Klauv og Såt

Klauv er tross alt høyeste fjellet (245 moh) i Haugesund kommune. Den er såvidt spist opp av Sveio, men enda verre er det med Såt (229 moh), som ligger helt klemt opp mot grensa. Det er mange år siden Goturen besteg Klauv, men Såt har aldri kommet opp som forslag før. Dette må utforskes. 

Goturen er sent ute for tiden. Dagsverket varer til 20, så vi får bare de siste soltimene til rådighet. Vi kommer oss til Skagstadkrysset på Halseidvegen, og starter opp kl.21. Det går raskt oppover bakkene til Kaluv, gjennom skog, myr og på berg før vi er oppe på den første toppen. Her kan vi skimte ryggen til Såt i motlyset.

Klauv

Stakkestadvatnet, Haugesund, Bokn og regnbyge

Såt

Men soltiden er knapp og vi skynder oss videre mot Såt. Det er dunkelt i det kuperte terrenget, men stien er tydelig og god hele veien til neste topp. Sola har noen centimeter til den forsvinner i horisonten, da vi når toppen lengst borte. Her er det plantet inn en original postkasse i fjellet, for gjesteboka. 

Saats Bibel

Vi skriver oss inn i manntall og returnerer raskest mulig tilbake før mørket overgår lyset.

Middels

Tid: 1,5 t t/r

Distanse: 6 km t/r

Høydeforskjell: 100 m 

Terreng: skogssti, bratte partier, kupert, myrlendt, berg

Ut.no

Den verste stien til Såt

Dersom du ønsker å gå inn i et stygt hogstfelt, lete forgjeves etter merking, vasse gjennom gjørmete myrer og krangle med sinte okser, anbefaler jeg denne ruta til Såt. Herved presenterer Goturen: "Den verste stien til Såt"

Etter beregningen skal vi klare denne turen til solnedgang. Men den anviste parkeringen er stengt og dermed starter man 500 meter lenger borte, enten fra Skåredalen eller fra Bratthammar. Når vi kommer til stistart ved Toskatjørn går det en sti gjennom et idiotisk hogstfelt hvor merkingen stopper etter hundre meter. Jeg prøver å hente frem minnet om en tur i området for 10 år siden og mente det var en sti opp langs bekken. Og der finner vi en gammel sti, med litt steinheller innimellom. Ellers ser det ut som den gror igjen. Det er ingen merking her, så vi lurer på fortsettelsen. 

fortsettelsen

Når vi kommer opp bakken ligger myra godt dyppet i vann. Vi ser antydning til spor bortover og skjønner fort at vi kommer til å bli våte i dag. Det er bare å vasse bortover og unngå de dypeste gjørmehullene. Vi sikter mot nærmeste høyde, for der viser kartet at stien skal gå. Stien er så våt at det lønner seg å ikke bruke den. Nå har vi blitt våte likevel. Lenger borte ser vi en gjerdeklyver, og håper at vi nå skal komme på bedre sti.

Såt i sikte

Vi håper på litt tørrere sti når vi går opp bakken, men her er det enda verre. Bakken fungerer som en foss, og gress og sti er "trøtna" i vann, så alt renner på oversiden. Nå kjenner vi myrvatn opp til knærne. Vi blir litt lei av vassingen og går opp på høyden og til venstre, der bakken blir litt hardere. Her ser vi et tydelig spor og følger denne rundt den lille åsen-

Men så hører vi rauting. Stien forsvinner i beitet og vi går litt opp på høyden for å få oversikt. Der er det en liten flokk storfe nede i bakken. Rett hvor de står er det en gjerdeklyver, og vi forsøker å gå ned dit. Men da hører vi fresing og stamping og skjønner at oksene prøver å skremme oss. Det lykkes de i, så vi finner en alternativ vei over gjerdet, og kommer oss i sikkerhet.

Vi har Såt i sikte, men mellom oss og toppen ser vi nå enda en myr. Det er spor gjennom den, så vi forsøker å komme oss på rett vei. Dette fører til enda en gjørmete vasse-etappe før vi endelig kommer inn på en sti som ser ut til at er i drift. Nå kan vi endelig følge merking og skilting de siste hundre metrene til toppen.

På returen følger vi skilting og merking helt til foten av Store Trongjo, men så leder den i feil retning og det er bare å vasse ned til Toskatjørn over de samme myrene igjen. Idiotisk tur, men den er i et naturskjønt område... Prøv heller denne.

