Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 13. august 2017

Nok luft på 20 minutter

Fisherman´s memorial

Med min spreke mor på besøk, må vi på en utflukt til. Denne gangen blir det på Karmøy. Det blåser friskt ute, men er faktisk opphold, når vi kjører til Ferkingstad for å vise frem fiskernes minnesten. Det er en spasertur på 5 minutter.


Men turen kan blir lengre, for her er det, som i kveld, overveldende solnedganger. I kveld står sola i flammer, som om det skulle vært midtvinters.


Mamma spaserer med oss i vestavind ut til minnesmerket, og knepper jakka stadig tettere. Det minner meg om sagnet der sol kjemper vind og vinner. Hadde det vært varmt skulle nok vi kastet jakkene alle sammen.


Jeg spør om vi skal returnere. Mamma samstemmer uten å tenke seg om. Det tok bare 20 min å få nok luft. Effektivt….

lørdag 12. august 2017

Blomster til bestemor



Baroniet i Rosendal
Mamma har vært tøff og reist med nattbussen over Haukekli i natt, bare for å besøke oss! Men hun er ikke en slappfisk, og hiver seg med oss på en ettermiddagstur til Rosendal. Det er en drøy kjøretur, til info...
På veien fra Karmøy viser vi frem fjord, vatn og fjell, og det ser ut til at hun nyter det.

For voksne ben passer det best med en utflukt, så noen topptur blir det ikke. I dag er for øvrig Goturlaget komplett inkl. arvinger. Utflukten blir til blomsterhagene på Baroniet. Der er det skiftende vær i ettermiddag, så vi kryper fort inn på kafé og spiser oss fete. Under lunsjen får vi opplyst om at vi har havnet midt i kammermusikkfestivalen, og ser mange rare bedrevitende briter og amerikanske verdensmestere. Men så letter det, og vi våger oss ut i hagen.


Mamma studerer hver blomst og smiler med hele ansiktet, slik hun pleier. Så viser vi madamen tårnet med dammen og drar hjem. Verre er det ikke å få friluft.