Mine største opplevelser er i fjellet. Dette mektige ustyrlige, der man ikke kan gjøre annet enn å føye seg etter kreftene. Det å komme så høyt opp at man ser landskap langt borte, langt nede, og likevel kan se oppover i det uendelige. Å la seg imponere av balansen av farger som alltid harmonerer, uforstyrret av menneskelig synsing. Og der oppe, i det øyeblikket; - føler man at man seirer over seg selv. At man er stor i seg selv, men liten i sammenhengen.



Viser innlegg med etiketten Botnavatnet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Botnavatnet. Vis alle innlegg

lørdag 15. juni 2024

Langtur i Fitjar vest


Denne ruta hadde vi omtrent glemt, men vi gikk en lignende tur i 2018. Da var området helt ferskt for oss, men vi lot oss imponere av skjønnheten i indre Fitjar. I dag skal vi endre ruta bittelitt. Planen er å starte fra samme plass med sikte på Kinno. I 2022 valgte vi å gå ned til Mosvatnet fra Kinno, men dette ble en lang omvei i forhold til resten. Vi planlegger derfor å returnere og ta av mot Botnavatnet og opp på Klovskardfjellet, for så å gå inn i indrefileten ved Kongsskogvatnet og videre til Sørlivatna med retur mot startpunkt, for så å utforske den nye dagsturhytta Tveitaslottet. Vi kutter ut Melen i dag. Vel fortjent.


Det er snill stigning fra parkeringsplassen ved Dalshaugane. I starten er det flatt på flott traktorveg. Der er det stistart etter et par hundre meter. Skogstien oppover er i blandet skog, opp mot små fossefall og noe myrlendt terreng. De første 300 høydemetrene kommer derfor billig, og man kan nyte naturen uten å puste for mye, - frem til stikrysset ved foten av Kidno. Oppe i lia ser vi en stålorm, som later som den er fiskekrok. Vi har sett mange stålormer i år, så det er nok fest i ormeriket...

Stålormen er helt harmløs, og biter aldri


Kinno i sikte

Det er bratt opp til skuldra av fjellet, men i år er formen bra, så vi drar på opp mot toppen uten pauser, sjekker inn "Telltur" og fortsetter i nedoverbakke til Botnavatnet. 


Toppen ligger beskjedent midt på fjellet


Botnavatnet ligger heldigvis på plass, så vi fokuserer mot neste topp som er Klovskardfjellet. Selv om vi starter i samme tempo merker vi at to topper i slengen er litt mer slitsomt, så vi drar tempoet ned litt. For sikkerhets skyld begynner vi også å tenke på mat. Veldig taktisk....

Klovskardjellet

Botnavatnet
Utsikt mot Klovskardfjellet, Skjeningetjørna og Siggjo (Bømlo)



Vi sjekker inn neste topp etter 3 timer på tur og sulten kommer løpende noen minutter etter. Da bestemmer vi oss for å gå ned i Klovskardet for å finne le for vinden. Medbrakt har vi chili con carne som skal tilberedes fra bunnen av.

Mosvatnet og Grønafjellet

Klovskardet


Etter en god pause fortsetter vandringen ned i urskogen frem til neste dalbunn. Vi kommer nesten helt ned til Klovskardvatnet før vi finner bru og 3 glade badegutter som er på hyttetur ved Kongsskogvatnet. 

tv. Klovskardvatnet


Klovskardvatnet


Vi ler litt av de, litt med de, og senere litt bak de, for vi må fortsette videre, og kommer til hytta som eies av et idrettslag på naboøya. Her finner vi resten av gutta på tur, som har mye prat i kjeften. Vi blir godt informert om hytta, som faktisk er til leie for allmennheten og drives av en ildsjelgruppe på Bømlo. Vi får også høre at de har gått en alternativ rute, som visstnok er enkel. De har går fra Sæterbø og har bare fått 100 høydemeter opp til hytta. Ja, så mye hører vi at vi nesten blir stående, men avbryter likevel for ikke å komme i fristelsen til å glemme oss ut. Vi har nemlig lang vei hjem.

Turen videre er ganske fuktig gjennom Kongsskogen og ned til Sørlivatna. Her er skogen enda mer ur og kan nesten virke personlig der den strekker ut armene sine mot oss og fanger Godama på bildet. Jeg pakker fotoapparatet vekk og redder hele situasjonen. 



Området forbi Sørlivatna er nesten for pent til å løpe forbi, men det er enda lang vei videre og vi har tatt sikte på Tveitaslottet som en avslutning på turen. Jeg har til og med kaffepulver, dersom det skulle friste...


Veien er lang de neste 5 kilometerene men vi har gått denne ruta før og kjenner veien og lengden godt. Her passerer vi myrområdet der Skjeningetjørna ligger, og over småelver som slynger seg i flatterrenget. 

Skjeningetjørna

Tveitaslottet ligger på enden av platået, og på en kant med utsikt mot skjærgården i Fitjar. Denne dagsturhytta ble åpnet i 2022. Her prøver jeg å friste med kaffe, men Godama vil ikke, så vi går raskt ned til bilen. Tveitaelva er stor, men her er det bygget gode lange plankebruer for å komme seg vadefritt til fjells.

Tveitaslottet


Dette ble nok en gang en eventyrlig dag i Fitjars siste villmark. Så håper vi at de bevarer denne lille naturperlen, og ikke bygger den ut slik de har ødelagt resten av fjellet....

