Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Fauske. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fauske. Vis alle innlegg

fredag 27. juli 2018

Seiltur med Fred´s Argie


Etter min første seiltur i livets hav i går, bød min bror Goturen & søn med på en tur i hans selvbygde seilbåt, en Argie 15´. Byggverket er gjort fra grunnen av, med selvhogd tømmer, oppsaget og finskåret på egen hand. Han har til og med laget noen av maskinene selv. Byggeprosjekt har gått over noen få år, og ble ferdig for denne sesongen. Jeg blir stadig mer imponert av hans innsats til å bygge og nyte eget håndverk. I dag skal vi få være med på seiltur i dette håndverket.


Turen går fra småbåthavna i Skaftvika utenfor Straumen i Valnesfjord. Denne fjorden er en arm av Skjerstadfjorden, som ligger innenfor Saltstraumen. Fred er fortsatt i utprøvingsfasen av båten, og seiler ikke langt ut, men opplevelsen av vindens krefter skal vi likevel få.

Valnesfjorden
Kapteinen melder at det er "råssvind" i dag. Et utrykk som fjellgeiter ikke legger merke til, men er nærliggende å kalle "kastevind". For en seilbåtkaptein betyr dette særdeles overvåkenhet og raske reaksjoner, slik at man ikke blir overrasket og kullseiler (velter).

"Rev i seilet"
Vi begynner forsiktig med "rev i seilet". Det betyr at man binder opp seilet og reduserer kraften som vinden kan få i seilet. Det går likevel ikke lang tid før vi heiser seilet til full størrelse, og går med full kraft. I råssvindene betyr det at farten varierer mye. I et kast seiler båten med full styrke, før det plutselig dabber av. Det er likevel fremdrift hele tiden, i motsetning til i går.





Matrosen har gjort sitt, og sitter
Mannskapet som stort sett er opptatt av å sitte i ro og får lov å trekke i et par tau, men det er kapteinen som styrer det meste av justeringene, slik at fotografen i Goturlaget stort sett bryner seg på å dokumentere.


Vi nyter et par timer på fjorden. Vi observerer også kunsten å gå høyt eller lavt mot vinden. Man kan visst gjøre det også. Dermed krysser vi frem og tilbake utenfor Skaftvika, uten en eneste bekymring, selv om kapteinen nok har litt og hvert å tenke på.. Men så kaller gressenkene oss hjem, og vi tar landlov.


Seiling har vært en nydelig erfaring, som frister til gjentakelse. Må bare lære meg flere seilutrykk først...

torsdag 28. juli 2005

Skogstur på Flatøya


Ut til Flatøya

Vi har oppdaget Storskogen
På Nystad ved Kosmovatnet i Valnesfjord er det noen fine stier, som er ypperlig for småbarnsfamilier. Denne vakre dagen tok vi turen ut på Flatøya, som en utflukt med iste og mye sjokolade. Barna koste seg med hele opplevelsen, og ved å avslutte på lekeplassen, når vi var tilbake ved skolen, fikk guttene brent ut det siste som de hadde igjen av energi. Og det var mye...

Rast i Storskogen

mandag 25. juli 2005

Utflukt på Furnesstranda

Joachim og Sondre diskuterer størrelsen på fisken
Valnesfjord ligger tett opp i både fjell, vatn og fjord, og ved et sommerbesøk her, tok vi turen ned til Furnesstranda, der småguttene fikk fiske, og de voksne fikk ta bilder. Turen  er en spasertur på 10 min. fra veien, og passer fint til piknikturer, med kort tid. De vakre finslipte bergformasjonene er grunn nok i seg selv til å ta turen.

Å skremme fisken med stein

Fred i sitt rette element
Bergformasjonene på Furnesstranda

fredag 8. oktober 2004

Flogan i farger

Målbevisst og ivrig
I nydelige høstfarger, gikk min bror, min sønn og mine brorsønner  på en liten familietur i Flogan, Valnesfjord. I en bratt stigning fra Bringsli kan man følge stien like til det majestetiske Kvalhornet, men det var litt for tøff tur for våre gutter denne dagen, så vi nøyde oss med målet "så langt som vi klarer". Joachi var ivrig med å begynne på turen, etter at vi hadde pekt ut fjellet vi skulle til, fra broren min sin gård. Han gikk rett på, og siktet mot fjellet. Men det er ikke slik vi voksne gjør det. Store gutter må kjøre bil først (!)

Så vi rundet Kosmovatnet med bilen, og startet opp stien fra Flogan, på nordsiden av dalen. Mye skog, og greie stier oppover.


Gutta på tur
Et stykke oppe i lia, ikke langt fra tregrensa, fant vi et litt flatere parti, og spanderte på oss et bål, kaffekos, og pinnefekting.

Bålkos på tregrensa
Kosmovatnet
Herfra så vi Skjerstadfjorden langt der nede, og Kosmovatnet lunt inni dalen. Så hoppet vi oss nedover igjen, forøyd med nok en vellykket tur.