Cinque Terre del III

Corniglia - Manarola

Det er vår tredje dag i Cinque Terre, og værvarselet er fortsatt ikke lovende, da vi ser ut av vinduet fra leiligheten i Riomaggiore. Vi får det ikke til å stemme. I dag var det meldt tunge regnbyger, og vi hadde begynt å se etter andre alternativer. Men utsikten tydet på oppholdsvær. Vi tar sjansen...

Trappene opp til Corniglia

I dag legger vi ut på tur fra byen vi avsluttet med i går; Corniglia. Mellom byen og Manarola er det en kyststi, som er stengt etter jordskredene i 2007. Dermed er eneste alternativ å gå turstien i høyden. Den ser både bratt og mye lengre ut, og skal vise seg å være det også. Alt vi vet, er at vi begynner med 377 trappetrinn fra togstasjonen og opp til Corniglia. Resten er ukjent terreng, men vi aner veien, når vi ser oppover de bratte åssidene. Fordelen er at da får vi også utsikt med på kjøpet..

Så legger vi i vei. Først 377 trappetrinn, men det stopper ikke her. Vi passerer byen på utkanten og bakkene begynner for alvor. Etter en god slump søt lokal vin i går kveld, kommer andpusten raskt i motbakkene. Det er mange trinn oppover, og vi passerer eldre folk, møter på yngre folk, og går jevnt med folk vi ikke kjenner. Men stort sett går vi for oss selv. Det er kanskje ikke så rart at andpusten tar oss, for fra togstasjonen og opp til det høyeste punktet på stien er det over 400 høydemeter, nesten bare i trapper (!) 

En litten gekko hilser på 

Normer oss bakketoppen

Men så flater det ut, pusten kommer tilbake, og vi er klare for å fotografere det som fotograferes kan. Åssidene nære Corniglia ser ut som har vært i drift tidligere, mens det nå er overgrodd, og later til å ligge brakk. Det er likevel tydelige rester etter steingarder som er stablet omstendelig for å holde frukt og druemarkene oppe i terrasser. Gjennom disse forlatte terrassene går denne vakre stien. og med stadig dårligere utsikt til Corniglia bak oss, og bedre utsikt til Manarola foran oss. 

Corniglia

Snart kommer vi inn i jordbruksområder som er i drift, og ser vinrankene stablet opp de bratte åssidene, i et grønt teppe, med havet som bakteppe. Langt der nede strutter Manarola på en klippe, og ser ut til å falle ut i havet. Men den gjør det ikke, heldigvis. Omsider befinner vi oss midt i vinrankene, men er for sent ute. Innsankingen var for lenge siden, og dessuten står det skilt med advarsler om kjemikalier. Ikke økologisk her, da...

Corniglia

Manarola

Vi er midt i vinrankene da vi nærmer oss sivilisasjon. Midt i stien ligger det et lite gårdstun, og vi går rett gjennom hagen og tunet, litt forlegent tråkker vi gjennom. 

Når vi har passert den lille gården, tar det ikke lang tid før vi når landsbyen Volastra. Den ligger omlag 300 moh, med en liten kirke og etpar små restauranter. Akkurat i det vi kommer inn på kirkeplassen, begynner det å regne. Dette har vi ventet på, og er klare! Vi drar frem regnjakkene og søker ly i kirkeveggen. Så våger vi oss inn, men det er enda for tidlig å skrifte. Vi har flere synder foran oss. Det tross alt høstferie (!) 

Etter en liten stund avtar regnet, og vi våger oss videre. Nå er det bare nedoverbakke igjen til Manarola, og vi setter i gang. Det later til å gå en del folk på disse veiene, for trappene her er bredere og mer vedlikeholdt enn vi har opplevd tidligere i dag. Høydemeterene renner av oss mens vi går bratt nedover.

Trappene fra Volastra

Det tar ikke lang tid før vi kommer til den øvre bydelen av Manarola. Nå velger vi å gå til høyre for å få en panoramisk tur i åssiden som ligger i overkant av byen. Vi kom jo ned til byen sørfra for to dager siden, og nå får vi en helt annen vinkel på byen. Denne er bedre. Vi ser omtrent hele byen hele tiden mens vi går ned de bratte åssidene. Hele veien nedover følger vi arbeidsstier i vinmarkene, og ender til slutt opp med bratte trapper like ned til hovedgata.

Manarola

I Manarola nyter vi en god lunsj, på italiensk vis, og finner gode motiver for kamera og minnet, mens vi diskuterer dagen videre. Skyene later til å holde seg oppe i fjellet, og vi mangler bare en strekning mellom disse fem sjarmerende byene. Skal vi ta den siste nå i kveld, eller si oss fornøyde med opplevelsene vi har hatt her...?

Manarola

Gubben i havet

Tid: 1,5 - 2 t

Distanse: ca.4 km

Høydeforkjell: ca. 400 m opp og ned igjen

Terreng: Trapper, gode stier, delvis steinbelagte, bratt

Vanskelighetsgrad: Lett / Middels

Cinque Terre del I

Cinque Terre - Corniglia

Forrige høstferie opplevde vi en langtur i skikkelig norsk høstvær. I år fristet varmere grader, og vi bestemte oss for å ha en aktiv ferie i Liguria, med vandring i verdensarven Cinque Terre. Flyforbindesen fra Haugalandet er nå så god at man kommer seg til området på kortere tid, enn til Jotunheimen (!)

