To ruter til Røyningsbu

Jeg forsøker å kartlegge stier i Skudenes-området for tiden, og er nå mest opptatt av alle stiene som fører til Røyningsbu. Det omfatter omtrent alle stier sør for Burmaveien. Skudenes fjellag har tatt ansvaret for alle disse, i alt 45 km.

I dag går jeg en rundløype, men den er ikke egnet som en. Det fikk jeg erfare når jeg & søn gikk her i adventstider etpar år tilbake. Jeg parkerer ved Libakken på Sandve hvor jeg skal ende opp i dag, men har startpunkt fra Risdal, som ikke har noe naturlig knutepunkt til Libakken. Dermed må jeg starte turen med å gå langs rv47. Det er noen hundre meter med gang og sykkelsti og deretter langs vei med høy fartsgrense. Ikke en gotur akkurat. Men etter 20 minutter og 2 km i trafikken er jeg fremme.

Risdal - Røyningsbu

Risdal, Skudenes

Risdal er på landet. Her er det småbruk, og sauer som beiter mellom steingardene. Vårstemningen er påfallende her hvor lammene akkurat har kommet seg på beina og spretter rundt sine foreldre. Blikkfanget mitt her nede er likevel formasjonene i steingardene. Her har jordeierene vær svært nøye på hvor grensa skal gå, og gjerdene slynger seg i hytt og pine. 

I Risdal er det kjerrevei opp mot marka, og lett å gå. På høydene kan man oppleve sau, som står der med tomt blikk og lurer på om jeg er en bonde med smågodt...

Legg til bildetekst

Etter 2 grinder flater stien ut, og etter å ha passert ei løe kommer skogen brått på. Ei grind til marka står der og lukkes omhyggelig bak meg. Rett inn i der kommer en kampestein brått på. Det er "Kjelsteinen", som står der kløyvd og såret i et forsøk på omsorgsfull oppmerksomhet.

Kjelsteinen

Videre er det heller ikke lenge til Risdalstemmen kommer brått i fleisen på meg og gir meg vannskrekk. I det hele kommer øyeblikkene og motivene brått på langs denne ruta, og gjør veien både sjarmerende og idyllisk. Men nå er det heller ikke langt til stikrysset ved Kvitamyr: Skudenes til høyre, Røyningsbu til venstre.

Jeg går til venstre og følger overkanten av Kvitamyr og 600 meter innover, med glimt av Røyningsbu på min høyre side. Neste stikryss er ved Presteveien, og ikke lenge etter kommer neste stikryss brått på, og leder meg de siste 300 meterene på fine plankebroer inn til fjellags- hytta.

Lenke til UT.no

Tid: ca. 45 - 60 min

Distanse: ca. 3 km

Terreng: Kjerrevei, skogssti, flatt

Vanskelighetsgrad: Enkel

På fine dager som dette er det folkerikt på Røyningsbu. Men jeg vil ha naturen for meg selv, og snur i solveggen. Jeg nullstiller gps og tar turen tilbake Nå til Li på Sandve:

Røyningsbu - Li

Egentlig burde denne turbeskrivelsen komme i motsatt retning, men siden jeg tok disse to rutene som en rundtur, starter jeg ved Røyningsbu.

Fra fjellagshytta holder jeg meg mot nordvest på Prestvevegen. Stien her er i litt åpnere landskap, og stiene går over berg, med nesten ingen fuktige partier. På venstre side er Rotavatnet, men skogen har vokst til, og det er vanskelig å få øye på. Naturopplevelsen blir derfor ganke ensidig denne veien, og skal man holde spenningen den første kilometeren må det være å lytte og lete etter huggorm, som er ganske aktiv på solrike dager som dette. For min del så jeg ikke ormen i dag, men hvisling i graset hørte jeg, evt inni hodet mitt.

Stidele  Sandve / Mjåvatn

Langs denne veien er det to stideler hvor det går an å gå mot Mjåvatn. Har man parkert ved Mjåvatnvegen kan disse være fine rundturer via Røyningsbu. I det andre stidelet tok jeg av motsatt vei, der det er skiltet mot Sandve. Her må man gå dersom man vil til Li eller Sandve.

Stien nedover mot Sandve er også noe ensidig. Det er en kjerrevei mellom trærne og lite sikt til annet. Men jeg fant et lite tjern der inne, og lette etter motiver. Til slutt fant jeg gress i kunstnerisk utførelse:

Veiviser fra Langemyr

Gjennom skogen er den gamle kjerreveien ganske fuktig, med store dammer, så det er lurt å holde seg til kantene, og ha hoppefoten klar. Det er en liten kilometer, før nytt landskap åpner seg og kjerreveien blir til grusvei. Jeg hadde nå kommet til Langemyr ovenfor Sandve. Herfra er det ca. 2 km med grusvei over myrene.

