Det er senhøst og få soltimer da vi beregner en tur mellom oppgang og nedgang til Hustveitsåta. Men med noen optimistiske timer til grunn finner vi ut at vi skal rekke en dagstur til Hustveitsåta, der vi har vært flere ganger før. Ved basecamp Gohytta er det tett tåke, men vi håper på at den letter utover dagen. I tillegg tror vi kanskje at skyene ligger lavt og at vi kan kjøre over de om vi parkerer i Djuvsbotn, - 250 meter ovenpå.
Ved parkeringsplassen ser vi antydning til at skyene er tynne i håret, men vi er fortsatt under de, så haster i gang med å sanke høydemeter. Vi skal helt opp mot 1200 meter i dag, så har 600 meter å gå på.
Idet vi har fått på oss skoene, lysner hele botnen opp, og skyene forsvinner på noen få minutter. Vi er i skyggenes dal denne morgenen, men at skyene har lettet er vi lettet over. Da er det bare å ta fatt på vandringen. Stien er godt merket og går langs Svandalselva og bekkene ovenfor opp til Sømløkjenskaret (som noen kaller "Aksla").
Så langt holder vi oss over skyene, men i ryggen bølger den mot oss og hever seg 100 høydemeter i det vi kommer oss 200 meter høyere. Vi holder oss over skyene hele veien opp til enden av Svandalen og krysser nå over skaret til neste dal.
 |
| Sømløkjenskaret 806 moh og Tjuvanutane |
Forbi skaret ser vi nå ned til Øvra Svartavatnet, der skyene ennå ikke har fosset inn. Men utover Saudafjorden er det et hav av skydekke. Nå er vi ute av skyggesiden og skal i prinsippet ha sol nesten til topps.
 |
| Øvra Svartavatnet |
Vi forsetter litt videre og kommer i overkant av Øvrastølsvatnet. Der har skyene klart å flomme inn til vatnet, og bølger frem og tilbake. Fremdeles holder vi oss over skydekket og har begynt å få sol i fleisen.
Det er et nydelig stille vær her over skyene. Vi kommer oss raskt opp gjennom skaret og opp til Storavatnet 857 moh. Her krysser vi bekken i et idyllisk øyeblikk, og motivet fanges...
Det er en god strekning igjen til toppen. Nå over svaberg og opp små kneiker. Utsikten mot vest blir stadig bedre, og skyhavet stadig større. Mot vest er toppene lavere så skyene dekker fjellet helt ut til horisonten.
I skyggepartiene nærme toppunktet er bakken frossen, og i det spesielle lyset vi får i dag, kommer nye farger frem, og tjern og vanndammer får de klareste blåfarger.
 |
| Toppkollen, som kjennetegner såta og er synlig i mils avstand |
Vi når i dag toppen på 2,5 drøye timer, og er faktisk overrasket over å ha brukt så lang tid. Vi har dermed ikke all verdens tid ned igjen. Når vi tenker etter var vi overrasket over lengden sist også... Men vi rekker en god hjemmelaget hurtigmat før vi vender nesen tilbake. Der oppe kan vi skue helt til de høye toppene i
Kvinnherad:
Englafjell og
Ulvanosa er de eneste som vises nordover.
 |
| Hustveitsåta 1187 moh |
 |
| Englafjell og Ulvanosa i Kvinnherad |
Vi er litt spente på om skyene trekker seg oppover, og ser at skylaget er faretruende høyt når vi starter nedover. Vi må nok regne med å gå i skyene på vei hjem, tenker vi.
Nedover leker skyene seg i kveldslyset og bølger frem og tilbake i dalsøkkene. Men dagen vår reddes og vi holder oss over all skyene som trekker inn.
De gode nyhetene gjør at vi bestemmer oss for å gå over Tjuvanutane på returen. Det er en liten klyvetur opp fra Sømløkjenskaret. Vi kommer oss fort opp til den lille toppen, men velger å korte av tindevandringen når vi ser skydekket rett nedenfor.
 |
| Opp mot Tjuvanutane fra Sømløkjenskaret |
 |
| Tjuvanutane 858 moh |
Vi korter dermed av og går rett mot skitrekket og ned langs mastene på god sti ned til Djuvsbotn. Det er bare det siste kvarteret vi kommer inn i skylaget, og har dermed opplevd nesten alle soltimene dagen ga oss, under blå himmel.
 |
| "back to the shadows" |
Tid: 6t t/r
Distanse: 13 km t/r
Høydeforskjell: 835 m (1100 m totalt)
Terreng: Grusveg, kjerreveg, fjellsti, berg, kupert, bratte partier
