Steinfjellet i Olalia

Dette er det tredje Steinsfjellet på Haugalandet som vi utforsker i år. For både på Åkra og i Haugesund er fjellene laget av stein. Nå er det fjellet i Olalia vi skal utforske. Før denne dagen ante jeg ikke at det fantes et steinfjell i Olalia, men turtips og konkurranse fra Friluftsrådet vest lokker oss ut til en ettermiddagstur fra Fjellstøl ovenfor Sandeid.

Vi passerer konfirmasjonen ved skihytta og går opp på grusvei 2 små kilometer til vi møter grusveien fra Oppheim.

Herfra fortsetter vi 2 kilometer til på grusvei over høyrepartiet ved Toska. Så langt er intet nytt. Vi har vært mange turer på denne strekningen, og tenker med oss selv at dette er enda kjekkere på ski. 

Etter nærmere 4 km på grusvei kommer vi til dagens egentlige ekspedisjon: Ved Ongelsvatnet tar vi av til venstre og oppover myrene i et parti som skal vise seg å være ganske fuktig. 

Ongelsvatnet

Ongelsdalen

Etter et par hundre meter krysser vi Ongelsdalen og fortsetter på mer myr. Heldigvis har våren vært ganske tørr, men her oppe er det snøsmeltingen som lager fukt langs leden vår. 

Nå bratter det seg til. Det ligger en del snøfonner i bakkene, og til tider klatrer vi nærmest på fire opp bratthenget. 

Og slik fortsetter vi helt til vi såvidt kommer på berg og kan se varden lenger borte. Nå har vi bare et par hundre meter igjen, så er vi fremme. 

Denne turen går ganske mye på grusvei. Ellers er den ganske fuktig. Vi gikk denne på kveldstid i ganske dødt lys, så heiene viste seg ikke fra sin beste side denne gangen. Terrenget rundt Olalia er lett å gå i hvis man har gode fjellsko som tåler våtmark. Til vinteren frister det å gå den på ski, for da er det enda kjekkere å renne tilbake...

Middels

Tid: 3 t t/r

Distanse: 12 km t/r

Høydeforskjell: 350 m

Terreng: Grusvei, myr, berg, fuktig, bratte partier

Ensomt i Olalia

Så hva skal man gjøre da, når man ikke får lov å dra på hytta, eller på risikable langturer, eller hoppe i fallskjerm, eller ta strikkhopp fra en kløft i Sør-Spania? Da kompromisser vi, og tar en skitur til nærmeste sted med snø: Olalia. Vi har vært i området mange ganger, og selv har jeg vært i løypene to ganger i vinter. Olalia føles nært nok til å kun utsette vårt eget sykehus, så vi er trygge på at vi ikke gjør noen utrygge. I dag har vi lyst å gå lengre enn Olalihytta. Vi har lyst til å søke leden mot Løkjelsvatnhytta, selv om vi ikke tror vi kommer helt inn dit.

Værvarselet har skrytt på seg godvær og mye sol, men lyver. Vi kommer frem til parkeringsplassen ved Oppheim, og det er overskyet med litt vind og tunge nedbørskyer i horisonten. Det er ikke lenge siden vi var i området, men mye snø har tint siden sist. Vi må derfor labbe oppover veien noen hundre meter før vi tar på oss skiene.

Det er ensomt i Olalia i dag. Normalen er at det står tett i tett med biler på parkeringsplassen, og at men nærmest går i kø de 5,5 kilometerene inn til hytta. Men i dag er det bre én bil å se; vår egen.

Toska

Føret er tynt men fint opp bakkene forbi Røde kors hytta og opp på fjellet ved Toskatjørnet. Der oppe har både sol og vind hjulpet våren frem og det er flere partier vi må gå langt ut av sporet for å kunne traske på ski. Men vi får en sammenhengende skitur helt frem til hytta likevel.

Nansen må nøye seg med bar bakke

Det er kraftige skyer som truer oss i alle ender, og vi ser lite håp om godvær i dag. Vi tar en tenke - og matpause på Olalihytta og kjenner litt på kulden og fuktigheten. Det er ikke vær for ekspedisjoner i ukjent terreng, så vi bestemmer oss like godt for å snu, og si oss fornøyd med kanskje årets siste skitur...

Middels

Tid: 2-3 t t/r

Distanse 11 km t/r

Høydeforskjell: 150 m

Terreng: Oppkjørte løyper, bratte partier

Fjellstøl

Vi har fått skiabstinens etter fjorårets fattige skivinter og årets snøfattige nyttår. I dag finner vi et ettermiddagsmål for skitur. Vi krysset området ved Fjellstøl på en av våre fineste skiturer i 2013, men nå har vi bare en ettermiddag til rådighet, og bruker skistadion som utgangspunkt.

Fjellstøl

Fjellstøl er et interkommunalt samarbeid. Her er det lagt opp til ski og ake-aktiviteter for Haugalendingene. Løypekjørerene er ivrige på å kjøre opp løypene, og melder status på Facebook så ofte de er der i vintermånedene. Det er dermed oversiktlig og greit å finne ut hvordan forholdene er, før man tar den timelange kjøreturen fra tettere strøk. Stølen ligger noen kilometer opp dalen fra Sandeid.

