Flatskårnuten

Flatskårnuten 673 moh

Når man sitter i uværet og ser på denne nuten, ser det ut som en liten filletur vi kunne nådd mellom bygene. Nå har jeg surmult i regnværet her i vinduskarmen i flere år på grunn av denne toppen som ligger midt i utsikten, og gidder ikke mer. For i dag er været nydelig og det er på tide å klatre opp til Flatskårnuten.

Vi var ute her en dag og listet oss gjennom Amdalsgården med regnbyger i hælene. Men vi ble oppdaget og overraskende nok ønsket velkommen til å krysse tunet. Da fikk vi tips om små parkeringsplasser i området. Det er her vi parkerer vi idag for å slippe unna 150 høydemeter opp bakkene gjennom skogen fra Rødstjørna. Nå har vi god selvtillit og går gjennom tunet med hodet hevet og vinker til alle vi ser på gården. 

Vakre Amdal

Vi passerer et lite beite og etpar grinder før vi er inne på klovstien som leder oss opp den bratte dalen mot Skarsli. Her gror det lett igjen på sommeren, så vi går litt ivrig mot bekken, i stedet for å å gå til venstre i et litt uoversiktlig stikryss. 

Da er det bare å følge stien videre bratt opp til myrene 300 moh. Der finner vi hverken skilt til Flatskår eller Flatskårnuten. Derimot står det Forstølen. Men stien har riktig retning, så vi går mot den. 

Det er en fin klovsti mot den første stølen, bare 500 meter oppe i bakken. Her er det til og med sikret med wire mot stupet som kunne sugd døden ut av vandrere her oppe. 

Noen minutter oppe i bakken kommer vi til Forstølen og myser etter veien videre. Et litt gjengrodd skilt viser vei mot Stemmen, så vi ser antydning til sti i skrentene ved stølen.

Forstølen 400 moh

Det neste partier er bratt og litt klyving må til for å komme opp de bratteste partiene. 480 moh kommer vi til et stikryss med veiviser til Flatskår og Stemmen. 

Vi lar oss forlede til å gå mot Flatskår, fordi vi tenker at skaret ligger rett under nuten. Vi vet også at det er en telehytte der oppe, så da begynner vi å lete etter stien. Den forsvinner i gresset etter 20 meter, så da er det bare å klatre til skaret. Der er det svært bratte gressbakker, men vi gir oss ikke og kommer oss opp til telemasta. 

Nuten er ikke å se herfra. Derimot er det et bratt skar oppover, så vi gjør et forsøk på å klatre opp i skaret for å komme oss opp på bergene ovenfor. Det er litt vanskelig å ta seg frem, men heller ikke her gir vi opp og kommer oss opp på berget, hvor vi nå ser kanten av selve nuten.

Mellom oss og fjelltoppen har vi nå noen smådammer mellom bergene. Med sola til hjelp har en liten ormunge tatt seg ut av bolet og ligger og soler seg. Det må tas bilde av den før vi planlegger ruta opp til topps. 

Ormeunge

Vi ser noen fine men bratte svaberg. De ser fremkommelige ut så vi tar oss frem til de og klyver oss helt til topps. 

På toppen får vi belønning for kavingen. Her er det 360 graders utsikt av Sauda, Saudasjøen, Tengdal og fjellstrøka vi var i går. I det nydelige klare været forstår vi hvorfor vi kommer til Sauda hver helg...

Mot Tengdal / Nordheia

Mot Svandal / Saudafjorden

Returen blir bedre. Vi ser løa "Stemmen" i dalsida fra toppen. Terrenget ned dit ser fremkommelig ut, så da gir vi det et forsøk. Det blir en lettere nedstigning på noen fine hyller å gå ned fra fjellet og i retning Stemmen. 

Stemmen

Nederst ved løa må vi krysse ei lita myr. Derfra kan vi se fjellet rett foran nesa vår, og skjønner at vi valgte feil rute opp. Herfra er det sti nedover (se GPS-spor), som vi følger helt ned til lammefrikasséen vi skal ha til middag....

Middels

Tid: 3-4 t t/r

Distanse 6 km t/r

Høydeforskjell: 500 m

Terreng: Grusveg, klovsti, kjerreveg, umerket skiltet, off piste, myrlendt, svaberg, skog, utsikt

Ut.no

Sandvevarden

Sandvevarden 108 moh

Vi får panikk når finværet kommer med såkalt "Indian summer", som kanskje heller burde kalles årets første sommerdag på Karmøy. Denne uke får vi opp mot 20 grader, og klarer ikke sitte inne. Vi tar i dag gjensyn med en liten rundtur Goturlaget var på for første gang i 2012. Nå med nytt støtteapparat for å få orden på ting. 

