Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



torsdag 31. mars 2016

Rundløype Li - Sandve


Vår i luften og jeg må lufte meg en tur. Jeg benytter formiddagen til å kartlegge en runde fra Li til Sandve. Har bare observert denne i mørke, og det er på tide å få utsikt.


Ved Libakkane på Sandve er det plass til å parkere. Derfra opp en bakke til du kommer opp på myrene. Det er god grusvei hele runden, og greit for trillbare hjelpemidler. Midt oppå myrene er det skiltet til Sandve. Opp til venstre så er du på vei tilbake til havs igjen. Sandvevarden ligger på en liten haug rett der borte, men faktisk en av Karmøys høyeste.

Jeg tar en avstikker til høyre og brøyter meg frem på utydelige tier. 109 moh rager det en bergknaus med en Sandvevarden. Her er det fantastisk utsikt over Sandveområdet, marka innafor, og nordover mot Ferkingstad osv.

Sandvevarden 109 moh
Ned igjen på grusveien går jeg raskt videre mot Sandve. Avslutningen på stien går gjennom små marker, ei husgrend og ned til hovedveien. Bare denne delen er verdt turen. Nydelige motiv, spesielt på en vårskjønn dag som denne.


Sandve
Fra hovedveien er det bare å følge noen hundre meter tilbake til Libakkane, hvor bilen er parkert.


Distanse: ca.4 km rundløype inkl. Sandvevarden
Tid: ca.1 t. rundløype
Terreng: Grusvei, kjerrevei, utydelig sti til varden
Vanskelighetsgrad: Enkel

tirsdag 22. mars 2016

Hele bakken til Dyrskar

Gohytta
Det er påske i Svandalen, Sauda. 4 skiglade høner og ei hane har etablert seg på Gohytta. Siste oppgradering av skiløypene har gitt oss gode tråkkede spor nesten helt ned til hytta, og vi tar utfordringen: Hele bakken opp til Dyrskar (!).

350 moh
Vi trenger bare gå 30 meter før vi kommer i godt opptråkkede løyper. Motbakkene, derimot, får vi ikke gratis. Og de varer fra ende til annen. Oppstart er på Gohytta ca.350 moh. Jeg tar på meg fellene, for her ser jeg ikke vitsen med å fiskebene meg 400 høydemeter. Jentene liker seg best i dobbeldans, og tar utfordringen med smørefritt og V-stil.

"Slettå"
Første bakke er opp til "Slettå", ei lita myr rett opp i bakken. I fjor ble det ikke stort lengre enn dette, men i dag er motivasjonen oppe. Det er oppholdsvær, varmt og vindstille i dag. Litt kupert er det frem til skitrekket, så vi taper like mye høyde som vi mister på vei dit. 


Fra barnetrekket ca.360 moh
Etter litt oppovergange, utforkjøring og oppovergange igjen, tar vi en liten sving innom barneskitrekket, før løypene fortsetter fredelig for seg selv inn i skogen. Det er nå vi er på turens bratteste: Askejuvet..

Askejuvet

Men det går overraskende kort tid før vi er oppe ved "Skarvet", en milepæl i oppoverbakkene. Da flater det mer ut, selv om det fortsatt er litt kupert opp til Djuvsbotn 600 moh.


Skarvet 520 moh 

I Djuvsbotn tar hele gjengen en velfortjent rast i bakken. Vi har lite proviant med oss, men en appelsin og litt drikke gjør susen. De voksne diskuterer med tenåringene om tur videre til Dyrskar. Jentene er trøtte, mens de voksne føler seg våkne. Det er riktignok overskyet, men helt vindstille og flere varmegrader.


Djuvsbotn 600 moh
Det ender opp med at vi skiller lag. Jentene tar utfordringen i nedoverbakkene, mens de voksne stabeister seg opp til Dyrskar, 150 høydemeter lenger opp. Bakken opp går fort og ensformig. Jeg tok av meg fellene på Skarvet, og tynnslitt smurning fra i fjor holder ikke mål opp bakken. Dermed blir det fiskeben helt opp.

Dyrskar 730 moh

Vel oppe i skaret befester damene minnet, og nyter tanken på at de fortsatt er ungmøyer, sprek nok til å bestige 400 meter i motbakke. Så skal det vise seg om de er like gode utforkjørere.....?






Tid: 2-3t. t/r
Distanse ca.7 km t/r
Terreng: Bratt, skiløype, godt merket
Vanskelighetsgrad: Middels

tirsdag 8. mars 2016

Aurei tiner


Det ble en helt vanlig kveldstur rundt fra Mariaskogen til Aureivatnet, og langs kanten til Aureiveien. Retur over myrene og gjennom Eineskor. Kjedelig lys for fotografering, men jeg kan bekrefte at Aurei tiner (!)

Les heller om Aurei i disse loggene

mandag 7. mars 2016

Kveldstur på Sandane


Åkrasanden, eller "sandane" som de kaller den lokalt, er en populær plass å gå turer, kanskje spesielt for å lufte hunden eller seg selv. Den nokså nyetablerte natur -og kulturstien fra Karmøys flotteste strand mot Ferkingstad har gjort ruta enda mer tilgjengelig, og på værflotte dager som dette kan man forvente seg rene køgangen langs stiene mot sør.


Vi var ikke overveldet av folkemengdene denne nydelig ettermiddagen, da vi endelig bestemte oss for å gå tur. Det har vært lenge mellom turene i det siste, men det har sine grunner. Grunner har også Åkrasanden. Fin sand og leiregrunn, som forvandler seg litt etter hver storm. Noen holdepunkter er likevel faste: De fine vikene og den vakre skjærgården ut mot åpent hav.



På dager som dette kan man se helt til Utsira, og bare håpe på at de ser tilbake. Vi derimot, vandret langs strendene. Bløtt lys over berg, gresskledde sanddyner, og asfaltdekkede landsbyveier på veien mot Ferkingstad havn var en nytelse denne ettermiddagen.


Akkurat i det vi nådde vårt vendepunkt, hadde sola dagens endelikt, og ble slukt av skyene i horisonten. Fosforlyset kom godt frem og en vakker skyrekke der ute ble fargelagt av solnedgangen.



Vi vendte tilbake etter solnedgang kl. 18.30 og fikk se horisonten brenne i stadig gulere lys. En etterlangtet frisk tur i nydelig vær som minner oss på at våren kommer snart....






Tid: ca. 1,5 - 2t
Distanse: ca. 6-7 km t/r
Terreng: Tursti, landevei, grusvei
Vanskelighetsgrad: Enkel