Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



mandag 10. oktober 2022

Straumhaugtjørn


Det er vår første dag på Stord denne ferien og vi skal nå ut på vår femte utflukt, før vi ankommer basecamp på Fitjar. Dette er en enkel spasertur innover skogen.



Dette blir kanskje den kjedeligste turen under hele oppholdet, og er nok egnet for andre mål enn våre. Men å sanke poeng til "TellTur" konkurransen er ikke dumt. 


Naturopplevelsen er stort sett grusveg gjennom skog, men i tillegg et vatn og et tjern. Men dette er nok en nydelig trimrunde med hund eller sykkel, så anbefales for helsen....

Enkel
Tid: 1 t t/r
Distanse: 5 km t/r
Terreng: Grusveg, småkupert, tørt

Utslettefjellet


Utslettefjellet er ikke utslettet, men ser ut til å vokse i popularitet, der det ligger stupbratt over Sagvåg på Stord. I 2021 ble det bygget en dagsturhytte på fjellet, og dette er turens mål. 

Bratt opp fra Nysæter

Det er for bratt å gå fra sentrum, men det finnes stier opp til topps både fra Nysæter og Dyvik. Begge steder er det gode parkeringsplasser. Vi velger å gå fra idrettsplassen på Nysæter. dette er en rødmerket sti bratt opp i et skar, men ser ut til å være den korteste ruta opp til topps.



Det går raskt opp bratta. Og høydemetrene forsvinner under oss. Selv i tett skog ser vi helt ned til idrettsplassen en langt oppe i lia. Men så får vi litt å stusse på. Øverst i skaret er det flere stivalg, og vi skjønner ikke helt hvilken sti som er den beste. Men det er ikke store avstander her, så vi tar sjansen på den bratteste oppå fjellet.

Tett stivalg

Det blir en del undring oppover stien. Til tider er den utydelig, og forsvinner i krattet, men innimellom ser vi tråkk, og kommer oss etterhvert opp på berg.Da blir oversikten bedre.


På 200 moh er vi like høyt som dagsturhytta, men ved feil topp. Vi må dermed gå ned i et dalsøkk før vi kommer over den riktige toppen. Denne er brattere så vi må klyve litt opp fra vår side. 



Når vi kommer over den rette toppen kommer vi rett på hytta ovenfra. Her tar vi medbrakte vafler og tar en kaffepause, før vi finner en enklere sti ned igjen. Denne går ned i dalen og har et stikryss som viser tydelig hvilken vei vi skal ta.

Utsletteslottet




Stien her er mer myrlendt og fuktig, emn det er enklere å finne frem og ned i skaret igjen. 

Middels
Tid: 1-2 t t/r
Distanse: 3 km t/r
Høydeforskjell: 200 m
Terreng: Skogssti, berg, delvis merket, bratt, myrlendt, våte partier

Landåsen

Vassenden

Landåsen er et lett tilgjengelig friluftsområde mellom Leirvik, Sagvåg og Litlabø på Stord. Det er flere innganger, men vi velger Vassenden og går inn til "Eventyrskogen", som er en av attraksjonene i området. Her er det gode grusete turvegene inn i skogen, over haug og forbi vann. Området er stort, så her kan man gå lengre turer enn vi ofret i dag.

Storvatnet

Vi passerer først et gammelt kvernhus med et sagbruk. Dette ligger ved Storvatnet og blir et fint skjul for oss når det plutselig begynner å høljeregne. 



Etter regndråpene fortsetter vi opp over en haug og ned til Mortjørna. Videre går vi opp til neste stikryss, der attraksjonen er. Her er det satt opp en eventyr-utstilling med montasjer som ser ut ti å holde seg greit i drittværet.

Mortjørna
Eventyrskogen

Enkel
Tid: 30 min
Distanse: 2 km
Høydeforskjell: 30 m
Terreng: Gruset turveg, småkupert, tørt

Hystadmarkjo


Hystamarkjo er en et utfluktsområde med vernet løvskog, spesielt vernet for svartor. Vi derimot, er bare nysgjerrige. Det blir en kort tur fra båthavna i Tynesvikjo og inn gjennom skogen langs Mjølkevikjo. 

Tynesvikjo

Denne går på fine turveger med broer, og er så lettgått at det nesten er flaut å kalle det for en tur. 
Det første vi passerer er en kolerakirkegård. Det er en av mange mange som ble anlagt langt fra folk i troen på en smitte etter døden.

Kolerakirkegård


Herfra ser vi mer skog enn vatn, så nyter heller løvblader og verna trær, for bak disse er sjøutsikten vi hadde håpet på.


Enkel
Tid: 30 min
Distanse: 2 km
Terreng: Turveg, tørt (når det ikke er vått)

Baståsen


Vi er egentlig på vei til Stord for å utforske øya noen dager, men tar denne lille utflukten på Bømlo mens vi på vei. Baståsen ligger mellom Foldrøyhamn og Ersland på Bømlo. Det er et område med mye skog og tjern, men er lettgått pga. alle skogsveiene inni marka. Vi går inn fra Sætre (Foldrøyhamn) på oversvømte traktorveger  og møter på disse kjeltringene:



Videre inn på traktorveg til Sætravatnet og skogsveg opp et stykke, før vi ser skilting til Baståssåta. Den er en skjult såt i skogen, men stien opp er i en eventyrskog teppelagt med grønn mose. Så fikk vi en fin opplevelse her også...