Langemyr

Vi følger stien fra Libakkane, slik som alltid, fordi her kan man parkere. I nydelig vær passerer vi myr og kraftlinjer der oppe frem til stikrysset midt på myra. Her burde vi funnet stien til varden, men det er så bløtt at vi fortsetter litt til før vi finner en elendig sti med varden i sikte. Etter å ha kavet et par minutter er vi til topps og tar de nødvendige bildebevisene 108 moh.

Sandvevarden 108 moh

Nedover forsøker vi oss på den mest brukte stien. Der møter vi på fortvilte sau som venter på "mjøl" og maser frem til vi er ute av syne. Det minner oss på at det er tid for gode lamme og sauemåltid.... i sesong.

Fårikål, lammecarré, lammeskank, lammelår og lammefrikassé venter på mat

Vi fortsetter på gårdsvegen ned til gården på Sandve, og passerer nydelig kveldssol og gamle kvernhus, før vi kommer ned til asfalt. Derfra 700 meter til start.    

Turens beste motiv

Kulturarv ved Løkaberg

Enkel

Tid: 1 t rundtur

Distanse: 4 km

Høydeforskjell: 90 m

Terreng: Gårdsveg, sti, berg, våte partier ved varden

Ut.no

Husafjellet

Husafjellet sett fra Kjerkevegen, Aksnes

Det er mange Husafjell i Norge, men denne er en beskjeden og bortglemt topp i Karmøy på fastlandssiden.  Goturlaget har vært en del i området nord for toppen, men aldri på denne. Og det med god grunn. Denne toppene er nemlig ikke så lett tilgjengelig som den ser ut. Vi staker ut en rute fra Aksnes. Der parkerer vi foran privat eiendom på veiskulderen til en anleggsveg, og går noen hundre meter mot T-forbindelsen og under den. 

Jeg har et falskt minne om at vi skal lenger mot Vormedal, men her har marka endret seg etter veibygging, så vi må snu nede på myrene og gå tilbake til undergangen. Vi går over en gjerdeklyver og utforsker venstre og høyre. Dessverre er jeg stabeist og overbeviser laget om at vi skal sørøst i retning fjelltoppen, altså til høyre. Dette fører til våte dyretråkk, bratt busking og kaving gjennom braker opp mot fjellryggen. 

Utsikt mot Kjerkevegen, og Tronefjellet i nord

På ryggen ser vi masta på den sørligste toppen og går gjennom et lite dalsøkk på tørrest mulig måte til masta.

Masta på den sørlige toppen

Utsikt sørover mot Bokn

Veien tilbake følger vi en bedre rute. Da går vi over til ryggen mot det høyeste punktet 122 moh, der det er en tydelig varde, og nedoverbakken ligger bratt mot veien. Det er bratt, og stiløst nedover, men ved hjelp av dyretråkk og fornuftighet kommer vi oss lettere ned fra fjellet på returen.

Husafjellet 122 moh

Husafjellet har et fint utsiktspunkt, men en stygg tur. Dersom du ikke skal samle på topper eller puls, er det lite vits å komme opp hit. Nedenfor er GPS-sporet til den enkleste veien opp, hvis du føler trang til busking....

Middels

Tid: 1 t t/r

Distanse: 2,5 km t/r

Høydeforskjell: 80 m

Terreng: Grusveg, busking, bratt, myrlendt, våte partier, umerket, delvis dyretråkk

Ut.no

Andersenhytta

I dag prøver vi ut en en rute som er tilpasser firehjulte, og finner denne korte turen i trimprogrammet "Stikk ut". Ikke det at vi ikke har vært her før, men da parkerte vi på andre sida av vatnet. Nå parkerer vi ved barnehagen, men det er søndag ettermiddag så vi har lov.

Vi triller og traller oss gjennom fine grusveger ned til vatnet, og videre bort til gapahuken "Andersenhytta"

Gapahuken er bygget av velforening, elevråd og andre velvillige. I vika er det en fin badeplass, og fra et berg ut i vika henger det en zipline og en improvisert vannsklie. Men ikke bad her når algeinvasjonen kommer. Den er visst ikke bra for helsa...

Her blir det kaffekos en liten stund, før vi utforsker veien videre. Men i Sandvika har vi vært før, så vi snur og vender tilbake til barnehagen før åpningstid. For da har vi lov.

Enkel

Tid: 30-40 min t/r

Distanse 2,5 km t/r

Terreng: gruset gangveg, småkupert, flatt, badeplass

Ut.no