Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Bjørgene. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bjørgene. Vis alle innlegg

torsdag 23. juni 2016

Bjørgene


Det er på tampen av skoleåret, men ikke helt. Vi har fri, og de andre må jobbe (hahaha!). Goturen har tid til tur, og vi ender i Bjørgene på Torvastad for en lett runde på fine grusete gangveier med sommertemperatur og påtrengende svette.


Oppstart er fra det nye fine skolen og kultursenteret ved idrettsbanen på Torvastad. Vi observerer elever i skolegården som fortsatt lengter etter ferie, og triller hoverende forbi, og inn i skogen. Første sjekkpunkt er Storasund og barnehagen der. Det gikk unna, og vi kunne runde forbi en liten stall med tuslende ponnier.


Når det var gjort fortsatte vi videre inn i skogen og vestover mot ungdomshuset, men ikke helt, for vi svinger av og sikter mot Grindahuset, der det er rasteplass med tak, evt ikke. Ved Grindahuset tar vi oss en rast med henholdsvis godsaker og drikke. Deretter retur til parkeringsplassen ved den nye skolen.


En kort og grei tur på en varm sommerdag. Akkurat nok til å nyte fridagen når de andre må jobbe.

Enkel
Tid: 20-60 min. rundtur, avhengig av grad av kos
Distanse: 3km
Terreng: Gruset gangvei, tørt

tirsdag 1. januar 2013

Årets første tur

Goturlaget tok turen til Bjørgene på årets første dag. Fra stuevinduet sør på øya så været meget lovende ut, så jeg fristet Ingeborg til en tur i det fri. Men når vi kjørte nordover, skjønte vi fort at dette kom til å bli våtere enn først tenkt, for her kjørte vi rett inn i en stor byge. Fremme ved Storasund ventet vi etpar minutter til regnværet ga seg, og våget oss så ut i det ustadige været.

Grindahuset på Bjørgene

Det ble rask gange gjennom det vakre skogområdet, og vi vendte mot Torvastad kulturhus når vi hadde passert Grindahuset midt i området.


Der hadde Ingeborg mange ungdomsminner og fortalte med stor iver mellom knipsingen. Selv tenkte jeg mye på hvordan vi skulle slippe å gå i retur, og fant heldigvis en måte å gjøre dette på..

Kulturhuset på Torvastad
Vi gikk langs veien mot Bø, og vendte mot Nordbø, før vi tok av ved Bjørgenestien nordover mot Bjørgene. I det lille boligområdet tok vi av på skogssti over myrene nordover. Et bedre alternativ hadde vært å gå lenger mot Nordbø og grusveien nordover derfra. For denne stien kom vi til når vi hadde krysset myrene.

Leden vi tok ville vi likevel ikke ha vært foruten, da vi i et eventyrlig terren fikk nyte synet av regnbuen som fulgte kurven til stien. En fin start på det nye året...


Trykk på kartet for zoom
Tid: 1 t rundtur
Distanse: ca.6 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Lett
Terreng: Grusvei, skogsti

søndag 31. juli 2011

Bjørgene på sykkel

Bjørgene på sykkel
I nydelig temperert vær tok jeg og gogutten en sykkeltur gjennom Bjørgene og Torvastad. Målet var 9 cacher, men vi endte opp med 7.....


(Les mer)





søndag 20. mars 2011

Bjørgene


Familetur ble det søndag, nå også med Joachim inkludert, uten tillegg i prisen. Dvs. noen ekstra sjokoladeboller ble det vel investert i...

Bjørgene ligger på Torvastad, lengst nord på Karmøy, og det er bare et øyeblikk av syn over til Haugesund herfra. Her har turlaget opparbeidet trillestier, for småbarnsfamilier, og trimmere. Goturlaget vårt, har snakket åpent ærlig og lenge om dette området, og med 3 barn med på tur, og en i vogna, passet det fint å ta denne turen i dag.

Fra Storasund barnehage kan man starte i den nordøstlige enden av friluftsområdet, og trekke varsomt inn i skogen. Området virker veldig åpent og lyst, selv om man skulle gå i mindre lystig lag, dog ikke dette laget... - så det er vel best å holde kjeft om det da...

Guttene klatret i trær og berg hele veien, og knekte pinner, i O.Brå - stil. Her var det også antydninger til en smule freidig Northug -inspirert holdning, med uttalelser som "Jeg er best". Vi voksne holdt oss mer til "Nei, da gikk vi!",  - besluttsomme fedre som vi er.. Skal ikke stå på kløkta!

Omtrent halvveis i stien ligger det ei fin rastebu, ved navnet "Grindabygg", noe vi verken fant forklaring eller svar på. Her oppe tok vi en rast med all bensinstasjonmaten vi kunne finne, og ble der til barna hadde hjulpet frosken, 12 grener var knekt, og fedrene ble besluttsomme igjen og sa det samme som sist.

Grindabygget
Fra rasteplassen begynte stigningen mot Veten på 68 moh. Det høres kanskje lite ut, men det er det høyeste punktet på Torvastad, og sikt deretter. Veien opp er bare skapt for sterke barnefamilier med hensyn til de minste, for barn med motivasjon og fotografer med skuelyst.  Resten kan bare glemme det, for her er stiene verken gruset, eller spesielt flate.

Veten
Vel nede, borte fra, og vidveis fra toppen går stien mot flere utgangspunkt rundt Torvastad, men aller helst tilbake igjen. Går man mot barnehagen, passerer man en stall med hester som er glad i barn, samt turgåere som stadig glemmer å innfinne seg bakerst i køen, når de har prompemage... eller var det hestene som luktet...?