Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



søndag 1. desember 2013

Advent på Røyningsbu


Turen fra Hillesland til Røyningsbu har vi ikke tatt siden førgoturisk tid. Ja, så må det da ha vært lenge siden! Det er i dag en kald og klar dag med innslag av forbipasserende skyer på Karmøy, og vi tar en svipptur til Karmøys blindvei; Skudeneshavn. Fra Vik og opp dalen går det en gårdsvei opp mot marka, via Kvitamyr og til Røyningsvatnet med hytta si. 

Det er 1. dag i advent og søndag. Dette betyr åpen hytte. Nettopp derfor trosser vi kald bris og vandrer lett opp gårdsveien mot myrene. Det har ikke kommet snø enda til Karmøy, så engene er knallgrønne i vintersola. første bildestopp blir rett opp første kneika...


Opp fra Hilleslandvatnet
Videre flater det litt ut, før vi går en slakk stigning mot Kvitamyr. Det er gode grusveier å gå på, helt til vi kommer til ei grind og ei lita løe. 


Herfra har mange dagers regn gjort eng til våtmark. Vi hopper over de verste gjørmehullene og kommer snart opp på berg, og litt tørrere kjerreveier. Nå kan vi se ned hele dalsøkket, og havet sør for den. På veien innover møter vi på flere familier. De forteller at det er grøtfest og familiedag på hytta. Vel, vel! 


Oppe på myrene fortsetter kjerreveien like inn til Røyningsbu. Disse kan fort bli våte og gjørmete, men her er det nå gjort en innsats for å tørrlegge de verste hullene, slik at vi får hoppe fra grusflekk til grusflekk, til vi når skogen ved Røyningsvatnet. Her har veiene blitt drenert, så det er fint å gå inn den siste delen inn til Røyningsbu, hvor grøtfest, familier og hyttefrelste fjellagsfolk i dag lager adventsstemning.

Røyningsbu
Etter en god oppvarming på hytta, går vi tur igjen. Nå går vi et stykke nordover for å runde Røyningsvatnet, og så til venstre på Presteveien mot Hillesland igjen. I området rundt Røyningsvatnet har fjellaget gjort en formidabel innsats i å bygge plankebroer over de våte myrene.


Røyningsvatnet
Ved nordenden av vatnet går vi i sørøstlig retning, på godt velholdte stier, helt frem til stidelet ved Medfjellsvarden. Her kan man ta til høyre og gå mot de idylliske vatnene mot Allmannamyr, eller gjøre som oss, gå mot Matiasgjerde og Hillesland. Stiene går gjennom skog og er noe mindre brukt, litt grovere og har noen våte partier. 

Kvitamyr
Når vi nærmer oss Matiasgjerde lyser Kvitamyr gyllent mot oss, og danner en fin harmonisk fargekollisjon, med den blå himmelen over, og det enda blåere tjernet nedenfor. Vi har snart sluttet ringen og trasker lett ned mot bilen igjen. Og apropos bil: Ikke parker på gårdsveien. Da står du i veien for gårdsdriften. Den satt, tenker jeg!

Klikk på kartet for zoom
Tid: ca.1,5t
Distanse: ca.6 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Grusvei, skogsvei, skogsti, myr