Rossafjellet i Tysvær

Denne turen skulle bli en fin oppladning til sommerens langturer, og et pluss i "fjelltoppjakten", men ble alt annet enn forestilt. Det var allerede ettermiddag og vi tenkte at turen skulle ta ca. 2 timer tur/retur

Rossafjellet i Tysvær er på beskjedne 259 moh og ligger i villmarka mellom Sætra og Hervik. Vi så på beskrivelser fra Sandbekken, studerte kart og turtips, og kom frem til et punkt vi kunne starte turen. Dette var alt annet enn riktig, og vi endte opp med utydelige stier, feil skilting, myr, busking, og kartnavigasjon, samt 20 flått hver.. Sånn sett god trening, men i all min frustrasjon glemte jeg å ta opp kamera, så det tok Godama ansvaret for, og bildene i dette innlegget er 100 % hennes fortjeneste. Navigeringen tar jeg æren for selv....

Vi parkerte i enden av veien etter å ha passert Sandbekken, leirstedet og bygdemuseet. For fremtiden er det nok lettere å bare parkere ved stranda og følge veien forbi Tordal gård. Se kartene nederst i innlegget.

Bygdemuseet ved Sandbekken

For oss så ruta vår lovende ut i starten, med gode skogstier etpar hundre meter, før den overraskende vendte i motsatt retning og i måtte tilbake til et stikryss vi ikke skøyte så mye av.  Så gikk vi sørover likevel. Hundre meter inn i skogen ble det overraskende vått, så tørrskodd ble historie....

Tordalen

Stien fortsatte umerket og mer utydelig etterhver som skogen ble mer glissen og mer myrlendt. Vi gikk slakt oppover. Snart var vi midt i myra og prøvde å unngå de verste vannhullene, så vi klyvet opp på noen bergsrubber og karret os langsmed myra til den sluttet, og vi kom inn i skog igjen.

Nå var vi fullstendig avhengig av kartet, men med Bjørnafjellet tydelig i terrenget på vå høyre side, var det ingen tvil om hvor vi skulle gå. Vi navigerte oss til vestsiden av Tordalsvatnet. Her var det bratt ned til vatnet, så vi rundet en liten haug og kom over myrbekken ved et skar. Så rettet vi kursen rett på ryggen av Rossafjellet. Det var bratt skogsterreng oppover.

Midt i bakken kom vi over merking. Denne så gammel og sliten ut, men vi forsøkte os på å følge den et stykke, før vi mistet den, og gikk på kartnavigasjon igjen. Litt lenger oppi bakken fant vi merking igjen, men nå ledet den oss opp på svaberg med glissen furuskog. Så var det ikke mer merking, og vi navigerte oss til toppunktet på egenhand, til vi endte sånn omtrent der.

Her oppe var det oversikt over småberg og knauser, men ikke så mye mer enn det, så vi snudde fort og tenkte vi skulle finne en bedre vei tilbake. 

Nå gjorde vi mer innsats på å holde oss til merkingen, og etterhvert ble stien mer tydelig. Vi endte opp på gårdsveien i Tordal og fikk en kilometers gange ned til Sandbekken. Denne ruta var 1,5 km kortere, og ruta kan du se nederst. 

Off-piste ruta 

Middels/Krevende

Tid: 4t t/r

Distanse 8,5 km t/r

Høydeforskjell: 220m

Terreng: Skogssti, myrlendt, berg, busking, dyretråkk, off-piste, fuktig, kupert

UT.no (off piste)

Lettere rute: 

Enkel/Middels

Tid: ca. 2-3t t/r

Distanse: 6 km t/r

Terreng: Bilveg, grusveg, skogsti, berg, tørt, jevn stigning

UT.no

Andersenhytta

I dag prøver vi ut en en rute som er tilpasser firehjulte, og finner denne korte turen i trimprogrammet "Stikk ut". Ikke det at vi ikke har vært her før, men da parkerte vi på andre sida av vatnet. Nå parkerer vi ved barnehagen, men det er søndag ettermiddag så vi har lov.

Vi triller og traller oss gjennom fine grusveger ned til vatnet, og videre bort til gapahuken "Andersenhytta"

Gapahuken er bygget av velforening, elevråd og andre velvillige. I vika er det en fin badeplass, og fra et berg ut i vika henger det en zipline og en improvisert vannsklie. Men ikke bad her når algeinvasjonen kommer. Den er visst ikke bra for helsa...

Her blir det kaffekos en liten stund, før vi utforsker veien videre. Men i Sandvika har vi vært før, så vi snur og vender tilbake til barnehagen før åpningstid. For da har vi lov.

Enkel

Tid: 30-40 min t/r

Distanse 2,5 km t/r

Terreng: gruset gangveg, småkupert, flatt, badeplass

Ut.no

Private Kiggjafjellet

Kiggjafjellet ligger i Aksdal og er omringet og isolert mellom gardsdrift i alle retninger. Så langt jeg har observert er det ingen naturlig parkeringsplasser, offisielle stier eller innsalg av denne toppen. Derimot er det fine åkre som strekker seg opp til berget, så den ligger der som et fint bildemotiv og frister til oppdagelse når vi kjører forbi.