Middels

Tid: 1,5-2 t t/r

Distanse: ca. 5 km t/r

Høydeforskjell: 180 m

Terreng: skogssti, vått, dårlig merket, dårlig skiltet, myrlent, idiotisk sti

Haugesundsmarka sør

Det våres på Haugalandet, og Goturlaget lar seg friste til en tur i Haugesundsmarka. Vi planlegger en rundtur fra Steinsfjellet via Krokvassnuten, Såt og Kringsjåhytta. Dette er en tur i lett terreng, med noen småtopper. Ruta gikk Goturlatet for 8 år siden, men etter det har det skjedd forandringer. Blant annet har starten av ruta blitt gruset, ned til Krokavatnet, og er dermed trillbar.

Ruta er beskjedne 7 km, men med fotostopp og filming tar det oss noen timer. Vi går lett nedover den grusete stien til Krokavatnet og enden av Djupadalen, før vi vender østover mot Krokvassnuten. Det er fint vær, men blåser godt, og har snødrev i lufta.

Steinsfjellet

Fine grusete stier

Krokvassnuten

Fra Krokvassnuten (249 moh) er det milevis med sikt. Her ser vi nord og inn i Sveio. På klarere dager helt til Bømlo og Stord. Resten av nordfylket kan det pekes på i timevis, om man har alle stedsnavn lagret i hukommelsen. Vi gjør dette i edruelighet og gjør oss klar for å gå videre.

Det er etpar andre som lar seg rive med av toppunktet, og de fleste tar vendereis. Vi fortsetter ned i Trodladalane og en liten sving inn i Tysvær for å finne veien til Såt, mål nummer to. Det er flere steder som kunne vært merket bedre, så vi bommer litt på stivalget, og jeg må innse at jeg har mindre enn 8 år hukommelse... Men omsider når vi vårt andre toppunkt, Såt (239 moh). Her slår vi oss ned i le, og nyter en løvebit, sender foggelen opp og beundrer teknologi og natur i skjønn forening.

Fra Såt går vi nå mot Kringsjåhytta. Her blir vi også i tvil om merkingen, og stusser litt, før vi finner en sti over Buafjell og videre over høyden til Kringsjåhytta. Vi er som vanlig litt etter de fleste, og hytta er stengt. Det er overraskende folketomt på hytta, nå som det har blitt ettermiddag.

Rundt Kringsjå har det blitt hugget skog. Sitkagrana som for 50 år siden ble plantet har blitt til irritasjon for fjellfolket, og skal ned igjen, slik at Kringsjå står til navnet sitt.

Det har blitt ettermiddag og de fleste har gått hjem for en bedre søndagsmiddag. Vi tenker snart i samme bane, og tar siste og korteste etappe til Steinsfjellet. Gjennom skogen har snøen lagt seg i bunnen av granskogen og sola slipper ikke til. Avslutningen av turen blir dermed en vinteropplevelse, før vi er ute i sol og vind igjen, og avslutter turen etter en lengre tur enn strengt tatt nødvendig. Men en gotur har da heller aldri vært travel....

Middels

Tid: ca. 2 timer / Opptil 5 timer i Goturtempo

Distanse: ca. 7 km

Høydeforskjell: 100 meter (x3)

Terreng: Gruset sti, skogsti, myrlendt, fuktige partier, berg

Haugesundsmarka

Presten

I dag la vi ut på en ferd rundt Haugesundsmarka, med mål om å gå over 3 topper i Haugesund / Tysvær: Prest, Krokvassnuten og Såt. Et nydelig vær var det, og da vi parkerte på Steinsfjellet skjønte vi at vi ikke var alene i marka i dag. Kanskje lurte det en kjenning i skogen...?

Fra den nederste parkeringsplassen startet vi litt skjevt ut, og endte opp i dyretråkk, før vi skjønte at vi mått lete etter den virkelige stien. Men innen 10 minutter var vi på gode stier og i retning Djupadalen. Vi passerte flere turfølger før nedstigningen mot Djupadalen, og ble passert igjen da vi stoppet for å fange motiver langs stien. Ned mot hovedstien i dalen gikk vi gjennom en glissen skog, som hadde blitt "glisnet" enda mer av en storm, med trær som hadde blit felt idet rota hadde løsnet fra det våte berget.

