Ponta da Piedade

Camp Algarve

For de ukjente: Algarve er sørkysten av Portugal og ligger vest for Gibraltarstredet. Vi deler derfor det samme Atlanterhavet. Navnet kommer fra Arabisk: "Al-Gharb", som naturlig nok betyr "Vesten". (Dette fra før Leiv Eiriksson oppdaget Vinland). Vi liker oss best i Norge, men de siste høstferiene har vi vært rammet av demotiverende vær og korte dager, så i år har vi bestemt oss for en aldri så liten utflukt i spektakulære Algarve. På en uke klarer vi å sondere store deler av Algarve kyst mellom Lagos og Faro. 

Ponta da Piadade

Ved Lagos ligger "stedet av nåde" som Pontas da Piedade betyr. Dette var sted der bønnen skulle gi nåde til de sjøfarende og fiskere. Etterhvert kom et fyrtårn og nå en viktig turistattraksjon. Klippeformasjonene er spektakulære både sett fra land og til havs, der Atlanteren har skuret og slått inn i de myke sedimentære fjellformasjonene og gravd ut grotter og buer over ca 23 millioner år, så lenge jeg kan huske hvertfall. 

Vi parkerer ikke langt fra fyrtårnet og går målbevisst på betongstiene til klippene. Klippene stuper 40 meter rett ned i havet, men er på ingen måte rette stup. De sedimentære steinmassene har erodert i 23 millioner år og har derfor fått god tid på å forme sitt knudrete og ujevne utseende.

Det er det bueformasjoner og grotter i omtrent alle klippene vi ser. Nede ved vannet leker kajakker seg mellom klippene, og båter med turister sviver rundt i stor fart, for å rekke neste gruppe om en time eller to. Men innimellom er det fredelig og naturlig...

Stort sett er stiene laget av betong eller plankebruer, og noen steder kan vi gå ned til havet på fine trapper, slik som ved fyrtårnet, der det går trapper ned til en liten havn. Det er selvsagt kommersielt der nede, men likevel en opplevelse å komme ned til Atlanteren...

Vi kommer oss opp igjen og fortsetter videre. For å sikre oss overblikk over landskapet, sender vi opp foggelen og tar noen bilder. Her er det grotter og krater over det hele, og det vil ingen ende ta...

Den neste trappa ned til havet er lagd av tre og leder oss ned til Praia do Camilo, som rett og slett betyr "kirketjenerens strand". 

Det er lite reliøst nede ved stranda, men en tunell leder oss til søskenstranda like ved. Vannet har blitt høyt i mellomtiden, så vi kan bare glemme å komme oss tørrskodd gjennom området. Tunellen er tydeligvis håndlaget, men en morsom kuriositet.

Siste stopp denne dagen er Praia Dona Ana, som betyr noe sånt som "Fru Anas strand". Her forsøker Godama seg på bading, men bølgene slår heftig så det blir heller fotoseanse og modelloppdrag... Denne ruta kan anbefales, kanskje spesielt utenfor turistsesong, for ellers må man photoshoppe vekk hundrevis av folk per bilde.....

Praia Dona Ana

Enkel

Tid: 1-3 timer

Distanse: 5 km rundtur

Høydeforskjell: ca. 40 m (135 m totalt)

Terreng: Betongstier, Plankebruer, sand, skiltet, trapper, bratte partier, strand, utsikt

Wiciloc

Blånut og Møssegronuten

Møssegronuten sett fra Blånut

Denne helga har vi goværet med oss og planlegger en 2-dagers tur med overnatting på Sandvasshytta i Indre Etnefjella. Selve hytta har Goturlaget vært på før, med 2 ulike innfallsvinkler. Denne helga skal vi ta en tredje. Planen er å starte fra Øvre Markhus, opp til Møssegro, via Blånut, ned til Sandvasshytta, og retur neste dag ned DNT-stien via Møssegronuten og Markhusstølen. 

Øvre Markhus

Fra Øvre Markhus går vi opp gårdsvei og opp DNT-merket sti mot Sandvasshytta. Bare 100 meter inn på stien ser vi skilting til Blånut, og tar av på den. Da har vi kurs for dagens første mål. Det er familien Lundal som er de mest ivrige stitråkkerne opp disse stiene, siden de har hytte ved foten av Blånut, og det også disse som tilrettelegger stien, beskrivelsen og merkingen oppe ved toppen. Vi føler oss derfor velkomne opp liene. 