Meget krevende
Tid: 7-8 timer inkl. matpause
Distanse: 18 km
Høydeforskjell: 500 m (1150 totalt)
Terreng: Traktorveg, skogsti, berg, skog, myrlendt, bratte partier

torsdag 13. oktober 2022

Klovskardfjellet og omkrets

 Camp Stord

Vi har høsteferie og satser på å bli bedre kjent med Stord. Denne øya har fjell opp til 750 moh. og mye utmark med et godt nettverk av merkede stier. Vi har i vår og høst gått to langturer midt på fjellet her. Nå satser vi på å utforske resten. Basecampen har vi lagt til en liten AB&B-hybel i Fitjar, som blir sentralt for de fleste turene på Stord.

Klovskardvatnet 292 moh

Etter en grå dag med mye vær i går, er vi nå på vei til å gå en lang dagstur i Fitjar. I dag skal vi prøve å unngå vindmølleparken, og heller romstere i en stor omkrets sørover. Vi starter på samme plass som i går kveld, da vi fikk oppleve uvær (evt. kraftvær)


Kinnavatnet 344 moh, Kinno speiler seg i vatnet

Dette været ser ut til å drive vekk når vi nå går den samme veien opp fra Olstjørna, men istedet for å vende østover , vender vi nå sørover ved Kinnavatnet, med fjellet Kinno (Kidno) som første mål. Stien starter ved vindmølla og opp Blåbærlia mot Litle Kinno.


Med unntak av noen små bratte partier går det jevnt oppover til ryggen, og deretter nokså flatt inn mot toppunktet. Høsten på Stord skinner i gull, og vi forundrer oss over at kommunen virkelig vil erstatte gull med propeller. 




Kidno 567 moh

Vi er hvertfall på vei vekk fra vindmøllene og fortsetter mot det vakre Mosavatnet. Det er en halvmåne av en rygg, og vi går egentlig i feil retning, men det er i et naturskjønt område, og etter en halvtime er vi på vei ned mot dalen. Der finner vi frem lunsjen og setter oss for å se på utsikten. På andre siden av dalen ligger Grønafjellet som kommunen planlegger å massakrere.



Mosvatnet med Grønafjellet bak


Svartavatnet og Midfjellet bak

Veien videre går gjennom dalen ved Mosavatnet. Været har blitt utrolig bra, og sola i sør skinner gjennom et tynt skylag, og skaper et magisk sterkt lys. Dalen følger vi i motlyset hele Mosavassheia ned til Tveitaelva. 

Mosavatnet 461 moh

Mosavassheia




Tveitaelva (øvre)

Omveien videre er opp til sentrum av turen; Klovskardfjellet. Vi krysser elva og går opp Klovskardet helt til vi møter stien vi gikk for 4 år siden . Nå går vi i motsattt retning over fjellet. Det er en bratt kneik opp 100 høydemeter, men så er vi der plutselig og får utsikten vi ikke hadde på forrige topp.

Botnavatnet mellom Klovskardfjellet og Kidno


Klovskardfjellet 555 moh

Utsikt nordover mot Kidno

Neste mål er dagens utpost, og er på grensen til Stord kommune i sør. Vi sikter mot Sørlia; - indrefileten på Stord. Det blir en lang etappe, først over ryggen på Klovskardfjellet, deretter en lang bakke ned til Klovskardvatnet, osv. Selve ryggen er ikke lang, og vi har nydelig utsikt hele veien ned til Smalahaugane, hvor vi vender sørover og ned mot vatnet. 


Ned mot Klovskardvatnet

Smalahaugane

Når vi krysser en liten myrbekk, merker vi at det spreller nede i vatnet. Det er en liten ørret som har forvillet seg til fjells, og når den merker rovdyra spreller den gjennom gresset i et forsøk på å komme unna. Vi forsøker å fange den, men lar den gå, i mangel på matlyst.

Ørret i myrbekken

Nå kommer vi ned til det vakre Klovskardvatnet. Høstlyset gir vatnet rettferdighet, og vi blir stående litt å meditere, men aller mest å vurdere.

Klovskardvatnet 292 moh

Her må vi nemlig vurdere å ta bratteste vei over Melsåta, eller lengste vei via Skjeningetjørna. Vi velger den siste, siden vi aldri har vært der før, og siden veien ser grei ut med noen kilometer kjerrevei inn til dagens siste mål; Ytste Sørlivatnet. Stien ned til sletta skal vise seg å være svært fuktig, men tørrskodd har vi gitt opp for lenge siden. 


Det er 1,5 km vassing ned til kjerreveien, før vi fortsetter på god og delvis oversvømt kjerrevei mot Sørlia. Den siste kilometeren går gjennom et skogholt med svært glatte steiner i veien. Her har vi høyt tempo opp til vatnet, for nå er vi sultne.


Skjeningetjørna



Med fravær av gass i dag, blir det dessverre bare kanelboller til middag, og vi tar en forkortet pause for å rekke tilbake til bilen før solnedgang og enda mer sultfølelse.

Ytste Sørlivatnet 248 moh



Veien tilbake går via Klovskardvatnet, over Smalahaugne og via Botnavatnet. Siste etappe går vi forbi Ådnetjørna og ned på grusvegen tilbake til bilen. I det vi setter foten på vegen har sola gått ned og det begynner å mørkne. Men nå er vi på trygg grunn, og labber oss endelig ned til mål, 24 km og 11 timer etter at vi startet.

Botnavatnet 323 moh

Tveitaelva (nedre)

Svært krevende
Tid: ca. 10-11 timer med pauser
Distanse: 24 km
Høydeforskjell: ca.1000 m totalt
Terreng. Grusveg, fjellsti, myrlendt, berg, kjerrevei, bratte partier, våte partier, flate partier