Det ble varmere dager enn forventet, mer solrike enn værmeldingen sa, og vi oppnådde å gå 4 fine turer mellom de 5 (cinque) byene som står på UNESCO´s verdensarv-liste. Vi hadde base i den sørligste av disse: Riomaggiore: En fargeklatt av et postkortmotiv, liggende på klippene ved havet, med fruktbare vinmarker i de bratte åssidene ovenfor. På toppen av en av disse høyhusene kunne vi lytte til et yrende småbyliv i gatene, og med havbruset og det Liguriske hav utenfor. Da var det bare å studere rutene:

Rutene i Cinque Terre er  stier som er opparbeidet av fruktbøndene i området. I tusen år har de arbeidet med stiene for å lette trafikken mellom byene og opp til de bratte drue og fruktmarkene. I Norge ville vi kalt disse kløverstier, da de er gode nok for kløving. Alle rutene er godt merket med polske flagg, noen litt annerledes, og studere man nøye nok, forstår man systemet. Det er i alle fall ikke lett å ta feil av hvor man skal. Rutene er gratis, foruten de langs kysten, som er avgiftsbelagte, for å opprettholde standard og sikring. Kjøper man et Cinque Terre kort, får man tog og bussbillett med i prisen (mrk. ikke båt) og det koster omlag 100 kroner (11 Euro) dagen per pers. Togturene mellom byene tar mellom 2-9 min. Informasjonen fant jeg på disse sidene Vel, da var vi informert, og klare for tur.

Riomaggiore - Manarola

Riomaggiore

I utgangspunktet er ruta mellom disse to byene flaut kort. Den korteste ruta er meislet inn i klippene langs kystlinja, og tar ca.20 min. Passer visstnok for kjærlighet og de, og kalles Via dell´Amore. I oktober 2007 var det et voldsomt regnvær i området, som brakte med seg jordskred og flom, og denne ruta ble skadet med flere ras. Stien er ennå ikke ryddet eller sikret, og er stengt for publikum (p.d.d.). Vi tok derfor bakketuren, som er over en ås på 250 moh i bratt stigning på begge sider.

Veiene opp fra Riomaggiore

Det hadde blitt ettermiddag, for vi hadde solt oss, nemlig! I nydelig kveldssol begynte vi bestigningen fra togstasjonen. Vi gikk opp de bratte bakkene gjennom klippebyen, og fant en godt merket sti, rett før vi kom til den øvre bydelen. Da bar det enda brattere oppover. I stadig truende skygge lå åsene fullstendig kultivert etterhvert som vi forlot byen. Stien var i en tung motbakke, men med gode trinn på de bratteste partiene, og med Riomaggiore liggende i stadig større høydeskrekk, under oss.

Opp mot toppen så vi vinranker som var ferdig innhøstet og noen merkelige stålkonstrunksjoner som gikk gjennom terrenget. Vi fant senere ut at disse var baner for noen halsbrekkende motoriserte sleder som bondene bruker for å transportere frukten til frukt -og vingårdene. De er lei av å bære korger, nemlig. Snart var vi over kanten, og så at det var like bratt ned igjen til Manarola. I Nordvest fikk vi utsikt langs hele Cinque Terre-linja, til Monterosso.

Det var som å gå i et evntyrland. Jeg kaller det for "Trappeland". Det er så bratt ned til byen, at det virket mye lengre ned enn det i realiteten er.

Cinque Terre fra Manarola til Monterosso 

Til å begynne med så vi bare en husklynge som klamret seg på et berg, men etterhvert så vi åssidene i nord, og landsbyen Volastra oppe i høyden. Nede i dumpen under oss dukket en tett bebyggelse med kirka som sentrum. Det var bratte trapper nedover, med fare for snubling, men vi greide oss, og trappet oss enda brattere, om mulig, -videre nedover mot byen.

Volastra med kremtopp

Stupbratt ned mot Manarola

Øvre Manarola

Hvor mange trinn vi hadde gått på denne timen ante vi ikke, men det var nok en del. Og vi nøyde oss med den konklusjonen. Vel nede på det øverste gatenivået, unnlot vi pilens retning, og gikk istedet rett mot havet. Da kom vi gjennom gater der fastboende trolig vil ha fred. Vi gikk fredelig, og knipset lavmælt.

Manarola

Vi angret ikke på veivalget. Her i gatene opplevde vi lokal, rolig stemning og skulende italienere som ikke hadde snakket med oss før. Litt stillfarende passerte vi de alle, før vi kom til havet, der bratte klipper var det eneste som skilte oss fra vannkanten. Ned mot sentrumstorget og havna i Manarola, var det ikke vanskelig å gjette: enda flere trapper. Men snart var vi nede, og fikk kjenne på småbysjarmen, og smake på en velfortjent spaghetti, på tross av at vi satt på en fiskerestaurant...

Manarola

Innledningen på vandringen i Cinque Terre ble en nydelig kveldstur i sommerlig høst!

Tid: ca. 1 time

Distanse: ca. 2 km

Høydeforskjell: 250 m opp, 250 m ned

Terreng: asfaltert vei, gode stier, trapper, bratt

Vanskelighetsgrad: Middels / Lett