Første del av stien går jevnt oppover med noen småsøkk gjennom fin blandet skog opp til Miljateigselva. Her krysser vi på ei lita bru som heter Vetlebru, før vi fortsetter bratt opp i skogen helt opp til Tjødnahaugen. Stiene er veldig gode oppover og er i god stand på tross av regnskyllet som har vært i sommer. 

Vetlebru

Tjødnahaugen 650 moh

Ved Tjødnahaugen 650 moh åpner landskapet seg, med et lite tjern rett ved en bod. Vi ser bratte høye fjell foran oss og skjønner at det er noen høydemeter igjen av toppturen. Foreløpig ser vi ikke Blånut, mens Møssegronuten er tydelig til høyre / sør i dalen. 

Selv om vi ser en bratt bakke foran oss, er det inn i flatlandet vi skal gå. Området het Møssegro ("Mosegro") og er ei gryte der et titalls bekker samler seg til en større å; Mosegroelva. Elva er ikke større enn en bekk, men alle elver har selvsagt sin egen bru, så vi krysser denne og kommer forbi ei enslig hytte, der et trivelig par gjør hyttestellet på finværsdagen. 

Mosegroelva, Møssegronuten bak t.h.

Videre kommer vi til ei lita tradisjonell fjellhytte og har en brattbakke foran oss. Denne er brattere enn den føles, og føles brattere enn den er. Sånn sett er vi skuls. Men fordelen er at vi etterhvert får veldig god oversikt over Møssegro og fjellene på andre siden av Åkrafjorden.

Møssegro

Møssegro

På bakketoppen 830 moh ser vi endelig Blånut foran oss. Vi har nå kommet til Inndalsvatna, der vi passerer en privat hytte og fortsetter i slakt terreng inn i Blånutskaret.

Indredalsvatna 830 moh Blånut t.v.

Indredalsvatna

Blånut og Blånutskaret

Blånutskaret 950 moh

Det tar ikke lang tid gjennom skaret før vi ser noen merkepinner oppover gressbakken til venstre / nord. Derfra ser vi ingen sti, og er prisgitt merkingen. Men det er nå bare en rask bestigning på 100 høydemeter til toppunktet. Veien opp er delvis bratt, men ingen vanskelig partier, og snart er vi der oppe på det lille platået. 

Bratt til topps

Blånut 1053 moh

Vi går opp til første varde, men skjønner at høyeste punktet er på andre siden av et grunt tjern. Dit går vi og nyter lunsj, utsikt og været. For i dag har vi sola med oss, og kan se langt i alle retninger. 

Vi sikter inn kursen til neste mål: Sandvasshytta, hvor vi har forhåndsbestilt rom. I mellom oss er det et lite dalføre og deretter nedoverbakker. Sandvasshytta ligger mer enn 200 meter lavere, men det er ikke noen tydelig sti, slik vi kan se det.

Etter en god pause går vi ned til Blånutskaret igjen og staker rett kurs i bakkene langs Langvotna. Vi holder osss i høyden for å slippe unna tap av høydemeter, og etter et par hundre meter kommer vi inn på sti med noen småvarder. Etterhvert dreier denne stien ned mot Indredalsvatna, men vi ser dyretråkk eller sti oppe i bakken foran oss, og skjærer like god av mot den.

Kurs mot Langvotna og Sandvasshytta

Langvotna og Blånut

Vi holder oss i høyden over vatnet. Kuskardnuten 1064 lager skygge

Valget var rett for nå fører stien oss videre inn langs Langvotna og mot et lite berg i enden av dalen. Stien er delvis utydelig opp mot høyre / vestsiden av berget og der flater terrenget seg ut.

Sandvatnet

Igjen dreier stien ned fra høyden, nå mot Nautavatnet, i motsatt retning av der vi skal. Vi framfylker oss derfor og skjærer av i protest igjen,  til vi kommer ned fra høyden og rett inn på DNT-stien.

Nå følger vi standarden resten av stien inn til Storvassbu. Men vi blir litt distrahert av en rypefamilie. Hadde vi vært jegere, kunne dette blitt en fin middag. Men synet metter inntrykket, og fuglene får være i fred, til gode for både rypa og fotografen. 

DNT-merket sti

Mot slutten går det delvis bratt ned til vatnet, og så den lille oppstigningen til høyden hvor hytta ligger. I dag er hytta full av frivillige gjetere, glade turlag og imponerte tyskere. Her tar vi oss en velfortjent finnbiff, god drikke og en aften ispedd latter, spill og sosialt nærvær.