Mot Baståsen




Enkel
Tid: 1t t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 60 m
Terreng: Traktorveg, skogsveg, skogssti

onsdag 5. oktober 2022

For sent til Kåtanuten


Det var ikke bedre sikt første gangen goturlaget var på Kåtanuten, men litt mer sommer og lengre dager. Turene blir alltid kortere jo lengre det er siden, og en svipptur til Ølen høres jo bare positivt ut. Men vi er faktisk sent på året og sent på dagen da vi starter opp i pøsregn mot denne bratte toppen.

Vi vasser først i løvskog, der det er vanskelig å se forskjell på sti og bekk i dag. Men så kommer vi til granskogen hvor det er bratt. Svært bratt, og enda brattere jo lenger du kommer opp i skogen. Og det er dette jeg husker best fra sist. Denne bakken føles som aldri tar slutt. Men etterhvert er vi oppe i Lundaskar 250 meter over parkeringsplassen, hvor vi kan velge side. Til venstre er det ikke merket, men det går an å gå til Hovda. Vi skal hundre meter høyere og går til høyre. Her oppe er det en bekk som kommer fra tjernet lenger inne. Denne fosser ned som en elv og vi må vasse over, så videre opp i myrlendt terreng før vi kommer på berg igjen.


Det er jevn stigning i fjellterreng, delvis på berg og delvis på sti. Ikke like bratt som skogen, før man når den siste kanten og ser toppunktet. 

Vakadalen, Lundskar og Hovda

siste kanten og ser toppunktet


Faktisk letter skylaget litt slik at vi ser varden et par hundre meter nordover. Vi skynder oss dit og når frem 5 minutter før sola går ned. Men i dag er det gråvær og det blir veldig fort mørkt. Vi har granskauen den siste halvdelen av turen ned igjen, så kan ikke regne med å se mye. Hodelyktene ligger hjemme, og bare Godama tok mobilen sin med seg opp. Lover ikke godt...

Kåtanuten 534 moh kl.18.55

Jeg stresser litt når vi går ned fra fjellet, men når vi kommer til brattbakken i granskogen har det allerede blitt mørkt. Vi forsøker en stund å klare oss uten mobillykt, vende oss til kveldslyset, og går forsiktig, skritt for skritt ned bratta. Men etterhvert klarer vi ikke se nyansene i bakken, og må slå på mobillykt. Det er bare 17% igjen av batteriet, og vi har halvparten av skogen igjen.

Av dette skulle jeg laget et dramatisk eventyr i denne teksten. Jeg skulle fortalt om hvert skritt og dramatisert hvert steg vi skled litt, hvert tre vi måtte kjenne på, og hver prosent vi mistet på mobilen. Men gidder ikke. Når vi kommer til bilen er det bekmørkt. 

Kan også ta med moralen: Ikke gå for sent på tur, evt. ta med hodelykt på høsten, evt gå når det er fint vær, evt. ikke stress med poengene i "TellTur"....

Middels
Tid: 2,5 t t/r
Distanse: 4 km t/r
Høydeforskjell: 500 m
Terreng: skogsssti, fjellsti, myrlendt, bratt

søndag 2. oktober 2022

Lammenuten i gråvær


I dag hadde vi en skikkelig dårlig idé. Hva med å gå til Lammanuten i regnvær?! For denne turen tar jo bare 5-6 timer t/r, så vi rekker sikkert å bli gjennombløte. Og siden vi har sett den fine utsikten etpar ganger før, hadde det jo vært artig å ikke se noe som helst i dag. Det er jo heller ingen grunn til å ta med mat, siden det ikke blir noe koselig å sette seg ned, så det hadde jo vært en god ide å ikke spise noe heller....



Da har vi alle argumentene på plass for en dasstur til Lammanuten. V starter i striregn opp den lange bratte bakken på grusvei. Denne er 1,5 km lang med en stigning på 175 høydemeter, før vi går inn i skogen som går langs bekken.


Oppover mot den første myra krysser vi et par bekker, og er nå ganske våt på kroppen. Men en hyggelig nyhet siden sist (for åtte år siden) er at det nå er "preikestolveg" over myrene. Her er det klopper over den 200 meter lange myra og rett til neste bakke.


Oppover bakken er det berg i grunnen, som i grunnen er godt å gå på. Det er mye regn så en del av stien fungerer helt fint som bekk. Dermed er er det ikke i myra vi blir våte, men i bakken. Den går slakt og grei opp til neste myr, hvor neste hyggelige overraskelse møter oss. Her er det nemlig enda flere hundre meter med klopper over myrene, som leder oss bort til neste bakke.





Nå skal det være mulig å se ryggen til Lammanuten. Vi er på ca 330 moh. men skyene ligger helt ned til oss, på tross av at det er 300 høydemeter til toppen. Vi fortsetter gjennom bekker i bakken omtrent 100 høydemeter til, før fjellet endelig ligner en rygg.




Lammanuten 631 moh

Nå begynner været å forverre seg med kald vind, så tempoet går enda mer opp til topps, hvor vi kommer fram etter 2 timer på tur. Så blir ikke dagen så lang da. For  nå er det enda høyere tempo ned igjen, slik at vi holder varmen. Vi er i grunn mest fornøyd med å komme tilbake til bilen i dag. 

Krevende
Tid: 4-6t t/r
Distanse: 11 km
Høydeforskjell: 590 m
Terreng: Grusveg, Skogssti, myrlendt, klopper, berg, jevn stigning, bratte partier, våte partier