Snart kom vi ned til Djupadalen, og gikk hovedstien ned til neste stidele, der vi vendte østover og opp  "Skaret" mot sørenden av Krokavatnet.

Djupadalen

Skaret

Skaret tok lang tid i dag. Det var et vakkert lys, med slør av snø som lå på mosekledde steiner, og lyden av den lille myrbekken ga en spesiell stemning. Øverst i skaret hadde vinden fått herje, og felt trær med domino-effekt. Et stort tre lå på tvers over stien, og ga både blikkfang og spenning. Ut av skaret så vi nå Krokavatnet.

Krokavatnet

Trygve Berget

Mens vi tok bilder av åpenbaringen, så vi en skikkelse i kjent tempo og med et kamera hengende rundt halsen. Han nærmet seg raskt, og et kjent fjes med et varmt smil møtte oss. Det var fotoentusiasten og naturelskeren Trygve Berget, som spaserte i sitt "andre hjem". Han hadde parkert sykkelen sin i Djupadalen, og hadde gått Krokavatnet rundt. Han fortalte om turglade mennesker som solte seg i bakkene langs hele stien, og med kjent entusiasme lovpriste han dagen og naturen han befant seg i.

Vi hilste god tur videre, og begynte på nedstigningen til Krokavatnet. Bergene var glatte i dag. Selv med varmegrader i lufta, hadde våte partier iset seg til i skyggene, og vi måtte trå forsiktig nedover. På andre siden av demnningen lyste sola mot oss, og en benk og et tre gjorde stemningen på dette stedet.

Skygger mot nord

Vi gikk videre innover skogen og opp mot Jøtnaheim, en ruin av fornalderen da ungdomsforeningen Haugeund Fjell-lag  dyrket skog på Haugalandet. I gamle dager var det lyngheier og god utsikt mot vest, men beplantingen har sperret utsikten. I dag ryddes det etter beste evne for å få utsikten tilbake, og noe utsikt kunne vi få her på denne gamle foreningshytta som var i bruk frem til 1952.

Jøtnaheim

Etter en kjapp "Wasa" begynte vi klatringen opp mot "Presten". Denne har en karakteristisk varde på to ben, og i dag er det også utsikt fra toppen, selv om trærne vokser seg høye rundt hele toppen. Den er bare 213 moh, så det skal i grunnen ikke mye til.

Presten

På toppen var det folksomt nok, og vi ble ikke lenge før vi vandret mot dagens andre mål: "Krokvassnuten". Denne er høyest i Haugesundsmarka, og ligger i Tysvær. Likevel er det bare noen få hundre meter fra "Presten" og gir en god nedoverbakke og deretter oppoverbakke til markas høyeste topp 249 moh.

Krokvassnuten i sikte

Utsikt mot Lusatjørn,  Stakkastadvatnet og Valhest

Snøbyge over Ryvarden i nord

Turen opp gir god utsikt mot nord, og på toppen får vi god utsikt i alle himmelretninger. I sør ser vi Såt, dagens tredje mål, stikke seg opp, bare 10 meter lavere, men etpar kilometer unna. Etter en fotostopp begynne vi nedstigningen igjen.

Såt i sikte

Mellom toppene ligger Såtamyr, som vi må gjennom. I dag har varmegradene overvunnet frosten, så stiene er rimelig våte der vi går. Det er heller ikke spesielt godt skiltet til Såt, så gps og dårlig hukommelse må frem.

Klatring mot toppen av Såt

Stien opp til toppen, fra denne siden, går opp på østsiden av fjellet. Turen i dag er lang nok til av vi kutter av og går rett opp mot toppen. Det er lavtvoksende kratt i denne bakken, så det går nokså lett oppover. På toppen av bakken, ser vi Såt stikke seg bratt opp fra omgivelsene, og med et lite søkk i mellom oss og toppen, satser vi på å finne stien igjen, og "strake" oss oppover. Såt består av bratte stup på alle sider, så en sti opp er ikke dumt i dag. Vi klatrer opp på vestsiden og dytter litt på månen...

Nå gjenstår bare en transportetappe tilbake. Vi følger planlagt rute over Buefjellet, og til Kringsjåhytta, før vi vandrer de lette stiene tilbake til Steinsfjellet, fornøyd med 4 timer på tur, og like mange topper.

Kringsjå

Tid: ca.4 t rundtur

Distanse: ca.10 km rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels

Terreng: skogssti, myr, kupert, skog, lynghei