Langemyr

Langs veien er det nytt stidele til Sandve, og en mindre myr, før den bratte bakken ned til Li endelig ga havutsikt, og ringen var sluttet. 

Libakken

Sandve

Lenke til UT.no

Tid: ca. 1 time

Distanse: ca. 4 km

Terreng: Skogssti, kjerrevei, grusvei, flatt

Vanskelighetsgrad: Enkel, middels

Røyningsbu fra Li

Libakken

Det er mange stier som fører til Røyningsbu, i Skudemarka på Sør-Karmøy, men jeg har enda ikke gått alle. I dag tok goturlaget & søn en sti jeg ble nysgjerrig på, etter en nocture i november. Planen var å gå en rundtur fra Li / Sandve opp til Røyningsbu, og komme ned Risdalen. Jeg hadde tidligere håpet på nok snø til at det var mulig å gå ruta på ski, men 0-grader-været som dominerer i desember ga oss ikke skiforhold. Dermed kledde vi oss i de vanlige turskoene, klare for våte stier, igjen.

Langemyr

Gogutten var nysgjerrig på lengden, da det kriblet i "Minecraft"-fingrene hans, og jeg forberedte han på en litt lang tur, med fristelser som vafler på hytta og sjokolade i matboksen. Det funker alltid. Vi parkerte ved Libakken, og tok bena fatt. I starten fulgte vi stiene mot Sandvevarden, og helt opp til flatene ved Langemyr. Derfra gikk vi videre i nordlig retning gjennom en skog. Det er lett å finne stien, siden det både er skiltet, og har en gjerdeklyver. 

Jeg var overrasket over at det var såpass skog, siden jeg hadde forventet meg en myrete tur. Men her var det gode stier gjennom skogen, som satte bena i fart, og ikke hjernen.

Vinterlys

Finner du gogutten?

Etter en liten kilometer gjennom skogen, var vi kommet til stien som kalles Presteveien. Dette er den gamle leden mellom kirka i Skudeneshavn (Falnes) og Ferkingstad, men er for en vanlig skogssti å regne. Herfra gikk vi sørvest mens sola stadig stod lavt på himmelen og skapte et gult vinterlys over landskapet. 1 km på denne stien og vi kom frem til stidelet mot Skudeneshavn. Dit skulle vi ikke i dag, og fortsatte etpar hundre meter videre til vi så Røyningsvatnet og hytta  på nordsiden av vatnet. 

Flagget var heist på hytta, så vi våget oss de 500 meterene inn til hytta for å kjenne etter lukta av vafler. Hytta var åpen, og vi listet oss inn, og kjente snart stekelukt. Det var lapper på menyen i dag (!) Inne i stua møtte vi et trofast fjellag på vakt, og en familie fra nord som hadde tatt turen inn hit i dag. De kunne fortelle at hytta var åpen hver søndag hele året, mellom 11 og 14, med kaffeservering hver gang, og grøt på spesielle dager. Joachim registrerte sitt besøk på barnetabellen de har, og jeg skrev i hytteboka.

Juletre fra egen mark

Der satt vi en stund og preiket om skogvekst, truet lyng, og beite som sviktet i nyere tider. Lappene var fortreffelige, og jammen meg hadde de fått opp juletre fra egen mark inne i stua også. Det var godt å komme til Røyningsbu i dag...

Vi skulle hjem før solnedgang, så ved stengetid takket vi for oss og vente nesen hjem, denne gangen mot Risdal. Vi gikk tilbake til stidelet mot Skudeneshavn (Karmøymarsjen) og tok av mot Risdal, ved Kvitmyr. Det er tydelige stier og skilt, så lett å navigere seg gjennom marka her i sør.

Turen mot Risdal gikk gjennom lav skog og myrområder, og etter en kilometer på stien kom vi til Risdalstemmen, som var isbelagt i dag, og lå der pyntelig i kveldslys. Ikke lenge etter kom vi til åkerlapper, en grind, og en låve, som like godt kunne ha passet inn i en julesang...

Risdalstemmen

Fra åkrene i Risdalen var det gode traktorveier helt ned til hovedfartsåren nr.47. Herfra måtte vi gå en god kilometer på vei og en halv kilometer på gangsti, før vi var tilbake ved bilen i Libakken.

Dette var en fin runde, som passer godt til alle årstider.

Risdal

Solnedgang på Syre

Trykk på kartet for zoom

Tid: ca. 2-3 t t rundtur

Distanse: ca. 9 km rundtur

Vanskelighetsgrad: middels

Terreng: grusvei, skogssti, traktorveg, flatt

Stier til Røyningsbu