Vi har lagt akebrettet på loftet og går på ski i dag. Dette er fine lyssatte skispor oppover mot løypene til Olalia, med slakk helling som er overkommelig for uerfarne skigåere. Dermed tar det ikke lang tid før vi må bestemme oss for lengden på turen.

Men siden vi er sent ute, tar vi det med ro og lar oss ikke stresse av hovedmålet. Vi setter oss like godt på en snødekt rasteplass og nyter et enkelt måltid, før vi fortsetter i rundløype tilbake til Fjellstøl.

Fra vest kommer det sigende skyer og fortrenger solen, mens det i øst fortsatt skinner på fjellene.

Turen tilbake er lett. Men lite anstrengelse glir vi nedover til Fjellstøl og er ferdig for i dag. i mens går de treningsinteresserte flere runder.....

Enkel

Tid: 30-60 min rundtur

Distanse: 5 km rundtur

Høydeforskjell: 70 m

Terreng. Oppkjørte skispor, lysløype, slakk helling

Med Nansen til Olalia

Jeg tar med Nansen på tur; -de stolte patriotiske skiene mine, kanskje noe småkommunistiske, men fullt ut funksjonelle. For første gang i år skal jeg prøve ut vårt nærmeste skiturterreng her på Karmøy. Det blir en god times kjøretur fra Karmøy til Etne og Oppheim, der hvor man kan betale for parkering digitalt.

Oppheim

Det er på kanten med snømengde, men de ivrige løypekjørerene fra Fjellstøl lar seg ikke be to ganger når noen cm snø faller ned. For det er om vinteren Olalia er mest populær. Og det er derfor jeg er her i dag. Selv om været kunne bydd seg noe mer påskete fram, er det godt turvær.

Jeg vandrer den vante gang, i patriotisk stabil og jevn klassisk stil og lar meg ikke stoppe av verken motbakke eller skaresnø. Kortfeller må skjønne!

Det er mer i nedoverbakkene det butter imot, når fellene bremser farten, og slakke bakker blir som sletter. Så jeg vandrer den vante gang, og glir sjelden. Med jevn fart går jeg opp de første bakkene, og krysser høyden på 500 moh før jeg runder Ongelsvatnet.

Toska

Den nye traseen går mer snøsikkert oppe i fjellsida. Det gir brattere bakker, men med meg som går den vante Nansen-gang oppleves de helt normalt.

Den nye traseen

Ongelsvatnet

Turen inn til Olalihytta er ikke lang. 6 km på ski er som 4 til bens på denne ruta, så snart er jeg nede ved hytta.

I vinterferien og i helger er denne betjent, så de byr på vafler med syltetøy, og jeg tilbringer en "nyt" i hytteveggen. Herfra tar jeg foggelen fly, for å skue terreng slik fogglane ser det:

Middels

Tid: 2-3 t t/r

Distanse: 11 km t/r

Høydeforskjell: 150 m

Terreng: Oppkjørte skiløyper, bratte partier

Olalihytta

Folkerik tur til Olalia

Det var et nydelig påskevær da vi dro ut på skitur til vaflene på Olalihytta. Goturlaget bestod i dag av godama gogutten og meg selv. Parkeringsplassen på Oppeim var helt full, og i løypene var det tett med folk. Året startet med kraftig snøfall, men de siste ukene har det vært mildvær, så de enorme snømassene så vi ikke.  De første 200 meterene var det faktisk bart i løypa.

Føret var ikke til å klage på . Både smørefri og smøreski hadde greit feste i de første oppoverbakkene man må begynne med fra Oppeim. Det var mye barn og snublete haugalendinger i motbakkene. Sant og si var vi ikke bedre selv. Men fremover gikk det, og med litt ekstra motivering nådde vi høyden ved Hest.

Herfra er det flatere, selv om man må en tur gjennom et dalsøkke ved Ongelsvatnet. Det er alltid herlig å komme over tregransa, og se snødekte fjelltopper rundt oss. I sør så vi Lysenuten, som har vært en fristelse et par år, men som vi ikke har tatt oss tid til å bestige.

Lysenuten 812 moh

Etter å ha passert Ongelsvatnet, er det ikke lange biten inn til fjellstova, hvor det alltid er kos. Turen inn tok ca en en time.

I dag var det folkerikt i goværet, og folk satt som sild i tønne rundt hytta. Jeg tenkte at vaffelkøen kom til å bli lang, men her var det effektivisert og raskt kjøpt og spist. I samtale med de frivillige helgevaktene, fikk jeg også greie på at det i sommer kommer til å være betjent på Olalia. Hytta har vokst seg stor, og det satses friskt her oppe.

Men man blir fort kald, og etter etpar vafler og kaffekopper, satte vi opp tempoet og hjemover. Denne veien gikk det mye fortere, gogutten ble mer modig i nedoverbakkene, og godama suste som vanlig 100 meter foran oss, og vant utforcupen,  - sammenlagt..

Det er ingen grunn god nok til å sitte hjemme på en slik fantastisk dag..

Lenke til UT.no- kart

Tid: 2 t t/r

Distanse: 11 km t/r

Terreng: Opptråkkede skispor, flatt, delvis bratt

Vanskelighetsgrad: Enkel