udramatisk. Etter å ha padlet de 3 store innsjøene på 72 moh, senkes vi ned til til 65 moh. To kamre.




Fra Kjeldal er det ikke flere sluser vi må rekke før stengetid. Kjeldal sluse 3 kilometer lenger nede er stengt for kajakkpadling. Der er det satt opp en elektrisk fiskesperre for å hindre gjedda å spise opp ørret osv. i vatna ovenfor. Vi føler oss uforbeholdent anklaget, men blir dømt til å bruke tralle gjennom sluseområdet. Men det er liksom ikke galt at canadagåsen har linedans på bredden (?!)


Kjeldal sluse
Ved Kjeldal sluse kan man overnatte i telt (fricamp)
Det finnes traller ved slusene
Fine kajakkbrygger ved Kjeldal sluse
Uten ørret i kjeften blir det selvsagt surmuling, men etter en halvtime er vi i strømmen igjen og kan nyte siste del av etappe 3 i Telemarkskanalen. Det er et utrolig rikt dyreliv langs kanalen.

Rikt dyreliv langs kanalen
Nå kommer vi til basecamp Lunde, og padler omtrent rett inn på haugen der vi rigger opp campen igjen. Her legger vi oss ved andedammen og får dyrelivet midt i fleisen.

Lunde kanalcamp
Lunde sluse
And og ladekabel
Vi har hatt en utrolig fin og stille dag fra Fjågesund, og tar nå en lang velfortjent hvil, før vi i morgen skal padle siste etappe til Ulefoss.

Middels
Tid: 1- 2 dager
Distanse: 27 km
Landskap: Stor innsjø, strøm/elv, sluser, eksponert for raskt værskifte i sjøen