Sandvasshytta

Dag 2

Neste morgen har de aller fleste det travelt. Trolig av to grunner: Det er meldt nedbør i ettermiddag, og det gjelder å være først ute så man ikke får ansvar for siste utvasken. Goturlaget med sin filosofi synes derimot det er greit å ta det med ro, nyte ro og ro avgårde når det passer oss. Vi blir derfor en av de siste til å forlate hytta, og får med oss siste utvask, før vi går mot dagens hovedmål: Møssegronuten.

Skautanuten 1250 moh

Da er det bare å ta fatt på oppoverbakken mot Nautavatnet igjen, og forbi punktet vi kom ned på stien i går. Men oppoverbakken stopper ikke der. Vi må videre opp på en høyde 958 moh. Der opp får jeg en overraskelse, for her kan man se helt ned til Blomstølen, som er neste hytte i "Gullruta", og hvor jeg hadde guttetur med sønn og søskenbarn i 2017.

Utsikt mot Blømstølen

Nautavatnet 886 moh

Nautavatnet og Møssegronuten

Stien vender nå mot Nautavatnet igjen og ned til dalsøkket, før man må opp igjen på en siste høyde 928 moh. Og det er herfra vi skal finne vårt siste mål for turen: Møssegronuten. Det er ingen sti dit, og vi har heller ikke funnet gis-spor, så nå lager vi en liten beskrivelse: 

Gressrenna går opp mot venstre i fjellveggen

Fra høyde 928 moh kan man se en gressrenne langs stupet. Der skal man opp. Vi velger å gå rett mot kampesteinene og ura nedenfor. Da må vi over en kant som er litt bratt, men det går fint å klyve over i gresset. Over kanten går vi mot den største steinen under ura i lettgått gressbakke,  og snor oss oppover mot gressrenna. 

Bratt opp gressrenna

Da er det litt bratt oppover, men med litt klyving og ved å holde oss helt inntil fjellveggen kommer vi opp på noen få minutter. Der oppe ser vi rett mot høyeste punkt og varden. Vi går i lettgått terreng bort til det siste berget der vi må klyve litt for å komme oss til topps.

Møssegronuten 1135 moh

Men det blåner i motvinden, så vi må komme oss ned 900 høydemeter og til bilen før regnet tar av. Nå kommer vi oss lett ned fra fjellet igjen og har brukt mindre enn en time på toppturen.

Skutatjørna 899 moh

Det er noen vakre daler vi går gjennom ned mot Markhus. På vår høyre side ser vi to topper som frister til en annen gang. Det er tvillingtoppene Hestaskor / Hestaskard - nutene som ikke her bestemt seg for hvem som heter hvor. Det siste tjernet vi passerer er Skutatjørna, som neppe er oppkalt etter noen skip.

Fagerskarlia

I Fagerskarlia går vi etterhvert ned mot Markhusstølen. Vi trapper nå ned fra 900 - 600 moh i en bratt nedoverbakke med god utsikt. 

Markhusstølen nederst i lia

Men regnet har begynt å dusje oss med yr, så vi tar oss ikke tid til å stoppe. Her må vi unngå for våte klær, så holder godt tempo.

Det bratter seg også til de 300 høydemetrene, og 2 km senere har vi vært gjennom blandet skog med fuktig skogbunn hele veien ned til Øvre Markhus. En 2 dagers vakker fjelltur er over. Nå kan bare regnet komme...

(Øvre Markhus - Blånut)

Krevende

Tid: 5 - 6t t/r

Distanse: 5,5 km

Høydeforskjell: 945 m

Terreng: Skogsti, fjellsti, off-piste, merket, skiltet

Ut.no

(Blånut - Sandvasshytta)

Middels

Tid: 1 t

Distanse: 3,3 km

Høydeforskjell: 240 m

Terreng: fjellsti, umerket, varder, merket, skiltet, off-piste

Ut.no

(Sandvasshytta - Øvre Markhus)

Krevende

Tid: 5 t

Distanse: 7 km

Høydeforskjell: 800 m (855 totalt)

Terreng: DNT-merket sti, skogsti, fjellsti, skog, myrlendt, berg, ur, våte partier, bratte partier

Ut.no

(Møssegronuten)

Middels

Tid: 1 t t/r

Distanse: 2 km t/r

Høydeforskjell: 210 m

Terreng: off-piste, umerket, gressbakke, ur, renne, berg, klyving, bratte partier

Ut.no