Vårt oppdrag er å registrere oss i "fjelltoppjakten" som er appen vi nå bruker for å finne nye utflukter og turmuligheter. Vi kjører snikete opp i Helgelandsvegen og rett mot et gårdstun oppe ved foten av fjellet. Der blir vi sjenerte og tar ikke sjansen på noe, før vi møter odelsgutten på gården. Han kan fortelle at det ikke finnes noe sti, parkering eller metoder for å komme seg til topps. Men han ser i nåde til oss og lar oss parkere ved huset sitt, så lenge vi ikke stresser dyrene.

Veien er opp er full av hindringer, så her er ikke turgåere spesielt velkommen. Men med tillatelse fra gårdsgutten har vi god samvittighet, og åpner grinder og porter og lukker de omhyggelig etterpå. Etterhvert kommer vi opp på høyde med toppen, men her er det gjerde med piggtråd, så da ser turen ut til å gå i dass.

Alvanuten

Valhest, Siggjo t.v.

Men lengre oppe på høyden finner vi dagens eneste gjerdeklyver og klyver gjerdet før vi går bort på berg og lyng til toppunktet. På toppen ser vi etpar mils omkrets på Huagalandet og Tysvær, og like nord til Bømlo. Denne turen anbefaler jeg ikke, når både dyr og bønder lar seg forstyrre. Odelsgutten skal likevel bli odlet for sin vennlighet og hjelpsomhet i dag. Ikke gjør dette hjemme!

Mot Stakkastad

Enkel

Storåsen

Jeg trodde nesten dette var en spøk og at jeg lot med lure av at denne åsen er registrert som en fjelltopp. Men vi tok sjansen og gjorde et forsøk på å komme oss opp til toppen. Ved nærmere ettersyn ser vi at toppen ligger rett i leia mellom næring og viktigere næring. Det hele er toppet med et vannreservoar rett ved toppunktet, så noe villmark ser vi ikke for oss. 

Men så er det jo allerede kveld, og tiden er ikke akkurat på vår side, så vi tripper oss fra næringsområdet forbi gassledninger og opp på asfaltert vei til vanntanken oppe på fjellet. Der er det bare en rask svipp på fjellstien bort til en postkasse med 360 graders utsikt i et par mils avstand. 

Enkel

Tid: 30 min

Distanse: 2,5 km t/r

Høydeforskjell: 80 m

Terreng: Grusvei, asfaltvei, fjellsti, jevn stigning, tørt

Ut.no

Ådnafjellet

Ådnafjellet opplevde jeg i konfirmasjonstiden for 11 år siden. Da dro jeg på eGotur midt i forberedelsen og nøt dagen ute i godt vårlig vær. I dag tar hele Goturlaget en befaring i området. 

Parkeringsmuligheter er det lite av. En sving før stistart eller en veilomme etter bakketoppen er vel best, tenker jeg. Vi parkerer i veilommen etter bakketoppen og går 100 meter tilbake til stistart. Stibeskrivelsen er den samme, men opplevelsen kjennes som ny. 

Vi er en måned tidligere på året, så det vintergolde Haugalandsterrenget sitter fortsatt godt i marka. Stien går i et variert vakkert terreng, gjennom beiter, skog og i vannkanten på småvatn. Ved Bårdstjørna er det gode plankebruer som holder oss tørre over de våteste partiene. 

Ellers er det tydeligvis storfe på beite her, for stien er hardt nedtråkket, og til tider gjørmete og hullete. Stien videre langs kraftledningen leder oss opp til topplatået og snart er det nærmest flatt bortover mot varden. Jeg har med skolebolle, som sist, så det blir en kaffepause på toppen før vi returnerer i solnedgangen, som nåe er senere for hver dag.

Les mer om turen i 2014

Enkel / Middels

Tid: 1,5 t t/r

Distanse: 5 km t/r

Høydeforskjell: 90 m (135 m totalt)

Terreng: Skogsti, myrlendt, plankebruer, berg, jevn stigning mot toppen, våte partier

Ut.no

Steinbrutindane

Steinbrutindane ligger over Steinbruvatnet ved Steinbru, som er en grend liggende ved ei steinbru. For oss er Grindafjorden, Skjoldafjorden mer kjent. Neset mellom fjordarmene heter Nes. Området ligger altså i nærheten av ei steinbru på et nes. Så mye for fantasien. Topptur til "tindane" høres nesten ut som en ekspedisjon, men er bare en liten utflukt på 600 meter og 100 høydemeter. Tror vi skal klare det. 

Vi gjør en nervøs parkering ved en gårdsvei, men har allerede funnet en bonde som ga oss løyve. Vi blir instruert til å sette bilen nærme gjerdet og passe på at traktorer kan passere. Så har vi loven på trygg avstand, og kan begynne å gå.

Vi starter over en gjerdeklyver og bortover kjerrevei, før vi tar av opp i skråningen. Vi går midt i et beite, men lemmingen er såvidt i gang og oksene er opptatt med noe av samme tema. Det er lett å tråkke oppover bakkene, men noe sti ser vi ikke. 

Vi havner bare rett inn i skogen og navigerer oppover mot toppen, og ikke lenge etter har vi kommet oss opp på berg og har funnet punktet. Her ser vi både Skjoldafjorden, Grindafjorden og Steinbruvatnet med god margin, og utsikten utover mot Haugalandet er ikke så verst den heller...

Skjoldafjorden og Hodnafjell, Valhest i horisonten t.v.

Steinbruvatnet, Grindafjorden bak

Enkel

Tid: 30 min t/r

Distanse: 1 km t/r

Høydeforskjell: 110 m

Terreng: Kjerrevei, beite, bakke, skog, off-piste, bratte partier, tørt

Ut.no