17.mai på Dalvanuten

Det er nasjonaldag og vi har gjort de nasjonale tingene som kreves. Men tradisjonen for Goturlaget har de siste årene vært gåtur, og i år viker vi heller ikke fra. Det blir topptur i Nedstrand, som er noe av det mest nasjonale vi kan finne i en times omkrets. 

Turen starter ved det nasjonalromantiske småbruket ved Gurigjerde, fortsetter i norsk blandet skog opp langs fjellbekken til fjellvatnet. Ved vatnet kunne Wergeland fort ha diktet en røye som spretter til værs, men det får gå inn i lyrikken. Vi nyter synet likevel og fortsetter vår vandring gjennom myrområdene.

Nå kommer vi til Svartefjelltjødna som ligger der nydelig norrønt med det en treet og den lille knausen. Videre går vi opp til fjells slik vi nordmenn liker det, og rett oppe skaret har en stålorm våknet til vekselvarm, og snor seg gjennom graset. 

Vi går den fine fjellryggen og kommer til topps, gjennom lyng og hei, mens Godama traller en nasjonalsang og 17.mai blir fullbrakt.

Middels / Krevende

Tid: ca 3 t t/r

Distanse: 9 km t/r

Høydeforskjell: 426 m

Terreng: Grusveg, kjerreveg, skogssti, fjellsti, plankebroer, jevn stigning, småkupert, tørt

Ut.no

Skrubburdnuten

I dag tar vi oss en søndagstur til Nedstrand i Tysvær. Her er det to turmål som lokker oss, og denne første er den lengste. Fra Nedstrand kjører vi langt oppover lia, til den gamle garden Gurigjerde. Her tenker jeg at Guri hadde et gjerde. Derav stedsnavnet....kanskje....

Fra Gurigjerde går det traktorvei som raskt blir en grovere skogsvei, for så å bli fjellsti lenger opp i lia. Skogsveien er utgangspunkt for turer til omtrent alle toppene i Nedstrandsfjellene. 

Skogsveien går oppover en kilometer i jevn stigning oppover Gurigjerdheiene. Her tenker jeg at heie ligger over gården til Guri, som hadde et gjerde....

Stien går over i fjellsti opp til Litle Badnavatnet, som alltid ligger der som en idyll og speiler Rossafjellet. 

Litla Badnavatnet 455 moh

Elva som renner ut fra vatnet fosser stort sett nedover lia, og herfra ser den mer ut som om den detter rett i fjorden. Eller til Guri....

Fra vatnet krysser vi elva og går i retning Dalvanuten. Nå over myrhei. Men det gjør ikke noe for lokale krefter har lagt ut flere hundre meter med plankebruer over de våte myrene, slik at vi kan gå tørrskodd.

En ny idyll åpenbarer seg ved Svartafjelltjørna, der himmelen speiles og alt ligger rolig og fredelig over den tidlige sommerdagen. Her brukes det litt tid til fotografering, før vi vender oppover lia mot høyereliggende terreng. 

Det er stadig nye fjellformasjoner og tjern som speiler disse, mens vi går i det varierte terrenget mot stikrysset til Dalvanuten. Det blir rett og slett en søndagstur....

Dalvanuten t.v.

Ved stikrysset vender vi nordover (venstre) og fortsetter nå i litt jevnere stigning mot Skrubburdnuten. Fra stikrysset er det bare 700 meter frem til toppen, så dette går lett. 

På Skrubburdnuten finner vi oss le for vinden og koker oss en aldri så liten uskyldig søndagsmiddag. 

Nedstrandfjellene er blant mine favoritter i nordfylket, og det er alltid en opptur å komme seg ut i disse vakre omgivelsene, der småvatn og fjord preger omgivelsene i alle retninger.

Middels

Tid: ca. 3t t/r

Distanse: 8 km t/r

Høydeforskjell: 400 m

Terreng: Kjerrevei, skogsvei, skogssti, berg, myrlendt, plankebroer, jevn stigning, få fuktige partier